Sex

Få fart på forholdet

Peder Kjøs svarte leserne om sex og samliv i nettmøte torsdag 6. august.

Publisert
Sist oppdatert




Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på kk.no.

I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet.

Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre!

  • Peders faste spalte her på kk.no

  • Les saker Peder har skrevet:
  • Kvinner som lurer menn
  • Disse har best sex
  • Her er tabu-orgasmen


  • Nettmøtet er nå avsluttet.

    Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

    Utenlandsstudier&forhold

    , innsendt av den ivrige studenten
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0028.07.2009 / kTuesday. 14:57
    Hei! Jeg setter ofte pris på å lese råd og tips fra deg, da jeg finner dem både jordnære og rettpåsak. Uansett - min kjæreste gjennom snart fire år og jeg bor sammen, jeg elsker ham og han elsker meg. Jeg er 25, han 32. Nå skal jeg studere i utlandet et år, og han støtter meg og synes det er spennende selv om vi selvsagt vil savne hverandre. Har du noen råd til oss som vil bevare forholdet vårt godt og nært selv om størstedelen av Europa vil være mellom oss? Jeg vet at utenlandsstudier kan være en kjempeopplevelse og at vi begge kan endre oss på denne tiden, men vi kan vel ha kjempeopplevelser hver for oss og fortsatt være hverandres kjæreste?
    Mange forhold blir satt litt på strekk når kjærestene skal være fra hverandre lenge på denne måten, men ofte kan den fysiske avstanden delvis oppveies med andre former for kontakt. Fortsett å være en del av hverdagen til hverandre. Hold kontakten på nett, på telefon og andre måter. Ikke la det bli slik at dere føler at den andre ikke lenger er den nærmeste, at dere opplever så mye som den andre ikke er del av. Prøv også å få til å møtes i løpet av perioden. Kort sagt: fortsett å være involvert i hverandre!

    Viktig med hygiene!

    , innsendt av Anne
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0028.07.2009 / kTuesday. 20:36
    Hei.Håper du kan svare meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse det jeg lurer på. Jeg har en barsk, intelligent, oppmerksom, morsom og omtenksom forlovede som jeg aldri ville byttet ut. Listen over hans positive sider kunne fylt flere sider. Men... han er ikke så opptatt av hygiene som meg. Jeg dusjer meg hver dag og de dagene jeg ikke dusjer bruker jeg å vaske meg med klut der det trengs. Det kan gjerne gå to-tre dager uten at han dusjer. Og de dagene han ikke dusjer vasker han ikke tissen sin med såpe og klut heller. Jeg la merke til at han kunne bruke samme bokseren to dager på rad. Nå hiver jeg den i skittentøyskurven før han har fått tatt den på seg. Han bruker deodorant og ellers rene klær. For han har en jobb der han må se presentabel ut. Men jeg er i blant redd at det rett og slett skal lukte litt uvasket fra et visst sted. Tenk om noen merker det?Han pleier heller ikke å tørke seg når han tisser. Mulig det er vanlig blant gutter. Men hva er vel lekkert med "tåkelys" på bokseren. Han dusjer og vasker seg alltid rett før vi skal ha sex. Men jeg har i blant ikke orket å ha oralsex med han fordi jeg føler det henger igjen litt stram lukt på penis, selv om jeg vet den er helt nyvasket.Hvordan skal jeg si fra om dette på en ok måte??? Jeg har nevnt det for at han må skifte boxer, og at jeg har merket litt stram lukt. Men da ser han såret og flau ut. Spesielt hvis jeg nevner det med lukt.Men hvordan skal jeg få han til å innse at han må i hvert fall vaske seg der nede hver dag? Jeg får mindre lyst på sex når det er på denne måten.Tusen takk hvis du svarer meg.
    Dette er vanskelig! Hygiene har blitt et stort tabu i vårt samfunn - de aller fleste vil synes det er svært ubehagelig å få påpekt at det lukter av dem eller at de oppleves som udelikate. I vårt samfunn har vi nok utviklet en ekstremt høy forventning til renslighet der all lukt er uakseptabel, men uansett hvor kulturbestemt dette er, er det du som bestemmer hva du synes er greit. Det er viktig at han tar tak i dette, fordi dette ellers kan gå ut over respekten du har for ham.Kan du prøve å ta en positiv variant? Kan du kommentere at han lukter godt og er delikat når han faktisk er det? Kan du si til ham at dette er noe som gjør sex bedre for deg? Med litt oppmuntring kan det godt hende at han selv får lyst til å være delikat for deg, uten at han trenger å føle seg irettesatt som et barn når han er skitten.

    motsetninger

    , innsendt av wild
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0029.07.2009 / kWednesday. 11:36
    hvis et par er fryktelig ulike, det være seg politisk, religiøst, ideologisk whatever, er det ikke da bare å gi opp med en gang? la være å prøve i det hele tatt? greit nok at motsetninger tiltrekker hverandre, men, når blir motsetningene så store at et samliv ikke er mulig?
    Det er sant at partnere som er ganske like på viktige områder har bedre mulighet for å få et godt forhold - i hvert fall i følge statistikken. Men det finnes også mange par som lever godt sammen med store forskjeller, så det er kanskje synd å gi opp på forhånd. Tenk om akkurat dere kunne klart det fint...?

