Nettmøte

Få sommersexen til å funke

Samlivsekspert Peder Kjøs svarte i nettmøte torsdag 2. juli kl. 13-15.

Publisert
Sist oppdatert




Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på kk.no.

I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet.

Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre!

  • Peders faste spalte her på kk.no

  • Les saker Peder har skrevet:
  • Kvinner som lurer menn
  • Disse har best sex
  • Her er tabu-orgasmen


  • Nettmøtet er nå avsluttet.

    Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

    Strandsex

    , innsendt av Charliebaby
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0001.07.2009 / kWednesday. 12:46
    Hvordan kan man gjøre strandsexen mest komfortabel? - Og er det farlig å få sand i skjeden?
    Sex utendørs kan være fint og romantisk, men det kan nok ofte være mindre komfortabelt enn man skulle ønske. Det er gjerne ubehagelig å ligge rett ut på bakken en stund, særlig med vekten av en person til over seg. Den enkle løsningen er å ha noe mykt under seg, for eksempel et håndkle eller teppe, eller å finne en stilling som ikke er slik at den ene ligger på ryggen. Bruk fantasien!Det er vel neppe farlig å få litt sand i skjeden, hvis det da ikke er så mye eller så store korn at du får rifter eller sår.

    ekser

    , innsendt av mari
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0001.07.2009 / kWednesday. 13:18
    Hei PederJeg er en kvinne på 25 år som har vært sammen med kjæresten min i åtte måneder nå. Jeg har flere lange forhold bak meg, og de jeg har vært sammen med før er jo en del av fortiden min. Det hender jeg nevner dem for han jeg er sammen med nå, ikke for å sammenligne dem med han, men det hender jo at jeg har lyst til å fortelle historier fra fortiden min hvor eksene mine er med. Jeg merker at kjæresten min ikke liker det, han blir liksom litt mutt hver gang det skjer. Hvor ille er det egentlig å snakke om tidligere forhold? Er menn veldig sårbare på dette?
    Mange menn er nok veldig sårbare på dette. Mange kvinner liker heller ikke så godt snakk om mannens ekser, men jeg har nok inntrykk av at menn liker dette enda dårligere. Det er nok frykten for å bli sammenlignet med eksen som kommer inn i bildet her. En viss sjalusi er vel naturlig - vi har lyst til å være den eneste for den vi elsker, og har ikke lyst til at en annen skal utkonkurrere oss. Vanligvis blir vi tryggere på plassen vår i den andres hjerte etter hvert. Når du viser kjæresten din at det er ham du er opptatt av blir det mindre truende for ham å høre om andre som har vært viktige for deg.

    I varmen

    , innsendt av Ola Ola
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0001.07.2009 / kWednesday. 13:30
    Hei Peder. Dette er kanskje et litt rart spørsmål, men jeg finner nesten ikke krefter til å ha sex når det er så varmt!! Hodet vil, men ikke kroppen. Har du noen tips?
    Hehe, hvis du og partneren din er så slått ut går det kanskje an å bare ta en liten pause? I Norge er det vanligvis ikke så lenge til det blir regn og vind igjen...

    Smalltalk

    , innsendt av Frustrert
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0001.07.2009 / kWednesday. 15:40
    Hei, jeg sliter med å få samboeren min til å prate med meg. Han er stort sett uinteressert i hva jeg har å si - type smalltalk, og dette virker helt avtennende på meg. I tillegg så savner jeg nære samtaler om hva som skjer i livene våre - jobb, fritid etc. Føler at jeg ikke blir bedre kjent med ham ettersom årene går fordi han deler svært lite av seg selv, og tilsvarende lar jeg ofte være og dele av meg selv fordi jeg vet at responsen ikke er der..Dette tærer skikkelig på forholdet og jeg har sjelden lyst.. Kan jeg kreve at han begynner å prate mer med meg eller passer vi bare ikke sammen?PS: jeg er i utgangspunktet både tiltrukket av ham, stoler på ham og ler mye sammen med ham, så det er ikke bare elendighet - men jeg savner pratefortrolighet og interesse for meg og mitt.
    Hvis du har behov for en form for nærhet som han ikke kan gi, står du overfor et valg: skal du ta ham som han er, og leve med savnet, eller er det bedre for deg å finne en annen? En tredje mulighet er selvfølgelig at han blir mer interessert i å prate - og det synes jeg godt du kan kreve, når dette er så viktig for deg. Noen kan utvikle seg og synes det er spennende og interessant å lære noe de ikke kan så godt, mens andre er godt fornøyd som de har det og fortsetter å være som de alltid har vært. Det gode dere har sammen tilsier vel at du bør gi ham en sjanse, men så blir det jo hans valg om han griper den. Håper det!

    Å være sjenert i senga

    , innsendt av miss
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 00:13
    Kjæresten min er en fantastisk elsker- jeg er kjempefornøyd, og det vet han godt. Med unntak av èn ting: Det virker som om han er litt redd for å prøve nye ting; det virker som om han blir litt satt ut når jeg foreslår nye ting. Det betyr jo ikke at jeg er misfornøyd, bare at jeg er så trygg at jeg vil ha enda mer moro!;-) Hvordan forklare han dette? Han har flere ganger avbrutt nye stillinger og funnet tilbake til det som funker. Og det funker, foreløpig. Selv om jeg har det bra nå er jeg redd det kan bli litt ensformig i lengden. Så hvordan foreslå noe nytt som ikke setter han helt ut?
    Det kan være flere grunner til at han ikke har så lyst til å prøve noe nytt. Kanskje han foretrekker det vante fordi han vet at det fungerer, og er redd for å ikke få det til på en annen måte. Eller kanskje han bare ikke er så eventyrlysten - det er mange som liker å gjenta det trygge og gode heller enn å eksperimentere. Kanskje du kan forklare ham akkurat det du skriver, at du er kjempefornøyd, men gjerne vil prøve ut en fantasi eller noe du har sett eller hørt om? Det kan være lettere å få ham med hvis han vet at dette er "noe ekstra", og ikke en løsning på et problem.

