Peder Kjøs

Få fart på desembersexen!

Samlivsekspert Peder Kjøs svarte leserne i nettmøte fredag kl. 13-15.

Få fart på desembersexen!
Publisert
Sist oppdatert
Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på kk.no. I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet. Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre! Peders faste spalte her på kk.noLes saker Peder har skrevet:Kvinner som lurer mennDisse har best sexHer er tabu-orgasmen Nettmøtet er nå avsluttet.

Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

kjønnsvorter, innsendt av singelDato: 01.02.2013 / kl.13:0002.12.2009 / kWednesday. 17:25Hvordan tenker menn om kjønnsvorter? Jeg har fått det, og får dem ikke bort. Gynekologen sier at "det er så vanlig", men jeg har ikke turt å være sammen med noen etter at jeg oppdaget dem. Når bør jeg fortelle om det til en ny mann, og hvordan? Hvordan kan jeg regne med at han vil reagere? Jeg håper du kan svare, selv om det ikke er et spørsmål om foreldrerollen. Det er pinlig og kan føles veldig uromantisk at en slik ting som sykdom skal komme inn i bildet når du treffer en mann. Man vil jo helst at alt skal være enkelt, rent og pent. Dessverre må jeg nok råde deg til å fortelle dette tidlig, slik at han kan unngå smittefare.Gynekologen din har rett i at dette er vanlig og ganske udramatisk - de fleste menn som er over sin aller første ungdom vil forstå at dette er slikt som skjer. En mann må takle såpass ;)Nå er jeg gravid, innsendt av Ikke verpesjukDato: 01.02.2013 / kl.13:0003.12.2009 / kThursday. 08:39Hei.Etter noen måneders prøving ble jeg gravid. Min kjære er veldig glad for dette. Men jeg føler meg så rar i hele greia. Det er en helt ny og ukjent situasjon, og jeg har ikke kommet lenger enn til 6-7 uke. Er det uvanlig at jeg ikke føler noen varme og koselige følelser for det som er i magen enda? Ligger liksom ikke på kvelden og stryker meg på magen slik jeg vet enkelte gjør omtrent i det de blir gravide. Jeg har følt meg kvalm(ja sikkert svangerskapskvalme), og litt som i en rar paralell verden for å sette det på spissen.Jeg passer selvsagt på å ikke innta noe jeg ikke skal, jeg spiser folinsyre og omega 3, for jeg vil jo ikke at fosteret skal ta noen skade. Men... hva med følelsene da? Jeg er redd jeg ikke blir glad i det som er i magen min. Føler meg bare rar altså.Må si at til tider føler jeg meg deppa på grunn av situasjoner som gjelder foreldrene mine og et par andre slektninger. Historien er lang der, så jeg skal ikke begynne for mye på den. Men jeg er redd for at mine tidvise deppa følelser skal være til hinder for min morsfølelse. Jeg har flere ganger tenkt på å snakke med en psykolog. Men en psykolog greier ikke å endre det faktum at mine foreldre(og da spesielt min mor) er deprimert. Hun har vært det siden jeg var barn, og jeg har litt for stor empati. Det er hun som må gjøre endringer i livet sitt for å få det bedre. Jeg kan ikke leve livet for henne selv om jeg har prøvd å hjelpe henne siden jeg var bitteliten. Jeg blir deppa når mennesker rundt meg ikke har det godt. Og når mamma driver og sier til tider at hun ikke har lyst til å leve... ja det blir bare for mye. Og hvordan skal en psykolog hjelpe meg med det faktum at hun er slik?Dette ble kanskje litt rotete fremstilt, men jeg bare utrykte tankene mine direkte her og de er ganske rotete i seg selv for tiden.Håper du kan rekke å svare meg. Tusen takk. Det er normalt å oppleve graviditet og det å skulle bli foreldre som overveldende og fremmed i begynnelsen. Det trenger altså ikke å være så farlig om du ikke føler noen stor morsfølelse ennå. En depresjon som den du beskriver at du har i perioder kan være utfordrende når man er forelder. Da må man jo holde fokus på barnet og ta seg av og møte det på en jevn og god måte, selv om man selv er sliten eller deprimert. Du vet jo fra forholdet til din egen mor at dette kan være vanskelig, og det er vel en gjentakelse av dette mor-barn-mønsteret du er redd for. En psykolog kan ikke hjelpe deg med at moren din er slik, men hun kan hjelpe deg med å finne måter å unngå å videreføre det du har opplevd i din egen familie. En psykolog kan hjelpe deg med å få fram dine beste sider som mor, samtidig som du får hjelp til å kontrollere det som kan hindre deg. Veldig mange har det sånn som deg, og er strålende foreldre for barna sine!Skal, skal ikke.., innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0003.12.2009 / kThursday. 