    balanse

    , innsendt av wild
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0029.07.2009 / kWednesday. 18:59
    grenser og balanse...hvis et pars seksuelle ønsker er veldig sprikende, hva gjør man da?grenser må jo respekteres, men kan man kreve at den mest "eksperimentelle" ikke skal få tilfredsstilt NOEN ønsker og behov? da er utroskap farlig nært, vil jeg tro?
    Svært ulike seksuelle behov og ønsker kan være en stor utfordring for parforholdet. Hvis du virkelig har respekt for partneren din og hans/hennes grenser, kan du bli nødt til å leve med at du har ønsker og lyster som ikke blir oppfylt. Da er dette det offeret du må gjøre for forholdet deres. Alle må ofre noe i et parforhold - for deg blir det kanskje at du må unnvære noen seksuelle eksperimenter. Men hvis det virkelig er slik at du ikke får tilfredsstilt et eneste av behovene dine, må du vurdere om dette offeret blir for stort, eller om det er verdt det. Som du forstår er jeg helt entydig motstander av at den ene parten skal "stille opp" på noe han/hun ikke har lyst til. Å "stille opp" sånn fører ofte til at man forakter den andre for å ha vært villig til å overkjøre en. "Hvordan kan han like å gjøre dette, når han vet at jeg ikke liker det?" sier mange. Å bringe inn utroskap som et pressmiddel er selvfølgelig helt uakseptabelt. Det er aldri slik at du "må" ett eller annet seksuelt så sterkt at partnerens grenser "tvinger" deg til utroskap.

    utroskap

    , innsendt av ville
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0029.07.2009 / kWednesday. 21:24
    leser at "alle" syns at utroskap som har vart over tid, og involvert følelser, ikke bare er en engangshendelse, er så mye verre enn et tilfeldig sidesprang.har må jeg ha misforstått ettellerannet. slik jeg oppfatter det, kan man ikke noe for følelsene sine, men man kan noe for handlingene sine. ergo kan man ikke noe for at man blir forelska, men man kan noe for at man hopper til køys med noen.sånn sett er et tilfeldig sidesprang verre enn om partneren blir glad i en annen.hva har jeg misforstått?
    Du trenger ikke å ha misforstått noe, du føler bare annerledes enn noen andre om hva som er verst ved utroskap. For noen føles tillitsbruddet verst, for noen er det følelsene overfor en annen, for andre er det verst å tenke på sexen, mens andre egentlig ikke synes det er så grusomt farlig at partneren har vært utro. Det viktige er å snakke med partneren sin om hvilke grenser som skal gjelde for akkurat dere, for her finnes ingen standardsvar.

    trøbbel etter fødsel

    , innsendt av Silje
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0001.08.2009 / kSaturday. 00:32
    Jeg og sambo fikk vårt første barn for 1 1/2 år siden, og siden den gang har sexlivet vårt vært en tragisk affære. Saken er at jeg ALDRI har lyst! Jeg gikk lenge på en p-pille som hadde litt av skylden - den gjorde at jeg ikke klarte å bli tent, uansett hva vi prøvde. Etter at jeg fikk spiral klarer jeg å bli tent med litt ekstra innsats. Men jeg må tvinge meg selv til å ha sex, og jeg liker det når vi først setter i gang, men jeg får aldri lyst sånn helt uten videre - og tenker aldri på sex. Hadde i en periode ubehag i skjeden under samleie, men det har blitt bedre - så det funker greit. Tror du det er dette som gjør at jeg ikke vil, eller tror du det er noe annet som også spiller inn?
    Å ha et barn på 1 1/2 år er i seg selv ofte så oppslukende og slitsomt at dette gjør sex ganske uaktuelt. Hvis du ammer produserer du i tillegg et hormon som gjør at sexlysten blir svakere. For mange er det også slik at det å bli mor (eller far) føles litt uforenlig med å være et seksuelt vesen - overraskende mange føler fortsatt at "mødre ikke har sex". Har morsrollen en slik side for deg? Hvis du tidligere har hatt vanlig sterk og noenlunde jevnlig lyst på sex er det stor sjanse for at lysten vender tilbake når hormonene og søvnen stabiliserer seg, og når foreldrerollen føles mer komfortabel. Ubehag i forbindelse med sex kan selvfølgelig ha gjort noe med lysten din, hvis du for eksempel forbinder sex med smerte og ubehag, men jeg får egentlig inntrykk av at sex ikke er så problematisk for deg i utgangspunktet. Det er vel mer sannsynlig at fraværet av lyst er midlertidig og kommer til å gå over.

    dårlig selvtillit

    , innsendt av Mille
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0001.08.2009 / kSaturday. 12:47
    Hei! For tiden har jeg vært mye deprimert, ang min selvtillit og ikke minst at jeg føler jeg står fast i livet. Ingen utdanning, får ikke til å slutte å røyke div.. Dette går veldig mye utover sexlivet vårt, og jeg gråter mye. Jeg klarer ikke prate med partneren min om mine problemer siden det er ett veldig følsomt tema, og han blir frustrert for han får lite sex. Hva mener du jeg kan gjøre for å hjelpe både meg selv og min partner?
    Det ville nok helt sikkert vært bedre for dere hvis dere kunne snakke sammen om dette. Når det er så følsomt kan det være en hjelp å ha en annen person til stede - en terapeut, noen i familien eller en god venn som dere begge stoler på. Det kan også være bra for deg å gå i terapi for din egen del, og jobbe spesielt med selvtillit og følelsen av å stå fast. Dette er vansker som de aller fleste psykologer har mye erfaring med å jobbe med.

