Spørsmål: Jeg er en kvinne på 39 år som er gift for andre gang. Vi har vært gift i to år, og jeg hadde med meg to barn fra forrige ekteskap. Snart får jeg barn nummer tre. Jeg har et problem, eller rettere sagt, problemet er mest min manns. Han er snill og kjekk, men jeg tror han er sjalu på min fortid. Han har to korte forhold bak seg, men ingen egne barn. Mitt første ekteskap fungerte ikke fordi min mann hadde et svært vanskelig temperament, som gikk ut over meg og barna. Men så til sakens kjerne. Min første mann hadde et barn fra før, og dette barnet bodde hos oss i mange år. Jeg har et veldig nært forhold til barnet, og da ekteskapet vårt gikk i oppløsning, fortsatte dette barnet, som var i tenårene, å komme på besøk til meg. Min nye mann sa ingenting, men jeg la merke til at han oppførte seg stivt og bundet når stebarnet mitt var i nærheten. Dessverre havnet dette barnet på kjøret med piller. Under besøkene hos meg var det mest å fly ute, ofte til langt på natt, eller ikke returnere i det hele tatt. Jeg satt og ventet og forsvarte mitt stebarn både overfor moren og faren. Jeg ville vel tro at det ikke eksisterte noe problem, og at barnet ønsket å besøke meg, noe som vel ikke var helt reelt.
Til slutt grep barnevernet inn, og det ble et opplegg med familieterapi og avvenning. Dette førte til at mitt stebarn ble en glad og fornøyd person. For nesten tre år siden flyttet vi til et annet sted, cirka fem mil fra der mitt stebarn, som nå er vel 20 år, bor for seg selv. Vedkommende har vært på besøk hos oss tre ganger og har hver gang oppført seg bra. Mine barn gleder seg over besøkene, men mannen min blir sur. Han kan ikke forstå at mitt stebarn skal komme på besøk til oss. Jeg har forsøkt å forklare at det betyr noe for barna at de kan ha kontakt, men jeg synes mannen min oppfører seg stivt, bundet og litt mutt, ja rent ut sagt uhøflig. Jeg har spurt min mor, og hun sier jeg er overfølsom, og at mitt stebarn ikke behøver å oppfatte dette som ubehagelig. Men det gjør jeg. Jeg blir på vakt overfor min mann, for hva han sier og hvordan han svarer. Mannen min er snill. Han bryr seg om mine barn, tar dem med på fritidsaktiviteter, henter og kjører. Vi har andre barn på overnatting, han lager ting til dem og setter dem i gang med sysler, så han bryr seg virkelig på en god måte. Han er nesten aldri sint, men har et rolig gemytt. Likevel ser jeg dette som en feil ved ham. Jeg vil gjerne høre din mening om min situasjon. Er jeg overfølsom? Hvordan skal jeg gripe dette an?
Skytte

Svar: Først og fremst vil jeg si deg at du må ha vært, og fortsatt er, en viktig person i ditt stebarns liv, så hold for all del hjemmet ditt åpent. Denne personen er, som du sier, halvsøsken til dine barn, og ikke noe er bedre enn at det er god kontakt i familien. Dere representerer kontinuiteten i denne personens liv. Vedkommende er sikker på at du ikke svikter. Du står for en trygghet som er uvurderlig. Når dette er sagt, er det slett ikke umulig at du er noe følsom for din nye manns atferd. Ditt stebarn fortsetter jo å komme på besøk. Det kan bety at vedkommende ikke oppfatter din manns oppførsel som negativ, eller velger å overse oppførselen fordi din nye mann tross alt ikke er så viktig, og for at dere andre skaper en hyggelig nok stemning under besøket. Slik du beskriver din nye mann, har han så mange gode egenskaper i forhold til dine og andres barn at du bør overveie å overse denne «feilen» ved ham hvis han ikke greier å oppføre seg på en måte som du finner naturlig. Det behøver ikke hindre deg i å appellere til alle gode sider ved ham før neste besøk. Du kan for eksempel starte med å rose ham for måten han behandler dine barn på, og takke for at han bidrar til at hjemmet deres er et trivelig sted for deres venner. Så kan du jo forklare at det er viktig for en person som nå nesten er voksen, og som har opplevd flere brudd i livet, å ha kontakt med mennesker som er glad i vedkommende og er til å stole på. Du kan understreke at stebarnet har kommet seg helskinnet gjennom en farlig og vanskelig periode og trenger støtte og oppmuntring
videre. Jeg tror det vil være uklokt å kritisere mannen din for måten han er på, særlig i lys av at du muligens tolker ham svært negativt. Kritikk fører ofte bare til at den kritiserte forsvarer seg eller går i skyttergraven. Det må være av den største betydning for deg nå at du bevarer et godt forhold til din nye mann. Det gjør du blant annet ved å vise at du verdsetter alt det bra han gjør for dere, og ved å la ham forstå at han er en særdeles viktig person i livet ditt. Du kan ha rett i at din nye mann kan være litt sjalu på fortiden.
Muligens tenker han at stebarnet får for mye oppmerksomhet. Eller kanskje tenker han at stebarnet ikke har noe med deg å gjøre lenger, og at du ikke har noen forpliktelser overfor vedkommende. Denne tankegangen blir feil, i og med at hovedpoenget er at du er glad i denne personen, som også er halvsøsken til dine barn. Jeg håper mannen din kan forstå dette og etter hvert bli like hyggelig som han er overfor dine biologiske barn og deres venner.

Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no