13:20Jeg har vært i et stabilt forhold i ca 1,5 år nå(bor hver for oss). Kjæresten er en flott gutt, med svært mange gode og viktige egenskaper. Jeg har i det siste begynt å tenke mer langsiktig, tenke på hvilke egenskaper jeg ønsker å vektlegge hos min framtidige ektemann. Jeg er ung(tidlig tyve), men jeg vet at visse egenskaper er viktigere for meg enn andre. Disse egenskapene har ikke min nåværende kjæreste, og ikke er det noe som kommer til å forandre seg heller. Det er ingenting han kan "vokse på seg". Det er så vondt å innse det, og jeg vet egentlig hva jeg må gjøre, det må vel ende med et brudd... Jeg elsker ham, men jeg vet samtidig at jeg ikke blir noe mindre glad i ham dersom jeg venter og utsetter det. Det vil bare bli værre å gjøre det da. Timingen kunne ikke vært mer elendig, i tillegg til at et annet lite problem dukket opp nylig. For ikke så lenge siden fant jeg ut at min beste kompis, ønsker mer av meg enn bare en venn. Dette vet min nåværende kjæreste om, og jeg er redd for at(ved brudd) han vil tro at dette er fordi jeg enten har gjort noe med min venn, eller at jeg ønsker å "gå over" til ham. Dette stemmer jo selvfølgelig ikke, men jeg vet han vil tenke slik. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ende det hele, hva jeg skal si, når jeg skal si det osv. Er jeg en løgner dersom jeg venter til etter jul? Det kommer til å bli ekstremt vondt for oss begge. Han ser på meg som en person han ønsker å ha i livet sitt i lang tid. For ham vil dette komme som et sjokk. Jeg vil ham på ingen måte vondt, men det mangler jo noe.Er det en noe pen måte å ende dette på? Går det an å forberede ham mer på dette? Hva om jeg gjør feil i dette? Jeg vet egentlig ikke hva jeg lurer på, alt er bare rot. Håper du klarer å finne noe fornuftig ut av dette, muligens gi noen tips. Mvh megNoen ganger er det bedre å krype i det enn å hoppe i det. Jeg synes ikke du er en løgner om du venter til over jul. Ta den tiden du trenger, men prøv å ikke bli sittende fast for lenge i en situasjon du ikke trives med. Det er bedre for både ham og deg at du bryter når du føler at det ikke kan bli dere på sikt. Det er jo en ærlig sak å finne ut dette og ta følgene av det... Når det gjelder en ny kjæreste kan du selvfølgelig pålegge deg selv en slags "karantene", men dette kan fort bli litt rart og unaturlig. Kanskje det er like godt å bare forklare at du har følt deg tiltrukket av den andre en tid, men at du ikke har "gjort noe galt"? hjelp..., innsendt av feliciaDato: 01.02.2013 / kl.13:0003.12.2009 / kThursday. 17:11Hei!Vi har en sønn på 2 år og har ikke noen spesielle problemer med han:) føler "oppdragelsen" går greit, syns ikke man kan kalle det oppdragelse når de er så små.Derimot har vi et vennepar som vi av og til blir litt "frustrert" over. De har ei pie på samme alder og krever MYE av henne hele tiden + at de har div metoder for å få hun til å gjøre som DE vil. FEKS så skulle de spise kake til oss etter en bursdag og hun tok fingeren bort til kaka før alt var satt på bordet, da slo de henne over handa. Både jeg og mannen min reagerte sterkt på dette, og var usikker på hvordan vi skulle hådtere situasjonen. Hadde det vært vår sønn så hadde vi tatt handa bort sagt at han måtte vente, ALDRI gjort sånN. jeg fikk helt vondt inni meg. Ved flere anledninger så har de sagt at hun har begynt bite bla og da sier de at de biter henne tilbake. (???) + at vår sønn alltid har vært krevende med søvn, han sliter enda veldig i perioder så har de sagt i en spøkefull tone: "han skulle hatt juling han der". vet liksom ikke hvordan jeg skal tolke det om du skjønner, mener de noe med det, er det noe DE praktiserer osv?MÅ bare legge til at de er pinsevenner og sikkert blitt oppdratt sånn selv, men jeg liker ikke det jeg ser. men for all del ungene leker kejmpe godt isammen og vi har også maneg