    Ingen sex med partner

    , innsendt av jente22
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.08.2009 / kSunday. 10:59
    Hei Peder!Jeg er en jente på 22, som har vært sammen min nåværende partner i snart 4 år. Det har vært både opp og ned, men det er vel helt vanlig, i livet generelt.De siste par årene har jeg "funnet" meg selv, og blitt trygg på selv og fått et godt selvbilde.Når det er sagt, så har lysten min til å sex med min partner falt disse 2 årene. Jeg pleier å ha ganske sterke lyster, men jeg kjenner ikke lysten lenger. Jeg onanerer gjerne på egenhånd, men sexen oss i mellom er nesten fraværende. (Han er litt mer lysten enn jeg er, men ikke veldig på offensiven).Han sliter med selvtilliten, og det merkes. Grunnen til at jeg sliter med tiltrekningen, forutenom hans vektøkning, tror jeg kan være hans totale mangel på selvtillit. Han behandler meg ofte som om jeg er "den voksne" og nesten som en barnevakt. Dette gjør det veldig vanskelig for meg å se på ham som en likeverdig parter. Jeg ønsker å respektere ham, kanskje fordi at ting da sannsynligvis ville gått bedre, men han fortsetter å behandle meg som en salgs mor, på tross av at jeg ber ham la vær. Ingen blir vel tiltrukket av et "barn"?Dette gjør jo at jeg er skeptisk med tanke på å fortsette forholdet, men jeg er jo glad i han, og tanken på at han ikke lenger vil være i livet mitt er skremmende. Samtidig har jeg lyst på en partner som utfordrer meg på flere plan, og som tar ansvar for seg selv, og minst ikke trenger meg for å føle som om han lykkes. Jeg ønsker meg rett og slett en kjæreste igjen. Kan vi få det igjen, eller må jeg innse at slaget er tapt?
    Dere har utviklet et sett av roller i parforholdet som ikke er bra for sexlivet - nemlig noe som ligner et foreldre-barn-forhold. Jeg skjønner godt at du ikke tenner på disse rollene, verken din egen eller hans. Det spørs nok om ikke han bør ta tak i selvtillitsproblemet sitt, for eksempel hos en psykolog. Parterapi kan også være en idé, men da må du i hvert fall være veldig oppmerksom på at det ikke må bli slik at du og terapeuten sammen skal behandle kjæresten din! Jeg tror at dere kan klare å rydde opp i rollene deres og få et mer jevnbyrdig voksenforhold, men dette vil kreve stor innsats fra dere begge, og særlig fra ham.

    Tilbaketrekking

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.08.2009 / kSunday. 23:16
    Hei, kjæresten min sier han aldri har elsket noen så høyt som meg. Men når han blir såret, sint e.l. trekker han seg bort i opptil 4-5dager, svarer ikke på tlf eller sms. Dette har skjedd sikkert 10 ganger eller mer fra 1-2 dager til 4-5 dager i løpet av 1og 1/2 år vi har vært sammen. Hva bør jeg gjøre?
    Dette kan du vel ikke godta i lengden...? Du kan absolutt kreve at han er mer moden og snakker med deg om uenigheter og såre følelser. Det er umulig å unngå konflikter, uoverensstemmelser og vanskelige følelser i et parforhold, og da trenger dere mye bedre løsninger enn at han bare stikker av. Har han for eksempel tenkt å gjøre det samme når dere får barn? Hvis han virkelig elsker deg så høyt må han kunne klare å utfordre seg selv på dette punktet.