    gutter

    , innsendt av tenåring
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 01:38
    hvorfor er det sånn at gutter viser interesse for deg, men når du gir de oppmerksomhet tilbake trekker de seg bare unna. hvorfor er det sånn? liker de at jentene ikke viser interesse?
    For en del gutter er det nok slik at de synes det er guttens jobb å være på sjekkern, mens jentene skal være tilbakeholdne og dydige. Slike holdninger er heldigvis i ferd med å endre seg. For mange er det like naturlig at jenter er pågående og viser interesse som gutter. Når gutter likevel av og til trekker seg unna, tror jeg dette ganske enkelt kan skyldes at de er usikre og blir litt skremt. De er tøffest på avstand, og synes det blir litt skummelt når en jente tar flørtingen deres på alvor. Dette gjelder kanskje særlig for unge gutter, men faktisk kan også voksne menn bli litt satt ut når de får respons.

    Er dette slutten?

    , innsendt av Lillejenta
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 08:05
    Hei!Jeg skriver til deg og håper du kan hjelpe meg med noe som for meg er blitt så vanskelig. Jeg er sammen med verdens herligeste mann som jeg møtte for snart 2år siden. Vi er voksne begge to, og har begge barn fra tidligere forhold som vi idag har samvær med. For 1år siden valgte vi å flytte sammen, og det var vel der problemene våre startet. Jeg var da inne i en veldig vanskelig og krevende periode i livet mitt som gjorde at jeg gikk inn i en depresjon som jeg idag går til terapi og tar medisiner for. Alt dette vanskelige som har skjedd rundt meg har gått veldig ut over forholdet til min samboer, og jeg føler at det nå er vanskelig å finne tilbake til det vi hadde. I tillegg til depresjonen jeg sliter med så har jeg et dårlig selvbilde og dårlig selvtillit (pga en turbulent og vond fortid med en som fikk meg til å føle at jeg aldri var bra nok til noe, og som aldri kunne si noe fint til meg), noe som gir seg utslag i sjalusi ovenfor min samboer og grunnløse beskyldninger mot han om at han "nok helt sikkert er utro", og "han vil nok egentlig ikke ha meg". Dette tærer jo selvsagt på han, og han blir jo lei seg av å stadig få desse beskyldningene slengt i ansiktet. Jeg elsker jo min samboer så inderlig, og vil jo så gjerne at vi skal ha det fint sammen. Hver dag viser han meg at han elsker meg, men likevel så klarer jeg liksom ikke å "tro" det. Han er nesten for god til å være sann... Vi ønsker begge å dele livet med hverandre, og legger fremtidsplaner om huskjøp, felles barn, ferier osv. Men jeg føler at det sliter veldig på meg at jeg ikke helt klarer å stole på han, og at mine problemer går slik utover vårt forhold. Jeg vil jo bare at vi skal finne tilbake til den lykkelige tiden vi hadde... Jeg er vel nå kommet til et punkt hvor jeg føler litt på om det kanskje er best å gjøre forholdet slutt. Det er vondt for meg å se hvordan jeg stadig sårer min samboer med mine grunnløse beskyldninger... Men samtidig så elsker jeg han og ønsker å dele livet mitt med han. Jeg håper at det vi trenger er en "dytt" i riktig retning for at vi igjen skal få dette til å fungere. Vi kan ha det veldig fint i perioder, men de vonde tidene er virkelig vonde... Har du noen råd vil jeg bli veldig takknemlig!
    Det vil være veldig synd å gjøre slutt på et godt forhold fordi andre ting i livet ditt er vanskelig. Det store spørsmålet er da om du klarer å skille de to områdene - at du kan fortsette å få behandling for depresjonen og sjalusien, samtidig som du prøver å ikke følge de mistenksomme impulsene dine i hverdagen. Det er enklere for kjæresten din å tåle beskyldningene dine hvis han vet at du egentlig ikke mener det så alvorlig, at du er mer drevet av angst enn at du egentlig tror han er utro. Prøv om dere klarer å ha et felles fokus på dette problemet, slik at dette er noe dere kan jobbe med sammen, heller enn at dette blir noe som plager deg så mye at forholdet ryker.

    Såret

    , innsendt av Maja
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 10:11
    Hei Peder! Jeg hadde noe på gang med en gutt for litt siden. Vi flørtet mye, hadde rotet litt, og hadde daglig kontakt i rundt 2 måneder. Han sa han likte meg godt, og var veldig obs på at jeg aldri skulle bli såret. Han var blitt såret selv, og visste hvor vondt det var. Jeg åpnet meg mye for han, og synes ting var fint. Plutselig brøt han kontakten, og noen dager senere hadde han fått seg kjæreste. Hva tenker en gutt som gjør sånn? Jeg er så dypt såret, og skjønner ikke om det er jeg eller han som er problemet.
    Når han plutselig bryter på denne måten, har han nok tenkt på det en stund, vært misfornøyd med noe eller blitt opptatt av en annen, og så ikke klart å si det til deg på en ordentlig måte. Han har ikke klart å ta hensyn til deg, og det kunne han godt ha gjort. Jeg håper ikke at du tar det som har skjedd som et tegn på at det er noe galt med deg, for det er faktisk han som har handlet litt umodent her.

