Spørsmål: For et halvt år siden traff jeg en mann som har mange av de kvalitetene jeg ser etter. Jeg ble skilt for seks år siden, en opprivende skilsmisse som det tok noen år å komme over. Jeg har søkt en snill og ærlig mann som deler mine interesser faglig. Alt dette oppfyller han, og jeg ble svært forelsket da vi traff hverandre. Han er også pen, hyggelig og blid. Han er skilt to ganger, sist for tre år siden. Begge kvinnene han var gift med var utro, noe også jeg opplevde fra min eksmann.Kjæresten min var nokså lunken de første månedene av forholdet, også seksuelt. Vi har fått en del tid sammen i det siste og har kommet mye nærmere hverandre, og han sier han er glad i meg. Likevel har jeg følelsen av stadig å bli nedprioritert, mest i forhold til jobben hans. Det toppet seg da han kom hjem til meg i forbindelse med jobbreise. Han jobbet hele kvelden og fortsatte på samme måte til han dro neste morgen. Dette har gjentatt seg flere ganger. Vi bor cirka én time unna hverandre, men han kommer sjelden på besøk annet enn når han er her i jobbsammenheng. Han skjønner godt at jeg føler meg nedprioritert, men sier han hadde lagt reiseplanen før han traff meg. Han er helgepappa annenhver helg og prioriterer å være hjemme med ungene når de er der. Jeg har også en sønn. Etter at jeg stilte et ultimatum om at han måtte prioritere forholdet, foreslo han at vi fortsatte som venner. Han sier han egentlig ønsker å fortsette forholdet, men at det ikke er riktig å holde på meg når han ikke klarer å møte mine forventninger. For ham sa det ikke «pang» da han traff meg, for han frykter at forholdet ikke blir livsvarig. Han er veldig redd for å mislykkes igjen etter to skilsmisser. Jeg vil helst være kjæresten hans og på sikt flytte sammen med ham. Vi har også funnet en fin form for samvær når barna er samlet. Jeg kan ikke slutte å tenke at han har drevet de andre kvinnene til utroskap på grunn av sine arbeidsvaner. Jeg vil ha ham, men kan jeg bære over med å bli nedprioritert i perioder? Jeg tror at han også vil ha meg, men han vil samtidig ha frihet til å gjøre sine prioriteringer med hensyn til tidsbruk. UsikkerSvar: Du har kun kjent ham i et halvt år, og han er virkelig et brent barn. Du kan ikke vente at han er klar til å forplikte seg i et nytt forhold etter så kort tid. Heller ikke kan du vente at han er klar til å snu opp ned på sine vaner for å tilfredsstille deg. Det er altfor tidlig. Han vil antakelig være veldig sikker på at han ikke blir sviktet igjen før han binder seg på nytt. Skal du ha et håp om et liv med denne mannen, må du være mer tålmodig. Du kan gjerne stille krav, men det vil ikke være særlig klokt av deg. Trolig vil krav bare forsterke hans følelse av ikke å strekke til. Sannsynligvis vil han finne ut at dere ikke passer sammen. Og kanskje dere ikke gjør det. Hvis du ikke tåler at han jobber mye i perioder, er ikke dette mannen for deg. Du skal ikke se bort fra at han liker jobben sin og ønsker å yte sitt beste. Du skal heller ikke se bort fra at kravene til ham er store, og at han kanskje risikerer å miste jobben eller miste ansvar hvis han ikke følger opp. Det er heller ikke sikkert han vil prioritere annerledes hvis han finner ut at det er deg han vil ha. Det er et privilegium å leve sammen med en person som trives med jobben sin, og som kommer glad og fornøyd hjem etter å ha gjort en god innsats. Men skal man leve sammen med en arbeidsom partner, må man selv kunne fylle tiden med meningsfylte aktiviteter. Du har truffet en mann som har vært ærlig mot deg, og som ikke har lovet mer enn han kan holde. Hvis du kan tåle å ta ham som han er nå og vente, så er muligheten der for at han vil bli mer og mer glad i deg. Det har du imidlertid ingen garanti for. Du må våge å satse selv om du risikerer å tape. Jeg tror denne mannen trenger å føle seg akseptert som han er, med sine gode sider og uvaner. Antakelig vil det ta temmelig lang tid før han er klar for et samboerskap. Hvordan du skal gripe situasjonen an, avhenger av hva som er viktigst for deg. Hvis du har problemer med å godta hans forutsetninger, hvis du blir sur og stadig føler trang til å konfrontere ham med hans manglende prioritering av deg, tror jeg du bør avslutte forholdet. Hvis du føler at du gir mest og får lite tilbake, er det noe som ikke stemmer. Hvis du ikke kan leve med en mann som i perioder er oppslukt av jobben sin, bør du finne en annen.Åsa Rytter EvensenSamlivsrådgiverasa@kk.no