    Kommer ikke overens

    , innsendt av Tutta
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.08.2009 / kSunday. 23:17
    Jeg har vært gift med min mann i 10 år. Før dette var jeg gift med mine barns far i 15. Jeg har stor familie med fem søsken, og vi har alltid hatt et nært om noe kaotisk forhold. Da jeg skilte meg møtte jeg forståelse hos alle mine søsken bortsett fra min ene bror, som jeg til da hadde best kontakt med. Han var veldig god venn med min første ektemann, de drev blant annet en butikk sammen. Min bror hadde problemer i sitt eget ekteskap på denne tiden, men valgte å bli til tross for at kona hans var utro. De fleste i min familie tror han ikke er lykkelig i ekteskapet sitt, men dette har jeg aldri hørt ham si selv. Det han derimot har sagt er at han ikke forstår hvordan jeg kunne gi opp ekteskapet med mine barns far. Han synes det var uansvarlig og egoistisk, selv om jeg ser det som helt nødvendig at jeg gjorde nettopp det. Problemet, er at han behandler min nye ektemann svært dårlig. Han har mer eller mindre ignorert ham totalt i disse ti årene vi har vært sammen, og behandler ham som om han ikke finnes. Kan unnlater å hilse når de møtes på gata, og svarer knapt på tiltale i familieselskaper og så videre. Mannen min har bedt meg la det ligge, for han ville ikke skape noe bråk. På en fest forleden ble han dessverre full, og da sprakk det for ham. Han skjelte ut min bror og sa akkurat hva han synes om behandlingen han hadde fått. Etter dette dro vi hjem. Min bror svarte ikke på noe av dette, og har ikke sagt et ord om det etterpå. Frykter at dette blir snakket om i familien, og at min mann skal bli den stygge ulven fordi han sa dette da han var full i stedet for å ta det opp på annet vis. Jeg har lyst til å filleriste broren min, er er jo tross alt glad i ham. Mannen min sier at jeg ikke må bryte kontakt, at det er det ikke verdt og at det vil løse seg. Jeg synes det er vanskelig. Hvordan skal jeg forholde meg?
    Det kan nok hende at broren din på en måte er sjalu og sint på deg fordi du valgte en løsning som han selv også kanskje burde valgt, og dermed "slapp lettere" enn ham. Din lykke blir jo en stadig påminnelse for ham om hans egen ulykke, og også om hans egen skyld i at han har det dårlig. Når han fordømmer deg (og mannen din) kan dette være en indirekte måte å unngå å fordømme seg selv.Uansett - han har ingen rett til å behandle mannen din dårlig. Kanskje det var like greit at mannen din slapp katta ut av sekken på den festen. Hvis familien din prater, kan jo du gi dem litt mer informasjon og et litt mer objektivt bilde. Hvis broren din holder avstand, kan du ikke gjøre så mye annet med det enn å forklare ham hvor leit og unødvendig du synes dette er, for eksempel i en samtale eller i et brev til ham. Jeg har dessverre ingen tro på at dette løser seg av seg selv, når det ikke har gjort det på 10 år, så det blir nok din tunge jobb å ta det opp med broren din og resten av familien. Urettferdig, men ingen andre kommer til å gjøre det for deg.

    Dårlig kommunikasjon

    , innsendt av Undre
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.08.2009 / kSunday. 23:18
    Hei, mitt problem er at jeg er sammen med en partner som jeg har problemer med å kommunisere med. Uansett hvor viktig et samtaleemne måtte være for meg så er han ikke interessert i å prate ordentlig om det (snur seg vekk, reiser seg fra bordet når jeg er midt i en setning..) selv om jeg sier at jeg gjerne vil det fordi jeg vil at vi skal ha det bedre. Stenger mye inni meg og har "gitt litt opp" og føler at forholdet vårt ikke kommer videre på grunn av det, jeg blir ikke bedre kjent med ham... Det er ingen i familien hans heller som prater om ting og i tillegg er han typisk bortskjemt og hvis jeg har noen klager repliserer han med: "Take it or leave it, det er sånn jeg er". Nå må jeg tilføye at jeg foruten dette problemet med ham elsker ham veldig høyt og selv om jeg ofte synes han er vanskelig så er det ham jeg vil ha.. Er det en god ide å gå til en samlivsrådgiver for å få pratet ut om forholdet vårt eller bare finne en løsning på hvordan vi kan kommunisere bedre? Eller har du noen forslag? (Jeg pleier ikke å bombardere ham, er forsiktig og tålmodig med ham, synes jeg - men han vil bare ikke åpne seg for meg eller samtale om ting uansett hvor viktige de er for meg)
    Han sier selv "take it or leave it", og jeg er nok litt enig med ham. Hvis han vil være med i parterapi og er villig til å åpne mer opp, er det absolutt håp for dere. Alle kan bli mer åpne, hvis de vil selv. Men hvis han ikke vil, blir det faktisk du som må ta stilling til om han er mannen for deg på lengre sikt eller ei.

    Money money money

    , innsendt av Pengejenta
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.08.2009 / kSunday. 23:19
    Jeg lurer på en ting - når gutten min (21) ikke har styr på pengene, og aldri har hatt det, men stadig er blakk, kommer han noen gang til å få det, eller kommer han alltid til å være blakk, selv etter at han får seg fast jobb?
    Hvis han er blakk fordi han tjener lite, for eksempel fordi han studerer eller er arbeidsledig, kan jo dette endre seg. Men hvis han generelt er uansvarlig og roter med penger, kan det veldig godt hende at han fortsetter med dette. Mange godt voksne har veldig dårlig kontroll på økonomien sin, og dette kan være en stor belastning for forholdet. Det kan være lurt å snakke ordentlig med ham om dette, og særlig om dine forventninger, før dere for eksempel tar opp et stort lån sammen.