    Usikker

    , innsendt av Lene
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 10:55
    Hei!Jeg har vært sammen med kjæresten min fra jeg var atten, dvs i litt over fem år. Vi har bodd sammen i to år, men nå i det siste føler jeg at ting ikke er det samme som før. Jeg er på en måte litt lei. Når jeg er ute på byen elsker jeg å flørte og danse med andre gutter. Men jeg er jo så glad i kjæresten, så jeg tror ikke jeg vil gjøre det slutt. Allikevel klarer jeg ikke å la være å tenke på andre, da en spesiell som jeg har møtt ute flere ganger. Hva skal jeg gjøre?
    Det er veldig vanlig å vokse fra en ungdomskjæreste. I løpet av de fem årene som har gått siden du var 18 har du helt sikkert utviklet deg og kanskje også forandret deg en del som person, og da er det absolutt mulighet for at dere ikke passer sammen lenger. En annen sak er at du kanskje synes at verden har mer å by på enn bare ungdomskjæresten - kanskje du synes du trenger å erfare litt mer enn bare ham? Hvis du atpåtil er forelsket i en annen, da kan det vel godt hende at du skal ta disse signalene på alvor og bryte ut av noe som kanskje ble etablert litt for tidlig.

    Oslojenta

    , innsendt av Nora
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 13:20
    Peder,Jeg er i et slitsomt forhold med en mann som har ei datter på 1 og ei på 5. Disse to små uskyldige deler han med ei som har i 3 år gjort bort i mot alt hun kan for å få han tilbake. Ungene brukes for alt de er verdt. Hele familien, alle venner, naboer og jobb har blitt inkludert. Han er ganske dumsnill og gir etter til eksen. Jeg får ikke treffe ungene, jeg blir jagt bort fra naboene, jeg har ikke truffet foreldrene. Det første året tok jeg veldig tungt. Sleit meg ut psykisk og fysisk og følte jeg mistet meg selv.Forholdet i dag er noe bedre, men nå sliter vi veldig med komunikasjon. Hvis eksen er sur en dag, blir han sur og jeg sur, alle krangler. Jeg er veldig følsom og redd for å bli såret, som resulterer i at jeg også overreagerer ofte, og altfor ofte krangling. Min selvtillit er ikke det det en gang var og tviler på meg selv. Hva kan jeg gjøre for min egen del? Er dette forholdet ment til å gå til hel..? Hvordan takler man en hverdager preget av tidligere forhold? Hvordan oppføre seg for henne? Når slutter hun å overvåke? Hva kan jeg kreve av han? PS. vært sammen i snart 2 år.Nora.
    Når dere har vært sammen så lenge er det veldig merkelig at eksen skal bestemme over din kontakt med barna hans. Både barna og du går jo glipp av en viktig kontakt - og det er kanskje akkurat det denne eksen er redd for. Det virker som om hun har et tak på kjæresten din, og da er det kanskje ikke så mye du kan gjøre selv. Hvordan dette skal gå kommer mye an på hvordan kjæresten din takler eksen sin og de premissene hun setter. Det eneste du kan gjøre er vel egentlig å kreve av ham at han tar stilling og blir mer aktiv i å arbeide for at du får en plass i barnas liv. Du kan støtte ham i dette, men det er faktisk han som må ta et grep her.

    Han bryr seg ikke

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 13:22
    For sju år siden møtte jeg drømmemannen min. Han var snill, kjærlig og vi ble sammen ganske fort... Etter 6 uker flyttet jeg inn til ham, mange timers reise fra familie og mine venner. Den første tiden var han og jeg ett, men jeg begynte å reagere litt på de tidene han hadde å komme hjem på når han var ute. Han var ofte ute til fire om morgenen. Jeg var på en fremmed plass og ble urolig når jeg ikke visste hvor han var. Jeg ble både redd og sint. Da jeg tok det opp fikk jeg beskjed om at det var helt normalt. I dag er ting så mye verre, jeg har en datter fra et tidligere forhold, hun er veldig glad i ham, og han er glad i henne, men hans livsstil sliter meg i stykker. Jeg har prøvd så godt jeg kan å akseptere å leve med ting, men jeg klarer ikke. Han er aldri hjemme, går til kompiser eller er med mora si, som også bor i huset der jeg bor. Han sover til langt på dagen, sitter på dataen i en halv time så er han vekk i timer. Så kommer han innom til meg for å si at han har ting å gjøre, og kommer hjem på natta en gang.Vi har kranglet mye de siste tre årene, på grunn av at jeg har tatt opp hele tiden bekymringene mine for forholde vår er på vei, han sier at jeg tar opp det samme om og om igjen og det er sant, klarer ikke å legge det fra meg, jeg vil ha svar på hvorfor han sier han elsker meg, og sier at han har viktigere ting enn å sitte hele dagen å holde meg i hånda, noe jeg aldri har krevd heller. Han reiser på turer med vennene mens jeg sitter hjemme og jeg er sint,nesten mistet kontroll på sinne mitt, men om det er sinne eller redsel det vet jeg ikke lenger, jeg gråter hver kveld og i stede for å trøste meg sier han bare kor patetisk og sutrete jeg er, noen ganger bare går han for han gidder ikke den sure kjerringa si. Han sier han dritter i meg og alle problemene mine, jeg gjør det verre med å ta de opp. Når jeg vil ha tid mee ham eller finne på no, så er det ikke hans ansvar å underholde meg, om jeg ikke er gammel nok til å ta vare på meg selv? Det samme gjelder når jeg føler han burde støtte meg når det er tungt, da går han. Jeg er ikke dum, men veldig usikker, tror det er meg og er redd for å gjøre no dumt, jeg trenger sårt å høre meningen til noen som ikke vet noe fra før, han er ikke glad i meg, men hvorfor ikke si det, vi har gjort det slutt mange ganger, jeg har begynt å pakke og han stopper meg og jeg blir. Hva skal jeg gjøre? Jeg er blakk og kommer meg ingen steder, og familien min er ikke på talefot med meg på grunn av jeg prioriterte ham og ikke dem. Jeg er låst og så fortvilet.med hilsen meg
    Du har rett i at han driter i deg, og jeg synes ærlig talt ikke at du skal finne deg i det. Du forstår sikkert at han ikke kommer til å forandre seg. Han har deg akkurat der han vil ha deg, så nå er det opp til deg om du synes den rollen han har gitt deg passer for deg. Kan du ringe familien din og si at du står på bar bakke og trenger dem? Alle kan ta feil og satse på et dårlig forhold, men det må vel være lov å ombestemme seg? Jeg håper virkelig at du bryter ut av dette uverdige forholdet. Det bryter deg jo bare ned. Lykke til!

