Spørsmål: Jeg er en dame i 40-årene som er gift med en ti år eldre mann. Vi har holdt sammen i ti år nå og er veldig glad i hverandre. Det kjennes som det er ekte kjærlighet fra begge parter, og jeg synes jeg har vært utrolig heldig med valg av min andre ektemann. Vi har begge vært gift før og har begge store barn. De første årene var alt bare fryd, og han var mye mer oppmerksom mot meg enn han er nå. Dette var særlig hvis jeg var trist for noe som kunne ha med misforståelser i forholdet vårt å gjøre. Da insisterte han alltid på at vi skulle prate om det som hadde oppstått, og at vi måtte finne en løsning på det. Jeg var så glad for at jeg hadde en åpen mann som var villig til å komme til bunns i misforståelser. De siste tre årene har han ikke hatt så mye interesse for sex. Han har sjeldnere lyst enn meg, og det er så fryktelig sårende for meg når jeg blir avvist. Det er mest på kveldene jeg har behov for erotisk utfoldelse, men han liker best bare å kose på armen. Det er jo skikkelig koselig, det også, men… Jeg føler at jeg ikke er attraktiv nok, og jeg har rett og slett masse behov. Han sier at det ikke har noe med utseendet mitt å gjøre, men det er vanskelig ikke å tenke at «bare jeg hadde vært litt slankere og mer sexy», så ville han hatt mer lyst. Når jeg blir avvist ved leggetid, blir jeg så såret at jeg ikke får sove. En gang var det så ille at jeg sto opp og drakk meg full for å døyve den smerten jeg følte. Han har flere unnskyldninger, blant annet at han har så mye å tenke på, at han er for trøtt osv. Dette er et stort problem vi har. Han sier det er lettere på morgenen for ham, men da blir det vanskelig å komme i gang med forpliktelser for meg. Det blir litt håpløst å måtte våkne klokken fem for å rekke å bli ferdig, og det er heller ikke særlig ok å måtte forte seg. Han sier selv at det er normalt ikke å være så opptatt av sex når han er over 50. Da blir det håpløst for meg å tenke på at den delen av samlivet blir så avstumpet for meg i årene som kommer. Det virker som han har slått seg til ro med at det er alderen. Han har foreslått at vi kanskje kan ha selskap med en ekstra mann, og det tenner ham veldig. Tanken kan til tider også tenne meg, men det blir sårt å tenke på at vi ikke fikser det alene i framtiden. Noen ganger føler jeg et stikk av sjalusi når jeg tenker på at han var sammen med temmelig tynne unge jenter før vi traff hverandre. Noen var nesten 20 år yngre enn ham, og jeg tenker at det kanskje er dem han egentlig liker best. Hvordan kan jeg/vi takle dette i årene framover?
Marit
Svar: Prisen for å gifte seg med en mann som er såpass mye eldre, kan være det du opplever, at den seksuelle interessen hans dabber av. Det er neppe noen trøst for deg nå, men du kan også komme til å ha en langt lavere sexlyst etter overgangsalderen. Det er mange år igjen for deg, så jeg kan vel forstå at du synes det er vanskelig og sårt at du ofte blir avvist. Dessverre er det ofte slik at det som kan oppfattes som et seksualpress, reduserer interessen ytterligere. I og med at en mann må ha lyst for
å fungere seksuelt, tror jeg du takler forskjellen mellom dere best ved å forsøke å tilpasse deg hans ønsker. Det kan virke urettferdig sett fra et likestillingssynspunkt, men denne ideologien kan ikke forandre på mannens naturlige forutsetninger når det gjelder sex. Med alderen blir mange menn svært følsomme for stemningene rundt det seksuelle møtet, og er det noe som skurrer for dem, blir lysten, og dermed reisningen borte. Er det mulig for dere å tilbringe late og trivelige lørdags- og søndagsmorgener i senga med et tidlig seksuelt møte, kanskje en lur etterpå og så kaffe og morgenavisene? Jeg forstår at denne formen for samliv kanskje blir litt for forutsigbar og kjedelig for deg som er en frigjort kvinne, men det er vel bedre med noe samliv enn ingenting. Å vedlikeholde sexlivet, om enn i en annen form enn den du helst vil ha, bidrar til å vedlikeholde den totale kontakten mellom dere. Inviterer dere en tredjemann inn i forholdet, vet dere ikke hvilke konsekvenser det vil ha for følelseslivet deres. Dere tar utvilsomt en sjanse der mulighetene for et negativt utfall absolutt er til stede. Det er klokt av deg å avvise dette forslaget, selv om det kan synes fristende. Jeg oppfatter at du kan tenke at du ikke lenger er så seksuelt fristende for mannen din siden du kjenner hans fortid med lekre, unge kvinner. Den tankegangen synes jeg du skal forsøke å kvitte deg med. Mannen din giftet seg med deg, ikke med en ungjente. Du sier at dere er veldig glad i hverandre og er samstemte i nesten alt. Det betyr langt mer i lengden enn en veldreid figur. Modne menn ønsker en partner de mentalt er på bølgelengde med, og det blir de aldri med langt yngre kvinner. Selvfølgelig gleder de seg over synet av en vakker ungjente, de ville ikke være normale ellers. Vi mer modne kvinner skal unne dem den gleden uten å oppfatte det som en trussel hvis vi ellers har det bra sammen.
Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no