    Potensproblemer

    , innsendt av Berit
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.08.2009 / kSunday. 23:20
    Kjæresten min er i 50-årene - jeg er litt yngre. Når vi skal ha sex blir han ofte tilstrekkelig erigert, men idet han kommer inn i meg synes jeg ofte han skrumper betraktelig. Er dette et vanlig problem for menn i den alderen? Hva kan man evt gjøre? Viagra? Noe annet? Spesiell kost?Mener å ha lest at det kan være bra å knaske hvitløk for menn.
    Dette er vanlig for menn i hans alder, men ereksjonssvikt kan også være et symptom på problemer med hjerte eller blodomløp, så en tur til legen er nok ikke så dumt. Da kan også legen svare på om Viagra er en god løsning for dere. Overvekt og diabetes kan føre til impotens, og en sunn og balansert livsstil er en fordel, men bortsett fra dette vet jeg ikke om kosten har spesiell betydning for ereksjon. Men hvitløk er jo godt uansett, og kan i hvert fall neppe skade.

    Nyforelska

    , innsendt av Stine
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.08.2009 / kSunday. 23:21
    hei! jeg og kjæresten min har datet/vært sammen i 2 mnd og har det egentlig veldig bra ! men den siste mnd har han nesten ikke vilt ha sex ( har hatt d bare to ganger ) er detter normalt etter så kort tid og eventuelt åssen skal jeg få han villig ?
    Hvorfor vil han ikke ha sex? Har det skjedd noe mellom dere? Har han begynt å tvile på forholdet? Jeg tror det er bedre at du prøver å få svar på disse spørsmålene enn å prøve å få ham villig på en eller annen fiks måte, for det er jo litt rart at han mister interessen etter bare en måneds tid.

    Lette på stemingen

    , innsendt av Pia=)
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0003.08.2009 / kMonday. 00:13
    Hei!Den siste tiden har jeg gått rundt å vært småsur hele tiden fordi jeg har hatt mye å tenke på. Det samme tror jeg samboeren har hatt så vi har gått å vært små sinte på hverandre flere uker, noe som sliter veldig på forholdet. Jeg føler jeg trenger noen tips som kan lette på stemningen?
    Et enkelt tips: fortell samboeren din at du synes du har gått rundt og vært småsur, og kanskje trenger å gjøre noe morsomt sammen med kjæresten din. Snakk åpent med ham om hva som har gjort deg sur, og gjør det klart at du vil ut av denne stemningen. Åpenhet bringer dere nærmere hverandre og gjør i seg selv stemningen bedre. Kanskje han har noen forslag?

    Frida

    , innsendt av Frida
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0003.08.2009 / kMonday. 14:45
    hei!jeg er 27,gift,vært sammen med samme mann i 10 år.Ikke vært sammen med noen andre. Mannen min er veldig glad i sex, men for meg betyr sex lite. Jeg ønsker heller å sove eller lese en bok på kvelden og på dagen jobber vi og ses ikke så ofte. Jeg trenger mye søvn og er alltid så trøtt og orker ikke tanken på sex. Hva skal jeg gjøre? Dessuten, er ikke sex litt oppskrytt? Det er jo bare en kortvarig glede og jeg føler jeg får mye mer ut av en god samtale, kafebesøk, en roman..altså alt annet.. Er det meg det er noe rart med? Føler hele verden ikke gjør noe annet enn å ha sex. Det er 2 måneder siden vi hadde sex nå, og jeg savner det ikke..hjelp
    Det ser ut til at dere har ganske ulik sexdrift og har ulikt utbytte av sex, og det er det ingenting unormalt i. Lite sexdrift kan noen ganger skyldes for eksempel depresjon, søvnvansker, hormonforstyrrelser, parproblemer, et dårlig forhold til kropp eller et komplisert forhold til sex, men det kan også være at du rett og slett bare er sånn, uten noen spesiell grunn.Siden du nevner at du heller vil sove kan det naturligvis være en idé å ha sex på en annen tid av døgnet - hvis det da er slik at du vil ha mer sex. Har du alltid lite lyst, eller varierer det i forhold til døgnet, menssyklusen, stress eller noe annet? Kanskje dere kan prøve å finne fram til dine "vinduer", og så får han egentlig bare innstille seg på at det er da du har lyst?

    Anal sex

    , innsendt av gry
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0003.08.2009 / kMonday. 18:54
    Hei. Min partner og jeg har et helt greit sexliv, men han har gjerne lyst til å ha anal sex med meg. Jeg har veldig lyst jeg og, men min store skrekk er at det skal komme bæsj på penisen hans. Så hver gang han prøver unnskylder jeg meg med at det gjør så forferdelig vondt, selvom det ikke gjør det. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg si det til han?
    Det er stor sannsynlighet for at han får avføring på penis når dere har analsex. Noen tar klyster for å unngå dette, men leger fraråder så vidt jeg vet dette fordi hyppig klyster kan forstyrre slimhinnene. Klyster er vel heller ikke et så romantisk forspill... Hvis dere vil ha analsex er nok muligheten for berøring med avføring en side av saken som dere bare må leve med. En ekte gentleman har en klut tilgjengelig eller er rask til å gå på toalettet etterpå, og skjuler så godt han kan for partneren sin at analsex kan ha denne litt ulekre siden. Hvis begge enten tar det hele humoristisk eller inneforstått later som ingenting, trenger det ikke å bli noe problem.

    Vil gjøre det slutt...