    Mye jobb

    , innsendt av Britt
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 13:48
    Jeg trenger noen rådJeg og min kjæreste hadde vært sammen i 3 måneder og hadde det kjempeflott sammen, frem til i sommer da det begynte å bli ekstra mye å gjøre i firmaet han driver. Frem til et par uker siden har han jobbet nesten døgnet rundt, og vi har ikke sett så mye til hverandre. Nå som ting begynner å bli normalt igjen er han totalt utslitt. Vi har ikke hatt sex på 3 uker og i tillegg til det føler han at han kun har hatt meg og jobb i det siste, og at han nå trenger å være sammen med kamerater og familie. Det forstår jeg, men er det rettferdig av han å dytte meg vekk? Isåfall, hvor lang tid skal jeg gi han? Han sier selv at han fortsatt har følelser for meg og bare trenger tid... men dette er veldig slitsomt for meg og også sårende, siden jeg føler jeg allerede har venta 3 mnd..
    Hvis arbeidet hans er veldig sesongbetont, er det kanskje lurt at dere blir enige om at det er slik det er, og ikke bygger opp forventninger som ikke kan bli innfridd. Men hvis det er slik hele tiden, spørs det om du kan bli nødt til å kreve at han tar noen valg. Hvor mye skal han jobbe og hvor mye tid og krefter skal han ha til deg? Hvis han egentlig ikke har tid til deg er det kanskje bedre at du finner en mann som har det...?

    Trenger tips

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 13:49
    Hei, Peder - fin spalte!Jeg og kjæresten trenger noen tips til hva vi kan gjøre for å piffe opp sexlivet. Er redd vi har kommet inn i en tralt der ting er blitt litt kjedelige.Vi har vært sammen i tre år. Vår sex har alltid vært god og tilfredsstillende, men nokså konvensjonell. Dette til tross for at begge har vært mye "friskere" på sexfronten i tidligere forhold. Nå føler jeg nesten at A4-sex er en del av vår felles oppfatning av oss selv som par, og synes det er vanskelig å endre på. Vi kom skjevt ut fra starten.Det oppleves litt kunstig å skulle begynne med alskens seksuelle krumspring nå, det er liksom ikke oss. Jeg savner en seksuell frihetsfølelse i forholdet, der det oppleves naturlig å utfolde seg uten sperrer sammen med den andre. Hva kan vi gjøre?Vi kommuniserer ellers godt og har det fint sammen i hverdagen.
    Du sier ikke hvordan dere kom skjevt ut i starten, men du synes dere har kommet inn i en slags rutine som ikke er så spennende - og da lurer jeg på om du på en eller annen måte har framstilt deg selv som "streitere" enn du egentlig er eller noe sånt? Er det vanskelig å foreslå ting fordi det vil forstyrre det inntrykket han har fått av deg? Når du samtidig sier at dere kommuniserer godt tenker jeg at det er godt håp om at dere kan få det mer spennende. Kan du fortelle ham at du føler at dere har kommet litt skjevt ut? Har dere definert dere selv som så streite at du må ta jobben med å bryte illusjonen? Min gjetning er at det vil gå fint og at dere begge vil være glade for å ha kommet ut av skapet som de seksuelle vesenene dere egentlig er, i stedet for den litt hemmede utgaven dere praktiserer nå.

    Glade i hverandre, men...

