Spørsmål: De daglige tankene om min livssituasjon er slitsomme. Jeg er gift og har to barn. Problemet, som jeg ser det, er min mann. Det jeg må ta tak i er forholdet til barna, de har begynt å merke farens alkoholbruk. Jeg har prøvd å prate med ham om alkoholen, at han alltid vil drikke. Jeg blir bare avfeid, eller han blir sint. Det ender med at han drar av gårde, så han har vel en anelse selv om hvordan livet hans er. Min opplevelse er at jeg veldig ofte sitter igjen med en stor skuffelse. Han vil ikke besøke enkelte personer, og vi får sjelden besøk selv. Det er ofte lettere for ham å ta en tur på puben og være der en hel dag. Han kan gjøre det lørdag og søndag, gå bort om formiddagen og komme hjem ved 18-tiden. Barna og jeg er hjemme, og de spør ofte etter
pappa. Atferden ved drikkingen er ikke av den mest positive heller. Han kan bli aggressiv
mot barna, og mot meg er han bare negativ. Noe som ofte gjentar seg, er at han utleverer
sexlivet vårt når vi er ute blant venner. Legger ut om hva slags kone han har som ikke gidder noen ting. Men er det så rart når det stinker øl og fyll hele tiden? Han drikker etter jobb i bilen på vei hjem, om kvelden, natten og når vi skal besøke andre som bor et stykke unna. Da blir det til at jeg kjører bilen. Dette er galt, det skjønner jeg jo, så jeg nekter å sitte på i bilen når han drikker. Å holde telling på hvor mange dager etter hverandre han drikker, blir vanskelig. Det er lettere å huske de dagene som er «rene». Økonomisk er det en kamp fra måned til måned. Ikke bare bruker han penger til alkohol, men også til forskjellige pengespill. Følelsene jeg en gang hadde for ham, er døde. Vi prater sjelden
sammen, og når jeg spør om enkelte ting, svarer han ikke. Alt er et slit. Ikke legger han barna, ikke hjelper han til med lekser, ikke går han på foreldremøter og ikke er han med barna på stevner og kamper. Dette synes ungene er synd, de blir lei seg, men de tenker ikke så mye på det lenger. Jeg lever alene på et vis, og følger opp barna alene. Bør jeg bryte ut av ekteskapet? Kanskje jeg fortjener et annet og bedre liv? Jeg er 32 år og
burde ha mye igjen å oppleve. Jeg vil vel ikke leve resten av livet med mannen jeg lever med i dag? Håper på noen svar om min livssituasjon og veiledning for videre liv og hverdag.
Sliten og alene

Svar: Kom deg ut av ekteskapet før du blir enda mer sliten og oppgitt. Det er sjelden jeg råder kvinner til skilsmisse, men i ditt tilfelle er jeg ikke i tvil. Du er gift med en mann som synes alkoholen er viktigere enn deg og barna dine. Han oppfører seg hensynsløst og egoistisk mot deg og barna. Og du har ingen følelser igjen for ham. Du har virkelig ingen grunn til å dele en miserabel tilværelse med ham én dag lenger. Det er godt mulig han går helt nedenom hvis du forlater ham, men det er hans ansvar. Du har ingen forpliktelse til å bli hos ham for å holde ham flytende. Tvert imot, det at du er der og holder en viss orden, bare hjelper ham til å fortsette i den samme stilen. Går du, kan det hende han får en vekker og forstår hvor alvorlig situasjonen hans er. Det blir viktig for deg å avklare hvordan du skal greie deg økonomisk som alene mor. Hvis du er avhengig av ham økonomisk, bør du oppsøke sosialkontoret for å få vite hva slags støtte du kan få fra det
offentlige. Og hvis du ikke har jobb, bør du bør undersøke mulighetene du har for å få jobb eller kvalifisere deg til jobb. Jeg antar at du vil bli mindre sliten som alenemor i jobb enn du er med alle de bekymringene du nå møter hver eneste dag. Du kommer rett og slett til å få det mye bedre, tror jeg. Jeg tror heller ikke du skal bekymre deg for mye om hvordan barna vil reagere. Hvis de nå er berørt av farens alkoholforbruk, kan det hende de blir lettet over å slippe å leve med ham til daglig. Men barn er lojale mot de mest håpløse foreldre, og de er sikkert glad i sin far, selv om han langt fra er den ideelle pappa. Pass på
at du ikke snakker nedsettende eller negativt om ham. Ikke la barna bli delaktige i en eventuell maktkamp eller uhyggelige scener mellom dere. På den andre siden bør du heller
ikke tilsløre virkeligheten for dem. Hvis de spør om pappa drikker for mye eller hvorfor du går, får du svare ærlig på en måte som ikke sverter faren deres. Det kan bli vanskelig for dem å opprettholde respekten for faren hvis alkoholbruken hans fortsatt skal påvirke livet hans i en svært negativ retning. Om mannen din er nådd så langt i misbruket av alkohol
at han kan betegnes som alkoholiker, vet jeg ikke. Men han er i alle fall på god vei til å bli det.

Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no