    , innsendt av Venus
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0003.08.2009 / kMonday. 22:11
    Hei Peder!Jeg er sammen med en gutt nå som jeg ikke føler noe for. Føler at han passer bedre som venn og ikke kjæreste. Jeg vil derfor gjøre det slutt med han, men aner ikke hvordan jeg skal gjøre det uten å såre han...Han er en veldig følsom type og han er veldig glad i meg, savner meg hele tiden. Så hvordan kan jeg fortelle det, hvor og når passer det best og hva skal jeg gjøre etterpå? Bare gå hjem og la han sørge i fred? Mvh, Venus
    Du kan ikke gjøre det slutt med ham uten å såre ham. Sånn er livet: du kan ofte ikke unngå at viktige valg i ditt eget liv går ut over en annen. Ikke tenk for mye på å finne det beste tidspunktet, for det finnes ikke noen god tid for en slik beskjed. Møt ham eller ring ham og si at du føler at han passer bedre som venn enn som kjæreste (det er jo det du føler). Så lar du ham håndtere sorgen sin alene eller sammen med andre venner eller familie. Dette høres nok fælt ut, men du kan altså ikke unngå at det blir vondt for ham å bli avvist. Det er jo ikke noe alternativ at dere fortsetter å være sammen fordi du synes synd på ham...?

    Hans venner

    , innsendt av Sylvia
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0004.08.2009 / kTuesday. 08:42
    Jeg har nå vært sammen med min kjære i snart 3 år. Vi skal gifte oss i utlandet over nyttår en gang :) Så problemet ligger ikke direkte mellom oss. Eksen hans ble godt kjent med hans venneflokk. De fikk et godt samhold i løpet av de 5 årene min kjære og eksen var kjærester. Og det forstår jeg jo godt. Men så kom jeg da... et helt år etter det ble slutt mellom de. Og vennene hans gikk ikke(og går fremdeles ikke) inn for å bli kjent med meg. De satt og prata og fjaset om ting og folk jeg ikke ante hvem var. Jeg følte meg ganske utafor tidlig sammen med hans venner. Jeg er litt småsjenert i tillegg, så det at de ikke inkluderte meg litt mer føltes ganske ekkelt i de tilfellene vi prøvde å være sosiale med hans venner. Deler av venneflokken hans er fremdeles ganske mye sammen med hans eks. Min kjære er aldri sammen med henne sosialt forresten. Skal jeg bare la være å prøve å bli kjent med de? De føler kanskje at de svikter henne hvis de blir venner med meg som er kjæresten til eksen hennes. Det var han som slo opp med henne. Dette virker så barnslig synes jeg. En skulle ikke tro at hans venner er i tredveårene alle sammen. Hver gang jeg og min kjære skal være sammen med hans venner så føler jeg meg utafor. De er bare ikke interessert i meg. Noen råd? vennlig hilsen Sylvia
    Dette er merkelig og uhøflig av dem. De burde selvfølgelig tatt deg imot med interesse og åpne armer, av hensyn til både deg og kjæresten din. Egentlig er det kjæresten din som bør løse dette for deg. Han bør ta opp med dem på en eller annen måte at du ikke føler deg velkommen og godtatt. Det er kanskje best at han snakker med dem (alle eller enkeltvis) om dette uten at du er til stede. Da kan de kanskje få sortert følelser og lojaliteter rundt eksen hans og "ryddet plass" til deg. På din side er det fint om du fortsetter å prøve. Gjør så godt du kan - kom med innspill når de snakker om noe du er interessert i, spør dem nærmere om disse folkene de snakker om, prøv å være blid og positiv.

    Bør vi flytte sammen?

    , innsendt av jente83
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0004.08.2009 / kTuesday. 20:44
    Hei!Jeg og kjæresten min har vært ilag i ett år. Vi tenker på å flytte ilag om noen måneder. Selv om vi er veldig glad i hverandre,og han i meg, er jeg av og til redd for at jeg ikke føler nok for han. I starten av forholdet var det mye frem og tilbake i følelsene våre. Men vi snakket mye om det og kom over det. Nå har vi hatt det bra og stabilt lenge, men jeg er altså usikker på om jeg føler nok for han. Selv om jeg har lyst å flytte sammen med han, er jeg usikker på hva jeg bør gjøre. Gode råd til ei usikker jente?
    Hvis du er usikker, synes jeg du skal vente! Å flytte sammen er et stort valg å ta. Ikke minst kan det være praktisk og økonomisk vanskelig å flytte ut igjen hvis du ikke synes det går så bra. Du er jo også ganske ung (antar at 83 er fødselsåret), så jeg synes rett og slett ikke at du skal forhaste deg.