    , innsendt av Marthe
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 13:58
    Hei. Vi er et par i 20-årene som sliter litt om dagen.Eller, det er vel han som har fått et problem. Han føler at det er noe som mangler i forholdet vårt og at han av den grunn har mistet litt av følelsene sine for meg. Vi har ingen problemer med å snakke sammen, og begge er enige i at vi ikke vil gi opp forholdet vårt da vi har det veldig bra sammen og er veldig glade i hverande.Vi flyttet kanskje sammen litt tidlig (etter 6mnd) og har snart bodd sammen et år. Det har fungert veldig bra, men jeg er redd for at vi kanskje har gått i fellen med å bare sitte foran tv-en når vi kommer fra jobb.Denne uken bor jeg hos mamma og pappa slik at han kan få litt tid alene og tenke på, dette er noe han har ønsket lenge da han føler at han aldri får "tid til å savne meg", siden jeg kommer jo hjem hver dag.Jeg prøver å finne på ting vi kan gjøre sammen, men han er ofte sliten etter jobb. Vi har heller ikke hatt sex på 1mnd.Har du noen tips til hva vi kan gjøre for å komme oss gjennom dette?Jeg savner han så fryktelig mye..
    Dette kan se ut som et luksusproblem - du savner ham, men han er jo der! Men så enkelt er det altså ikke, og det kan godt hende at grunnen er, som du sier, at det har blitt for hverdagslig for fort. Finnes det noe dere kan gjøre som bryter hverdagsrutinen litt? Har dere noen felles interesser? Kan dere trene sammen, spiller dere instrumenter, kan dere besøke venner eller invitere noen på middag, kan dere gå på konsert - kort sagt, kan dere skaffe dere fine, inspirerende opplevelser sammen? Sex er en av de gode tingene dere godt kunne gjøre sammen. Sex bekrefter forholdet og gjør det dypere, og skaper gode følelser. Det høres ikke bra ut at et så ungt par som dere skal være for slitne til å ha sex. Dere bør nok ta en generell gjennomgang av livsstilen deres! Er den bra for dere, eller blir det litt kjedelig å skulle sitte sånn fram til pensjonsalderen?

    Vanskelig...

    , innsendt av Torunn
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 14:07
    Jeg er en kvinne på 39 år som de siste 4-5 årene har slitt med manglende sexlyst. Jeg og min samboer har ikke hatt sex på ett års tid, og det begynner naturlig nok å tære på forholdet vårt. Jeg har et normalt sunt kosthold, mosjonerer regelmessig, røyker ikke og drikker moderat med alkohol, så jeg er ganske sikker på at det ikke er noen direkte helsemessige årsaker til dette.Jeg har imidlertid i mange år vært plaget med stadig tilbakevendende soppinfeksjoner og bakteriell vaginose, og det er selvsagt en del av problemet. Spesielt etter menstruasjon får jeg nesten alltid en mild soppinfeksjon, og det gjør ikke forskjell om jeg bruker bind eller tampong, skifter ofte eller sjelden, vasker meg ofte eller lite eller bruker Lactacyd eller ikke. Til og med i ”bra” perioder har jeg ganske rikelig og kraftig (men ikke vondt) luktende utflod, noe som gjør at jeg føler meg lite delikat nedentil. Jeg har ikke født barn, men bruker spiral – kan det ha noe med saken å gjøre? Hormonbasert prevensjon er imidlertid lite aktuelt, da jeg ikke har særlig gode erfaringer med dette fra tidligere.Jeg har også av og til opplevd smerter i forbindelse med de få samleiene vi har hatt de siste årene, det kjennes som et kraftig ”sting” nederst til høyre i magen, omtrent der jeg tror eggstokken befinner seg. Jeg ble undersøkt med ultralyd for etpar år siden i en annen sammenheng, og det var ikke noe galt med eggstokkene, dvs. cyster eller liknende. Jeg har vel en teori om at dette kanskje også skyldes spiralen.I tillegg til dette sliter jeg i perioder med lavt kroppslig selvbilde, ikke fordi jeg er spesielt overvektig (selv om jeg gjerne kunne ha vært noen kilo lettere), men det er deler av kroppen min som jeg er svært misfornøyd med. Jeg liker bl.a. ikke det faktum at den ene av de indre kjønnsleppene er større enn den andre og ”henger og slenger” – jeg synes rett og slett at det er stygt, selv om jeg vet at det er helt normalt.Det hører også med til historien at min samboer ble yrkesskadd for snart 5 år siden, og måtte slutte å jobbe p.g.a. dette. I tillegg til problemer med NAV, forsikringsselskap og økonomi, har dette også gitt ham en depresjon, som han nå får behandling for, men de siste årene har ikke vært så lett for oss. Vi krangler mye om ”småting” som husarbeid og liknende (han gjør veldig mye av dette og synes jeg bidrar for lite, noe jeg for så vidt ikke er uenig i). For ett år siden fikk han også konstatert leddgikt, og han sliter mye med smerter både som følge av leddgikten og yrkesskaden. Han mener at jeg ikke tenner på ham mer fordi han ikke er så veltrent som han pleide å være, og fordi han på andre måter ikke klarer å ta like godt vare på seg selv som før etc. Jeg på min side opplever at den manglende tenningen har med alt annet en hans fysiske framtoning å gjøre – i mine øyne ser han fremdeles bra ut. Det er mer avtennende med kranglingen og mangel på kommunikasjon og det at jeg synes han drikker for ofte/mye – noe han er klar over.Som det sikkert framgår av det jeg har skrevet, så har jeg en ganske klar formening om hva som er årsaken til problemet, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få gjort noe med det. Jeg kjenner ikke til at det finnes noen samlivsterapeuter eller liknende i kommunen min, og jeg vet ikke om terapi hos en ”vanlig” psykolog er det som skal til her. Det er imidlertid helt klart at jeg har behov for hjelp, jeg ser ikke at jeg skal klare å løse problemet helt på egen hånd.
    Det er flere kompliserte fysiske og medisinske ting her, og dette er det nok lurt å bruke fastlegen og kanskje en spesialist til - slike fysiske plager kan påvirke lysten mye, særlig hvis du føler deg udelikat og ikke så komfortabel med kroppen din. Det vanskelige kroppsbildet ditt er nok også med på å gjøre det vanskelig, selv om du jo er veldig bevisst dette og vet at du er "normal". Hvis jeg skal gi deg noe råd i den ganske sammensatte situasjonen din, må det nesten gå på kommunikasjonen med mannen din. Hvis dere krangler og er usikre på hverandre, kan det hjelpe mye å snakke åpent om usikkerheten også når dere egentlig har det fint. Det er kanskje ikke så fristende å ta opp tvilen hans på om du er tiltrukket av ham akkurat når dere har det fint, men det kan være ganske lurt, likevel. Da kan dere snakke åpent om frykten uten at det blir en del av en krangel. Men som du skriver selv - det er ikke lett å løse dette alene. Når dere har slike vansker med så mange sider, er nok en samlivsterapeut, for eksempel på familievernkontoret, et godt sted å begynne. Lykke til!

