Helga Hjetland går til kjernen når hun sier: «Vi kan ikke være bekjent av at de som jobber i kvinnedominerte yrker tjener dårligere enn mannfolk med like lang utdanning. At du skal tjene bedre på å reparere rør og ordne kloakken enn å lære barn i en barnehage om livet og naturen.» Etter en hel generasjons kamp for likelønn er vi fortsatt her. De typiske kvinneyrkene blir grovt undervurdert lønnsmessig. Så hva nå?
Likelønnskommisjonens leder Anne Enger er en eks-politiker som vet hva hun driver med. Tre milliarder for å løfte kvinnelønnen, krever hun og kommisjonen. Med et så radikalt utspill går hun gjennom murene. Men forslaget koster så det vil svi for staten og arbeidsgiver, og det er langt fram. Det viktigste hun har oppnådd, er derfor at temaet er et av de heteste denne våren. Ingen kommer utenom kvinner og lønn.
Men det er også tid for å tenke helt nytt om vi skal få gitt lærere og sykepleiere lønn som står i forhold til innsats og kompetanse. Det kan rett og slett være slik at vi må slutte å snakke om kvinneyrker.
Helse, omsorg og velferd er helt grunnleggende for at samfunnet skal gå rundt. Tenk bare på de stadig eldre gamle som står i kø for å få den hjelpen de trenger. Den store eldrebølgen er snart en realitet, og den blir en sjokkbølge. Politikerne vet det, for hvert år står tallene i nasjonalbudsjettet. Forskerne vet det, for de har tunge dokumenter som framskriver befolkningens behov.
Sykepleierne kjenner det allerede på kroppen, for de har flere og flere med Alzheimer å ta hånd om – pasienter som krever svært mye. Men fortsatt snakker vi om helsesektoren som trøste-og-bærejobbene. Hva om vi i stedet sier at helse og omsorg er framtidens store vekstnæring?
Eldrebølgen i Norge og Europa kan bety krise – eller en ny visjon, der omsorg blir det store satsingsfeltet over landegrensene. Kaller vi det vekstnæringer, endres også hele perspektivet på forventninger om lønn. Vi kommer ut av «kvinneklemma» som har virket så kvelende. Kvinner og menn innen helse og omsorg representerer en av de aller viktigste ressursene vi har for å takle framtidens behov i alle moderne vestlige samfunn. Det fordrer store tanker, sterkere grep, satsing på kunnskap og anstendig betaling.
Framtidens behov medfører også en stor rolle til lærerne, som skal gi barn og ungdom innsikt, inspirasjon og kompetanse til å gå løs på oppgavene. Derfor har Helga Hjetland i mange år, og med rette, kjempet for lærernes lønn. Nå åpner hun samtidig for mer prestasjonsorientert lønn, det er bra! Konkurranse er sunt hvis vi skal få de beste lærerne.
Det er ikke opplagt at tre milliarder til omsorgsyrkene er det beste, i alle fall ikke det eneste, svaret. Temaet er så komplisert og sammensatt at vi må ha tiltak over hele registeret. Jeg er sikker på at mer penger må på bordet under vårens lønnsoppgjør, men like viktig er det å endre måten vi tenker på og organiserer oss. Vi kommer ikke
utenom at bedriftenes holdninger er alfa og omega hvis kvinner skal få den lønnen de fortjener.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