    Ferskt forhold

    , innsendt av Anne
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0004.08.2009 / kTuesday. 23:48
    Hei Peder!Jeg er i et ganske nytt avstandsforhold (snart 2 mnd), med en fyr som er noen år eldre enn meg (jeg er 24). Vi har det kjempefint sammen, og trives godt i hverandres selskap. Men jeg savner mer "kos" fra hans side. Han er en veldig ordentlig fyr som har lite erfaring med forhold tidligere. Allikevel virker han veldig trygg på seg selv og uttrykker at han liker meg veldig godt og trives sammen med meg. Allikvel føler jeg et lite tomrom når vi er sammen. Vi møtes gjerne flere dager i strekk siden vi bor et stykke unna hverandre, og da blir det en del hverdagssysler vi gjør. Han sier han ikke er så veldig kosete og klengete av seg av type, og dette prøver jeg å akseptere. Han vil gjerne kose når han vil ha sex, men det er oftest jeg som må ta initiativet til å holde hender, klemme og sitte i armkroken hans. Selv er jeg ikke superkosete, men er opptatt av de små, og ofte kjærtegnene man gir hverandre såpass tidlig i et forhold. Er det mange gutter som er slik, og hva burde jeg forvente? Jeg tør ikke si for mye heller siden forholdet er såpass ferskt. Jeg misliker også alle artikler der ute om den "stormende forelskelsen" og "alles" oppførsel i denne tiden. For for meg oppleves det litt anderledes. Fint om du kunne kommet med noe innspill på dette. :)
    Du har rett i at mange forelskelser er langt mindre "stormende" enn det som gjerne framstilles som en norm. I de aller fleste tilfeller går også slike "stormer" fort over. De fleste av oss har jo tross alt mye annet å gjøre enn bare å være forelsket.Når det gjelder kjæresten din blir det viktig at du kjenner etter hva som er bra for deg - hva du vil ha i forholdet, og hva du kan godta av annerledeshet. Jeg synes du skal prøve deg på å snakke med ham om akkurat dette med kos, selv om dere har vært sammen i så kort tid. Det er egentlig verre hvis du går lenge og er misfornøyd, og kanskje får en følelse av at du burde sagt fra tidligere eller at du har involvert deg så mye at det ikke er noen vei tilbake. Menn er veldig forskjellige når det gjelder kos (det er kvinner også), så det er lurt av deg å finne ut hva du kan forvente av akkurat ham.

    deppa

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0005.08.2009 / kWednesday. 01:15
    Hei Peder,Jeg har vært sammen med kjæresten min i mange år hvor jeg har slått opp noen ganger og angret etter en stund. Årsakene er som regel at jeg føler meg lei og klaustrofobisk. Jeg ender alltid med å angre og vet at jeg ikke kan tenke meg noen andre enn han. Jeg får ingen flere sjanser dersom det skjer igjen. Problemet nå er at jeg føler meg deprimert, lettirritabel og vil bare være i fred, ikke finne på noe eller ha sex. Jeg føler meg litt fanget i en negativ tankegang hvor jeg bare ser feilene. Hvordan kan jeg snu dette? Hadde vært takknemlig for noen råd!
    Hvis du opplever at disse følelsene kommer innenfra deg selv, eller i hvert fall ikke har noe spesielt med forholdet deres å gjøre, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med en terapeut. Fortell kjæresten din at du føler slik og at du er redd for å kaste bort den siste sjansen din. Fortell at du tar ansvar for dette selv og begynner i terapi - hvis du da ikke mener at problemet har noe med parforholdet å gjøre; i så fall må du ta opp parproblemet med ham, og ikke lukke det inne i deg selv.

    onanere

    , innsendt av uerfaren
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0005.08.2009 / kWednesday. 17:43
    Hva er egentlig å onanere? Og hvordan gjør man det (jenter)?
    Å onanere er å stimulere seg selv seksuelt. Kvinner onanerer oftest ved å massere kjønnsleppene og klitoris med fingrene eller for eksempel en vibrator. Det er mange måter å gjøre dette på - hardt eller mykt, fort eller sakte, med eller uten glidemidler, dypt eller overflatisk. Prøv deg fram, så finner du ut hva som er godt for akkurat deg. Mange kvinner, men ikke alle, fører fingre eller gjenstander inn i vagina. Mange stimulerer også andre erogene soner, som anus, brystene og munnen. Å onanere gjør at du blir bedre kjent med kroppen din, hva du liker og hvordan du fungerer, og gjør det dermed lettere å ha god sex med en partner.

    Manglende sexliv

    , innsendt av Daffy
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0005.08.2009 / kWednesday. 20:55
    HeiFor to år siden skjedde det at min mann tok det han synes han hadde rettmessig krav på, mot min vilje. Litt beruset. Dette ødelagte vårt samliv og har vært totalt fraværende etter dette. Vi hadde tidligere et greit sexliv, og et lekent og godt forhold utover det. Dette ble også fullstendig ødelagt. Hva kan man gjøre for å få samlivet og ekteskapet til å fungere igjen? Jeg klarer ikke å ha fysisk kontakt etter dette. MvhDaffy
    Jeg skjønner godt at en voldtekt eller press til sex kan ødelegge forholdet deres. Du må jo ha blitt skremt og utrygg når mannen din bruker vold mot deg - for det er det dette er. Hvis dere skal komme videre sammen må han ta ansvar for det som har skjedd og beklage det overfor deg på en måte som gjør at du føler deg trygg igjen. Dere trenger en forsoningsprosess, siden han har begått et overgrep som det vil kreve mye av deg å tilgi. Det kan være bra å bruke en terapeut til dette. Hvis du føler at det han gjorde mot deg har ødelagt kjærligheten din til ham for alltid, og du velger å bryte ut, skjønner jeg det godt.