    Sex med andre

    , innsendt av Har lyst, men...
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 14:17
    Vi er er par som har vært sammen i flere år og som nå vurderer å åpne for å ligge med andre - hver for oss. Jeg (kvinnen) er ikke spesielt sjalu av meg, mens han tidligere har vist tendenser for det. Han er likevel interessert i å kunne ha sex med andre enn meg av og til. Jeg har også lyst til å ha denne muligheten.Vi nøler likevel med å gjøre dette, for vi er redde for at det kan oppstå situasjoner som er negative for forholdet.Har du kunnskap om hvordan slike ordninger fungerer for de som har dem?
    Det finnes mange forskjellige meninger og erfaringer med den typen ordninger som dere vurderer, men jeg kan dessverre ikke si at jeg kjenner til så mange eksempler på at det går så bra. På en måte er vel det naturlig - folk går jo til psykolog hvis det ikke går bra, ikke hvis alt er uproblematisk. Men likevel: jeg tror de fleste av oss er innrettet sånn at vi helst vil ha partneren vår for oss selv. Hvis mannen din har vært litt sjalu før, tror jeg det er å be om trøbbel å åpne for sex med andre. Det er mulig at jeg er fordomsfull og gammeldags, men jeg tror nok at det veldig fort kan bli vanskelig å skulle ha et slikt "åpent forhold". Det vanligste problemet er at den ene synes det er mer greit enn den andre, og så kan ikke den "svake parten" si ifra, for da går forholdet i stykker. Men for all del, hvis dere har snakket grundig om det og kommet til at dette er noe dere begge er innstilt på, så kan dere jo prøve for en periode, og så bestemme dere for om forsøket er vellykket eller ikke.

    Rødstrømpetanker

    , innsendt av Meg
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 14:18
    Hei. Jeg setter stor pris på om dette blir lest å besvart da jeg blir så fysisk kvalm av det hele. Jeg er ei på 26 år som har vært sammen med kjæresten siden våren 2008. Jeg har aldri følt noe så sterkt som dette før og han er faktisk en fantastisk fyr. Kanskje for fantastisk kan man si for han blir lett venner med det motsatte kjønn..Nå har han vært utveksingsstudent i et annet land siden Januar og kom hjem til hjembyen sin igår.Jeg vet at han har hadd et supert opphold og at han har fått mange nye venner fra andre land. Så er det altså ei som deler hans lidenskap for en type musikk som jeg ikke har. Jeg vet at de har vært på konsert (lag med enda ei) og at de har hengt mye sammen. Mange av bildene som han er på på velkjente facebook så står hun også der. Jeg har kjent en del stikk over dette men valgt å ikke si noe. Så ringer han meg når han har kommet vel hjem fra oppholdet og forteller hvor sårt det var å reise fra alle og at han gråt. Han forteller at alt føles som et slags antiklimaks og at nå vil ting bli kjedeligere og at han hadde ikke nølt med å fortsette oppholdet om han kunne. Så sier han plutselig at han har funnet ut at det er direkte ruter til Rhodos. Jeg spør om hvorfor det er så bra og han svarer at da kan han besøke Henne som nevnt ovenfor. Jeg kjenner at det knyter seg i magen,blir kvalm og tørr i munnen og pulsen øker. Jeg spør; skal du besøke henne? Er ikke det litt rart? Han svarer at jeg skal jo sevfølgelig være med og at jeg ikke må ha slike rødstrømpetanker i en latterfull tone (han hørte nok at jeg reagerte) Han sier noe mere om at jeg ikke må synes det er rart for at jeg kjenner jo han nå som en jentevenn. Jeg klarer ikke helt å høre etter for jeg blir så fysisk kvalm. Nå,ett døgn etter på så er jeg fremdeles kvalm. Jeg er ikke redd for at han skal være utro men jeg anser henne som en trussel. Føler at hun er på mitt territorium og at hun kan tilby noe som jeg ikke kan. Samtidig så føler jeg meg så hysterisk som kjenner den fysiske kvalmen sånn enormt. Jeg er så redd for å ta opp dette med kjæresten i frykt for at han skal bli sint,kanskje slå opp,dra å besøke henne på trass osv.. Føler at han kommer til å fortelle henne om hans syke sjalue dame her i nord. Er dette noe jeg kan/bør ta opp med han? Jeg blir så utrolig fysisk kvalm og uvel av det hele. Trenger så sårt et svar og håper du kan svare. Hilsen meg.
    Jeg skjønner deg så godt! Du føler at hun tilbyr ham noe som han kanskje savner hos deg, og så blir du redd for at han skal velge henne framfor deg - det er vel ikke noe rart! Du er ikke hysterisk eller rar når du reagerer. Spørsmålet du må stille deg (og kanskje ham) er om det er ok at han har slike jentevenner. Stoler du nok på ham til at du kan godta dette? Snakker dere sammen om dette på en sånn måte at du føler deg trygg nok? Det går fint an for kvinner og menn å være venner uten at det oppstår andre følelser, og det er naturlig å ha venner som dekker opp de interessene man ikke har felles med kjæresten sin, så det trenger slett ikke å være noe muffens selv om han besøker en venninne. Men det viktige for deg er hva du tror, og hva du kan leve med.

