To måneder ut i forholdet fant han ut at han ikke var forelsket. Han hadde ikke sommerfugler i magen ved tanken på meg. Han var veldig glad i meg, og syntes jeg hadde alle de riktige kvalitetene. Det var ingenting han ikke likte. Det sa han i hvert fall. Sexen var topp for begge. Det var, kort sagt, ingenting som skulle tilsi at han ikke skulle være forelsket. Men han klarte liksom ikke å grave fram disse sommerfuglene i magen som han husket han hadde da han traff eksen sin for over 20 år tilbake. Han syntes selv det var veldig trist hvis ikke det skulle bli oss, og derfor fortsatte vi noen måneder til. Ingen av oss ønsket å gi opp for tidlig.
I denne perioden oppførte han seg helt som vanlig, like kjærlig og oppmerksom som han pleide. Så selv om vi begge var klar over problemet, hadde vi det veldig fint. Jeg valgte å lukke øynene og håpe at det kanskje ville ordne seg. Men en dag fant han ut at vi ikke kunne fortsette. At vi ikke kom noe videre, og at det var urettferdig overfor meg. Jeg ble knust. Det føltes bittert å måtte gi opp denne mannen som jeg følte på en slags merkelig måte at jeg var bundet til. Jeg følte vel rett og slett at jeg var kommet hjem.
Vi pratet mye om hva som kunne være årsaken til hans manglende forelskelse, om det var for tidlig etter bruddet hans, eller om det var et eller annet ved meg han ikke klarte å godta. Han kunne aldri sette fingeren på noe.
En litt mer enn bestevenn som man også tenner på — er ikke det et bra utgangspunkt for et forhold? Eller er det jeg som tar for lettvint på det? Er det fremdeles en mulighet for oss, eller er løpet kjørt?
Ditte
Svar: Det er uendelig trist å miste en man trodde var mannen i sitt liv. Det er ikke vanskelig å forstå at du ennå håper. Jeg er enig med deg i at en litt mer enn bestevenn som man tenner på, kan være et godt grunnlag for å videreutvikle et forhold. Men her er det hans mening som teller, ikke din eller min.
Det er godt mulig at dere innledet et forhold på et tidspunkt som lå for nær opp til bruddet. Jeg tror det er klokt å gi seg selv en ganske lang tenkepause i ensomhet etter et brudd. Kanskje trenger han tid til å sørge og ta inn over seg at kjærligheten tok slutt. Han har åpenbart vært betatt av eksen sin en gang. Du skriver ikke noe om årsaken til bruddet. Hvis han ikke var følelsesmessig ferdig med henne, var han vel ikke egentlig klar for et nytt forhold. Mange menn innleder nye forhold kort tid etter brudd, kanskje fordi de ikke orker å være alene særlig lenge.
Siden han fremdeles minnes hvor deilig det var å være forelsket, virker det som han lengter etter å få en slik opplevelse på nytt. Kanskje han mener at et skikkelig forhold bør starte med en forelskelse. At du mangler det lille ekstra som gjør at han ikke blir forelsket i deg, er altså svært betydningsfullt for ham. Det er mulig han ikke vil legge så stor vekt på dette når han får tenkt seg om, men det har du ingen garanti for.
Du har simpelthen ikke noe annet å gjøre enn å vente og se. Vær deg selv og opptre som en god venn, ikke som en kjæreste. Overlat til ham å ta kontakt, ikke vær sur eller fornærmet hvis han ikke ringer så ofte som du ønsker, vær blid og vennlig — og spør ham ikke ut om privatlivet hans. Du ødelegger bare for deg selv hvis han får en følelse av at du trenger deg på og ikke respekterer at dere ikke er kjærester lenger.
Jeg fraråder deg sterkt å forlange flere forklaringer på at det gikk som det gikk, å komme med kjærlighetserklæringer eller å bryte sammen i gråt hvis dere snakker om det som har vært. Det virker stikk mot sin hensikt. Prøv å gjenoppta livet slik det var før du traff ham. Ikke bare sitt og vent tålmodig. Gå ut med andre, hvis du får sjansen til det.
Det finnes en rekke eksempler på at to kan finne sammen igjen etter et brudd. Hvis dere to hadde det så strålende sammen, kan det hende det blir viktigere for ham enn sommerfuglene i magen når han får tenkt seg om. Jeg håper han forstår at et så godt forhold som deres er vel verdt å satse på.
Åsa Rytter Evensen
Samlivsrådgiver
asa@kk.no