    Ekskjærester

    , innsendt av Victoria
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0006.08.2009 / kThursday. 08:19
    Hei Peder.Jeg og kjæresten min har vært sammen i bortimot ett år nå. Vi er begge i 20-årene, 5 års aldersforskjell. Jeg liker han veldig godt, selv om han har sine litt mindre bra sider; det har vel alle. Problemet mitt er at jeg tenker så mye på ekskjærestene hans. Han har hatt 4-5 forhold før meg, mens han er min første. Jeg har kommet over noen bilder av noen av ekskjærestene hans, og sliter med at jeg titt og ofte får frem disse bildene i hodet. Jeg er så redd for at han fortsatt tenker på dem, savner dem, og kanskje kunne tenke seg å bli sammen med noen av dem igjen. Jeg liker heller ikke tanken på at han kanskje sammenlikner meg med dem. Dessuten er jeg redd for at jeg bare er én i rekken; det har jo tatt slutt alle de andre gangene, så hvorfor ikke nå??Jeg på min side er ganske så naiv når det gjelder kjærlighet, og tror fortsatt på "Den rette". Jeg blir ganske fort sjalu også. Alt dette kan vel ha en viss sammenheng med min dårlige selvtillit; jeg har vansker for å tro at jeg kan være bra nok til noe eller for noen..Dette er veldig vanskelig, altså. Jeg er en amatør når det gjelder kjærlighet, har ingen erfaring fra før.Håper på svar.
    Du kan nok ha rett i at problemet skyldes din dårlige selvtillit - at du på en måte ikke helt klarer å tro på at du "når opp" i sammenligning med eksene. Er dette med selvtillit et tema du burde jobbe med, for eksempel hos en psykolog? Det kan også hende at selvtilliten din blir bedre med tiden, hvis kjæresten din gir deg mye bekreftelse på at det er deg han vil ha og at du er bra nok, men det er viktig å unngå at han blir en slags terapeut for deg. Alle vokser på et godt parforhold, men noen former for vekst kan det være fint å få hjelp til utenfor forholdet.

    Hvordan finne den rette?

    , innsendt av Hunter
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0006.08.2009 / kThursday. 11:50
    Hei,Kan du gi noen råd og tips om hvordan man finner den rette partneren? Jeg er 26 år og lei av å treffe "frosker", hehe.
    En viktig grunn til at mange ikke treffer den rette er at de har en alt for lang liste med unødvendige krav og forutsetninger. De leter etter en som er høy og mørk, rik, jobber med det samme som dem selv, er interessert i ditt eller datt av sport eller noe, må ha lest de og de bøkene, ikke kan være tynn i håret, og så videre. Da er det fort gjort å eliminere menn som kunne vært den rette! Rådet mitt: Ikke let etter "den rette" - møt heller menn med et åpent sinn og se om dere kan bli de rette for hverandre, uansett hva du på forhånd hadde tenkt at var helt klare forutsetninger.

    Orgasme

    , innsendt av Belly
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0006.08.2009 / kThursday. 13:33
    Hei.Jeg er gift og er 39 år. Vi har vært gift i 18 år. Har en kjekk mann som jeg tenner på. Jeg har aldri fått orgasme og har vel egentlig gitt opp å få det.Det betyr mye for meg, for jeg har jo ikke denne lysta på sex som han. Vi har to store barn. Mulig min vagina er vid, for jeg kjenner ikke så mye, men jeg har tatt øvelser. Hans penis er heller ikke så stor. Har du noe tips, råd? Please.
    Størrelsen på penis (og vagina) har vanligvis minimal betydning for orgasme, ettersom det er stimuleringen av klitoris det kommer an på. Det kan altså være til stor hjelp å jobbe litt med teknikken. Prøv å finne en stilling som er slik at klitoris blir mye stimulert, gjerne ved hjelp av din eller hans hånd. Det er lettere å få til dette hvis du kjenner kroppen din godt, så jeg vil anbefale at du onanerer mye (du nevner ikke om du gjør det, men jeg får inntrykk av at du heller ikke får orgasme ved onani. Dette er et godt sted å begynne!). De fleste kvinner trenger mye stimulering av klitoris for å få orgasme, så det er lurt å bruke mye tid på forspill. Han kan for eksempel onanere deg med hånden eller gi deg oralsex. Forklar ham nøyaktig hvordan du vil ha det, basert på dine egne erfaringer med onani.


    Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og driver egen praksis i Asker. Han er samlivsekspert på kk.no. Har du spørsmål om sex og kjærlighet kan du sende Peder en e-post: peder@kk.no(Foto: Astri Waller) Foto: Astrid Waller
    Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og driver egen praksis i Asker. Han er samlivsekspert på kk.no. Har du spørsmål om sex og kjærlighet kan du sende Peder en e-post: peder@kk.no(Foto: Astri Waller) Foto: Astrid Waller Vis mer
    Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

    Vi bryr oss om ditt personvern

    kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Les mer