    Oralsex bare for den ene.

    , innsendt av Mari
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 14:26
    Hei!Jeg og kjæresten min har vært sammen i to år. Fra tidlig i forholdet har jeg gitt han oralsex, fordi det er noe av det han liker aller best og det har gjort meg glad at han har det godt. Men han vil ikke gi meg oralsex tilbake.. Han synes tanken er ekkel, og har ikke gitt særlig innsats i å forsøke å gi meg tilbake. Jeg merker at jeg ikke lenger har lyst til å gi han så mye nytelse og oppmerksomhet, fordi han ikke virker interessert i å strekke seg særlig langt for min nytelse.. Hva kan jeg gjøre? Det gjør meg usikker at han ikke liker tanken på å forsøke engang. Jeg føler også at det har blitt litt vel mye fokus på hva han liker, og at han har dårligere utholdenhet når det gjelder å ha sex i mitt tempo.. Jeg vil ikke at det skal bli en ond sirkel, og jeg håper det er noe som kan få oss mer likeverdig seksuelt. Vi har ellers et rikt sexliv.
    Likeverd og likestilling er viktig, det er veldig synd hvis sex blir et spørsmål om forhandlinger, tjenester og gjentjenester. Sex skal ikke være handelsvare, men likevel må du kunne forvente at det skal være balanse. Du kan ikke kreve at han skal gjøre noe han ikke vil, akkurat som han ikke kan kreve at du skal oppfylle hans ønsker, men du har all rett til å kreve at han tar hensyn til deg og gjør sitt beste for at sex skal være godt også for deg. Det kan altså hende at du må klare deg uten oralsex, men han bør nok strekke seg litt for din skyld, også. Kan dere snakke åpent sammen om dette? Kan du si til ham at du synes det blir litt for mye på hans premisser? Er det noe annet du kan tenke deg at han kan gjøre for deg? Åpne samtaler er alltid bedre enn muntlige eller symbolske "forhandlinger".

    Hei

    , innsendt av Mari
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 14:38
    Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med i ett halvt år nå. Han var på byen her forleden, og det har i ettertid kommet frem at han har stått tett omslynget sammen med en annen dame, og de har "råklinet" i følge en venninne som observerte det hele. Han tilstår at han har gjort dette, og skylder på bl.a fylla, at han er psykisk presset ift jobben for tida, og at han var i "gi f-humør". Han sier at det bare skjedde da hun tok tak i han, han sier at han ikke ville gått lenger enn dette. Han legger seg flat, ber om unnskyldning og sier at det betyr ingenting, han sier at dama var "stygg og feit" og at han ikke vet hvem hun er/aldri sett henne før. Venninna mi har også fortalt at hun ikke skjønner dette, da dama var "gammel og overvektig". Hvordan skal jeg takle dette? Og hva er det som gjør at slike ting skjer? Betyr jeg ingenting for han? Er han ikke glad i meg lenger? Kan en virkelig finne på å gjøre slike ting fordi en driter i alt og alle? Bør jeg kutte han ut pga dette? Vet fra før av at han er en kjempeflørter på byen. Han uttrykker at han ikke vil miste meg, og at han er veldig glad i meg. Men hva skal jeg tro og gjøre?
    En slik flørt kan skje uten at det ligger noe dypere problem bak, men det er ikke sikkert at det er så enkelt som å skylde på fylla, heller. Det han gjør trenger ikke å bety at han ikke bryr seg om deg, men kanskje han ikke er helt klar for å legge av seg rollen som kjempeflørter på byen? Hvis han også ellers har en tendens til å være i "gi f-humør" må du ta dette alvorlig, for det går faktisk ikke an å tillate seg slike "friminutter" fra den virkelige verden. Hvis han har behov for slike "utblåsninger" kan dette veldig fort bli et stort problem for dere som par. Det er fint at han legger seg flat og ber om unnskyldning, men før du kan være helt trygg bør han kanskje si noe som viser at han ikke kommer til å unne seg slike løsninger på stress og slitenhet en annen gang.