koselige stunder ialgså det jeg egentlig lurer påOi, oi, dette er ikke bra. Å slå barn på den måten er ikke bare svært uheldig, det er også ulovlig. Det er fryktelig vanskelig å ta opp noe slikt med venner, men for barnets skyld hadde det nok vært veldig bra om dere kunne ta en prat om dette. Vis gjerne at dere forstår at det kan være vanskelig å sette grenser og oppdra barn, men at det å slå er en svært dårlig løsning. Hvis dere faktisk blir redde for at barna blir slått jevnlig, går det an å ringe Barnevernet og drøfte saken anonymt. Da vil dere kunne få gode råd om hvordan dere (og kanskje Barnevernet) kan gå fram.Etter tørken..., innsendt av ZestDato: 01.02.2013 / kl.13:0003.12.2009 / kThursday. 19:18Hvordan komme igang igjen etter en lang avholdsperiode - med samme mann - av ulike årsaker? Vil vil vil, men "tør" ikkeDet kommer helt an på hva som var årsaken til tørken! Hvis han ikke "tør", er det kanskje nødvendig å finne ut av hva denne redselen handler om. Uansett hva problemet er, er mitt generelle råd å snakke så åpent dere kan om det.Hjelp!, innsendt av Lille pyDato: 01.02.2013 / kl.13:0003.12.2009 / kThursday. 20:00Hei! Samboeren min og jeg har vært sammen i snart 9 år og sexen har dabbet av de siste årene. Har kanskje sex 1 gang hver annen mnd. Ellers har vi det kjempebra sammen. Jeg har ikke mye sexlyst lenger. Lurer på om dette kan være p-piller (Yasmin), men er redusert sexlyst som følge av p- pillebruk noe som kan komme med årene? Vurderer å slutte på de.P-piller kan absolutt redusere sexlysten. Snakk gjerne med legen din om dette, så kan du sikkert prøve et annet merke. Det er heller ikke så uvanlig at sexlysten avtar med årene i et forhold, særlig hvis hverdagen er travel, rutinepreget og ikke gir deg så mye glede, eller hvis dere har sunket litt for dypt ned i sofaen etter hvert. Trening, sunn mat og det å holde på med noe inspirerende og givende gir også mer sexlyst. Når dere ellers har det bra sammen har dere et godt utgangspunkt for å nærme dere hverandre igjen også seksuelt. Se om dere finner tilbake til den gnisten dere hadde før!Rutine, innsendt av FlickaDato: 01.02.2013 / kl.13:0003.12.2009 / kThursday. 21:20Hvordan kan jeg hindre at sexen blir for mye rutine? Godt spørsmål, og med et enkelt svar: gjør det som faller deg inn! Les på nettet, i bøker, blader og andre steder, snakk med venner og venninner, og se om du får noen gode ideer du kan tenke deg å prøve ut. Du trenger ikke nødvendigvis å gjøre noe veldig spesielt eller rart. Små variasjoner over kjente temaer kan fungere kjempebra. Spør også partneren din om han har ideer, fantasier eller ønsker som dere ikke har gjort noe med.gi meg mer enn en !!, innsendt av SusiDato: 01.02.2013 / kl.13:0003.12.2009 / kThursday. 21:42HeisannJeg driver å sysler med en gutt, og det har jeg gjort i snart 6mnd. Vi har det kjempe flott sammen og bra sex, men det foreligger ett problem. Han er en som liksom gir seg etter en runde, mens jeg som oftest er klar for flere! Jeg får følelsen av at han da "har fått sitt"... jeg har ikke lyst å spørre han direkte, noen tips om hvordan jeg kan få han med på flere runder uten å virke desperat, tafsete og masete?De fleste menn vil ha problemer med å få til en runde til like etter at de har hatt orgasme. De enkleste løsningene er å enten legge inn en pause, eller at din orgasme får førstepriortet. Han kan for eksempel gi deg oralsex før (eller etter) at dere har hatt samleie, eller dere kan ha sex og så ta en pause, for eksempel med en lang prat, en dusj eller noe annet hyggelig, og så ha sex en gang til etter dette. En ekte gentleman gir seg ikke når han har "fått sitt", men sørger for at partneren blir mest mulig fornøyd - med alle midler. Oralsex, vibrator, at han onanerer deg, en krem som minsker hans følsomhet - alt er lov.HAN vil ikke...., innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0003.12.2009 / kThursday. 