    Uforberedt dilemma

    , innsendt av Kalle
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 14:39
    Denne helgen fikk jeg et uforberedt dilemma. Dette var på en sommerfest, hvor alkohol var inne i bildet, men hun står ved det hun har sagt siden. En kollega som jeg strengt tatt ikke har hatt følelser for, sa at hun ville ha meg - samtidig som hun sa at hun likte min kjæreste så godt at hun innså at hun ikke kunne få meg. Vi har snakket med hverandre kollegialt før, men ikke personlig. Verken jeg eller hun kjenner hverandre utenfor jobb. Hun har jobbet her i et år, og vi har ikke vært på noen andre jobbtilstelninger i privat regi sammen før. Det er første gang noen har sagt noe slik til meg - i alle fall som jeg husker. Hun fulgte meg med en nysgjerrig interesse, og har gjort det den siste tiden. Jeg er for tiden kjæreste og samboer med ei flott jente. Vi har vært samboere i seks år, kjærester omtrent like lenge. Det er selvsagt mye dagligdags, men jeg har i det siste tenkt å fri til henne. Jeg vet ikke hvorfor? Jeg har vanskeligheter for å definere kjærlighet. Det ble litt enklere tidligere i år. Jeg gikk gjennom en periode med frykt for døden/etterlivet, ikke selve prosessen, som gjorde at jeg tenkte mye på hvordan tiden er bygget opp. Det henger nok fortsatt i, og jeg har snakket med legen om det. I denne perioden kjente jeg hvor uendelig mye min kjæreste betyr for meg. Søndagen var jeg deprimert. Jeg ble lei meg fordi hun/kollegaen er lei seg, og begynte å tenke hvordan det var å være i hennes sted. Jeg gråter fordi jeg må såre henne. Samtidig har jeg lyst til at hun skal ha det bra. Hver gang telefonen min har tekstet, har jeg håpt det var min kollega. Jeg har blitt nysgjerrig på henne. Fra å være en liten del av arbeidslivet, har hun tatt en stor del av meg. Hun er morsom og filosofisk, som jeg også er. Det er min kjæreste også, men på en annen måte. Samtidig vet jeg jo ikke dette. Jeg kjenner henne omtrent ikke. Kanskje er det nysgjerrighetens klør som rår. Likevel har jeg lyst til å bli bedre kjent med henne. Av og til har jeg bare lyst til å holde rundt henne. I natt drømte jeg at jeg holdt hendene hennes, og det var en fin følelse. uttalelser som: Jeg vil ha deg, men kan ikke få deg - satt opp mot livets store perspektiver fra hennes side gjør at jeg kjenner følelser som at hun kanskje da går tiden igjennom i håp om å være med noen hun ikke kan være med. I dag håpet hun at hun kunne få seg en tidsmaskin. Samtidig vet jeg, at hvis jeg skulle velge å gå fra min kjæreste, så kommer hun til å rakne fullstendig sammen. Hun har ikke særlig mange venner, hun er syk, og sliter med dårlig selvbilde. Uansett. Akkurat nå har jeg det fryktelig. Uansett hva jeg gjør, kommer jeg til å såre noen. Det hater jeg. Unnskyld hvis det er vanskelig å tolke det jeg skriver. Da jeg begynte å skrive var jeg tankefull. Nå gråter jeg.
    Verden er full av mennesker du kunne blitt sammen med, flørtet med, hatt sex med eller bare følt deg litt forelsket i. Det ville kanskje vært deilig hvis verden hadde vært enklere, og ikke stilt oss overfor valg hele tiden, men slik er det altså ikke... Det spesielle i ditt tilfelle er at du har fått valget plassert så tydelig rett i fanget, og at enten den ene eller den andre kommer til å bli skuffet. Jeg kan ikke gi deg noe bedre råd enn at du må kjenne ordentlig etter dypt inni deg selv hvem du elsker, hvem du satser på. Kanskje kunne begge være "den rette", men du kan ikke få begge, så du må velge. Hvis du vet hvem som betyr mest for deg når det kommer til stykket, trenger ikke slike dilemmaer å bli så vanskelige en annen gang. For slike valgsituasjoner kommer du garantert opp i igjen! Se på dette dilemmaet som en mulighet til å vurdere ordentlig hva du innerst inne vil, og ikke bare som et problem - selv om det jo er det, også...

    bare klitorisorgasmer

    , innsendt av C
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.07.2009 / kThursday. 14:51
    Hei.. Jeg er en 21 år gammel jente og jeg har noe spm ang sex. Jeg har hatt kjærester før og nå har jeg vært sammen med kjæresten min i snart 9 månder. Jeg kommer når jeg blir fingret eller slikket, aldri kommet av å bli fingret inni meg, er det normalt? aldri liksom prøvd det, bare klitoris orgasmer. Kanskje derfor jeg ikke kommer av å bare ha sex? siden jeg ikke har kommet av å fingre meg inni meg selv? Kjæresten min som oftest, men noe ganger tar jeg på meg selv mens vi har sex og da kommer jeg. Men jeg har aldri kommet uten noe hjelp. Jeg har vært veldig nærme noen få ganger før, men aldri kommet av å bare ha sex. Jeg har ingen problemer med det for jeg kommer alltid når kjæresten min enten tar på meg mens vi har sex eller gjør de andre tingene. Men skulle ønske jeg kunne klare det likevel. hehe Er det noe spesielt jeg kan gjøre? er det også sånn at noen ikke kommer av bare sex?
    Det du beskriver er veldig normalt. De aller fleste kvinner må ha mye klitorisstimulering for å få orgasme, og kommer ikke hvis de bare har fingre eller penis i vagina. Hvis du vil ha orgasme uten å bruke hånden kan dere prøve dere fram til en stilling som gir mye klitorisstimulering, for eksempel at han sitter og du sitter opp ham, med ansiktene mot hverandre. Gammeldags misjonærstilling fungerer også ofte bedre enn f.eks. at han kommer inn i deg bakfra eller at du sitter oppå. Men kvinner er forskjellige, så du må nesten bare prøve deg fram. Nå er jo du veldig ung, og mange kvinner synes det er lettere å få orgasme når de blir litt eldre, sannsynligvis fordi de da vet bedre hva som fungerer for dem.


    Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og driver egen praksis i Asker. Han er samlivsekspert på kk.no. Har du spørsmål om sex og kjærlighet kan du sende Peder en e-post: peder@kk.no(Foto: Astri Waller) Foto: Astrid Waller
    Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og driver egen praksis i Asker. Han er samlivsekspert på kk.no. Har du spørsmål om sex og kjærlighet kan du sende Peder en e-post: peder@kk.no(Foto: Astri Waller) Foto: Astrid Waller Vis mer
    Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

    Vi bryr oss om ditt personvern

    KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

    Les mer