21:48Hei, Jeg har et spørsmål, min mann er den som IKKE vil ha sex.... HJELP!! Jeg føler at dette er helt feil.... Det skal jo være "jeg som ikke vil"... Dette er et stort tema - Når jeg tar det opp - ulike settinger, - ender det alltid med at "vi må ta oss sammen"..Vi har det hektisk, jobb, barn..osv.. Men jeg orker ikke et helt liv UTEN sex!! Seriøs henvendelse fra meg - som ønsker at dette skal vare livet ut....Det er slett ikke så uvanlig som myten sier at det er mannen som ikke vil eller orker. Stress og mangel på søvn kan ha stor innvirkning på potensen. Og her er det nok ikke nok å "ta seg sammen". Kanskje dere må se nærmere på hele livssituasjonen. Jobber dere for mye? Har dere mulighet til å bruke mer tid og krefter på hverandre? Veldig mange par opplever selvfølgelig at det er vanskelig når barna er små, og at det blir bedre når de vokser til, men det kan uansett være lurt å vurdere hvilke muligheter dere har til å få et litt mer behagelig liv. Utbrent,vil ikke..eller?, innsendt av MariDato: 01.02.2013 / kl.13:0004.12.2009 / kFriday. 09:21Hei!Vi har vært sammen i nærmere 6 år nå, og det er oss, liksom. Ikke noe tvil der.Problemet er at han er på randen til å bli utbrent pga stort arbeidspress. Han skal slutte i jobben til sommeren, men trenger å holde ut resten av tiden for å fullføre et spesialiseringsprogram. Den siste tiden har vi hatt sex svært sjelden, kanskje to ganger i måneden, og han sier selv at han ikke har energi/overskudd eller noe som helst å gi (han er ikke ute med kompiser o.l., han sitter inne hele tiden utenom jobb). Lite sex i perioder er ok for meg, men føler meg råtten når jeg fikser meg selv etter at han har gått om morgenen. Er det vanlig å reagere på måten han gjør når man er på randen av å være utbrent? Bør jeg bare vente på forandringen som kommer om 6 mnd, eller "trenger" han det egentlig slik at jeg bør bite i meg at det er jeg som tar initiativet oftest?Ja, stress kan ha veldig stor innvirkning på lysten (og evnen) til å ha sex, både for kvinner og menn. Det er også svært lite motiverende å være i en slitsom jobb som han bare skal "holde ut" en stund til, og som han kanskje ikke trives så godt i. Jeg synes ikke du har noen grunn til å føle deg råtten når du "fikser deg selv" - jeg antar da at du mener at du onanerer. Det er naturlig for både kvinner og menn å onanere så ofte de vil, enten de er i forhold eller ikke, og uten at dette er noen form for utroskap eller illojalitet. Hvis dette gjør det lettere for deg å komme gjennom denne litt treige fasen, må vel det bare være bra...?usikker, innsendt av anonymDato: 01.02.2013 / kl.13:0004.12.2009 / kFriday. 09:39Har møtt en gutt i rundt 3 måneder nå. Han har ganske travle hverdager så vi sees ikke så ofte som jeg skulle ønske, og jeg føler dermed at vi er et godt stykke unna et fast forhold, selv om jeg liker han veldig godt. Av denne grunnen er jeg litt usikker på hvor interessert han faktisk er og hvor han vil at dette skal gå, men er usikker på om jeg kan spørre han direkte om det. Noen tips?Tja, tre måneder er ikke så lenge, så det er langt fra sikkert at han er klar for å gi deg et ordentlig svar ennå. Jeg vil anbefale at du ikke spør ham direkte, men heller bare forteller ham hvordan du selv føler. Du kan si nøyaktig det du skriver - at du liker ham, men ikke helt føler at dere er helt etablert. Så blir det jo spennende å se hva han har å si!Lykke til!Abort, innsendt av fortviletDato: 01.02.2013 / kl.13:0004.12.2009 / kFriday. 13:47Heisann! Valgte og ta abort for et halvt års tid siden, dette var et valg vi begge stod for, men til tider føler jeg meg veldig skyldig, er det normalt? Dette går jo også utover sexlivet, har lite lyst, gjør det som regel for hans skyld, men etterpå føler jeg meg enda mer skyldig for jeg føler at jeg lurer han.. jeg føler jeg står alene mange tider, har prøvt å snakke med han om det, men tror ikke han forstår hva jeg føler eller har gått igjennom.. Det er absolutt normalt å ha blandete følelser etter en abort. Det er jo et stort valg du (dere) har tatt, og det er ikke noe rart at du tenker mye på dette. Kjæresten din bør egentlig støtte deg og prøve å forstå deg når du har det sånn. Kan dere snakke mer om hvordan dette har vært for deg? Og hvordan har han egentlig reagert selv? Det er ikke bra å føle seg alene i parforholdet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer