Sex

Få svar om sex og samliv

Psykolog Peder Kjøs holder nettmøte fredag 15. juni kl. 13-15.00. Still spørsmål her!

HAN GIR DEG SVAR: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og driver egen praksis i Asker. Han er samlivsekspert på KK.no. Har du spørsmål om sex og kjærlighet kan du sende Peder en e-post: peder@kk.no Foto: Astrid Waller
HAN GIR DEG SVAR: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og driver egen praksis i Asker. Han er samlivsekspert på KK.no. Har du spørsmål om sex og kjærlighet kan du sende Peder en e-post: peder@kk.no Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet. Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre! Peders faste spalte her på KK.noLes saker Peder har skrevet:Kvinner som lurer mennDisse har best sexHer er tabu-orgasmen Nettmøtet er nå avsluttet.

Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

Strekkmerker og sex, innsendt av jente, 18.Dato: 01.02.2013 / kl.13:0013.06.2012 / kWednesday. 11:49Jeg vært plaget av strekkmerker på mage og innside lår og har hatt det siden jeg kom i puberteten. Disse er blitt gjennomsiktige (delvis usynlige pga trening og slanking) og er ikke lenger rødlilla som de var før. Jeg har hatt flere partnere uten at de har brydd seg om det. Men det plager meg fortsatt. Jeg føler meg alltid skikkelig nedstemt når jeg ser andre jenter og hvordan kropp de har. Jeg er ung og har strekkmerker her og der. Det virker som de aller fleste gutter syns dette er skikkelig stygt og ville avslått ei jente på et blunk om de så ei jente med det.Men tror du dette er en turn off for partneren når man skal ha sex?Hei!Så synd med de merkene - jeg skjønner godt at de plager deg, særlig siden du er så ung. Håper da at det kan være en trøst at de aller fleste menn vil bry seg lite eller ingenting om dette, og at de vil bry seg mindre jo eldre du blir (hvis du dater stadig eldre menn, da). Menn er riktig nok ofte opptatt av utseende, men min erfaring er at menn tross alt faller mer for personen og den relasjonen man får, og bryr seg lite om småting som ikke passer helt inn i idealet. Det er selvfølgelig lett for meg å si, men likevel: hvis en fyr "avslår deg på et blunk" på grunn av dette, fortjener han deg ikke, for da er han temmelig overflatisk. Men altså, det er lett for meg å si, jeg skjønner at du bekymrer deg, jeg prøver bare å fortelle deg at bekymringen er overdreven. ;)usikker kjæreste, innsendt av bibDato: 01.02.2013 / kl.13:0013.06.2012 / kWednesday. 12:05hei!Jeg og kjæresten min har en god del problemer i forholdet vårt.og vi har bare vert i lag 5 mnd... Problemene oppstår fordi han er usikker på seg selv og blir fort sjalu. Han kan bli sjalu over ting som f.eks at jeg har gutte venner, og han har en stygg tendens til å tenke det verste. HAn har fortalt meg at han har tillitsproblem fordi faren hans slo han når han var liten, og i tidligere forhold så har han opplevd å miste kjæresten for en annen mann eller lignende situasjoner(utroskap osv). Men i stede for å komme seg over det, så har han lagt det til å bli dype arr i stede for, og han graver seg fullstendig ned i det. Som oftest når vi diskuterer/krangler så får han fullstendig shut down... han blir helt fjern i blikket og sitter som regel å bare glor i veggen, for meg virker det som at han bare gir opp og at han ikke er intressert i å prøve å fikse problemene sine. Selvom han sier at han er villig til å jobbe med problemene sine, så virker det som han fokuserer for mye på at han ikke vet hvordan han skal gjør noe med dem. for det har alltid vert sånn. Han henvender seg også til meg for å spør meg hvordan han skal jobbe med problemene sine, og det føler jeg er litt feil, det er jo ikke jeg som skal fikse problemene hans, så det eneste jeg har foreslått er psykolog. for jeg ser ingen annen vei om han ikke klarer å innse ting selv. vi har hatt et avstandsforhold i 4 mdn, ettersom jeg studerer, men avstanden er ikke det store, det er snakk om 2 timer med buss. Men i løpet av studie tiden min så kom han aldri på besøk til meg, det var alltid jeg som måtte besøke han. Han sa det var fordi jeg aldri inviterte han bort(jeg tolker det som han er redd for å ta initiativ). Vi kjenner ikke hverandre så godt, fordi kommunikasjonen er dårlig, jeg liker å tro det ikke er hos meg kommunikasjonen er dårlig. fordi når jeg blir sur, så forklarer jeg han alltid hvorfor og hvordan jeg føler for at han skal skjønne hvorfor jeg oppfører meg som jeg gjør osv. Dette er noe han ikke gjør, når han blir sur, så går han fra å være kosete til det motsatte han vil ikke se på meg, ta på meg, eller snakke med meg. Så da sitter han å ser skikkelig sur ut og snakker ikke med meg i det hele, jeg vet heller ikke om han egentlig da helst vil være alene eller hva han vil. Nylige ting som har blitt bragt på banen, er at han nå sier han må se meg og kunne ta på meg hver dag. For han tåler ikke avstanden, og at han bare får se meg i helgen. Han ba meg om å velge mellom utdanningen min og han(fordi jeg har vurdert å ta meg et jobbe år i stede for å studere, og etter det så ble han veldig ivirig på å mase på meg om å få en jobb). Og da blir jeg veldig sur egentlig, for da virker det for meg at han har et slags eie forhold til meg, som at jeg er ting han har kjøpt. og det er ikke greit, enda verre ble det når han sa at dette ikke var fremtiden han hadde sett for seg sammen med meg, også begynte han å snakke om hus osv. Og jeg tenker ikke sånn etter 5 mnd, for jeg tenker vi kjenner ikke hverandre godt nok og sånn som han behandler meg med å ta det utover meg når han er sur eller går i tenkeboksen for å fundere på noe, er ikke noe jeg akkurat ville ha vert såpass lenge sammen med at jeg hadde flytta inn i et hus med. Akurrat nå bor vi sammen i leiligheten hans(men jeg tenker ikke helt på det som at vi er samboere for alle tingene mine er ikke her, bare det nødvendige som kler osv + at jeg ikke betaler husleien), men har jeg rett i mine anntagelser? Hva kan jeg eventuelt gjøre med tingene i forholdet vårt? Jeg trenger hjelp til hvordan jeg skal få han til å innse at han virkelig må gjøre noe med problemene sine for at dette forholdet skal vare stort lenger..Håper på svar :)BibTrist for dere begge at det er sånn! Jeg må bare aller først si veldig tydelig at dette er noe han må finne ut av selv. Ikke begynn å begrense livet ditt av hensyn til sjalusien hans. Det kommer ikke til å hjelpe, og kan starte en farlig spiral med kontroll og nye begrensninger. Det kan være en veldig god idé å gå til psykolog sammen, eller at han går alene - begge deler kan fungere bra. Når han sier at han ikke "tåler" at du er borte fra ham, og at du må velge mellom ham og utdanningen din, er dette veldig alvorlige varselklokker! Jeg er glad for å se at du har sunne og jordnære reaksjoner på det han sliter med, og at du for eksempel ikke går i fella og tror at intensiteten hans er et slags bevis på at han virkelig, virkelig elsker deg. Hold på rollen din som kjæreste, ikke terapeut, og fortsett å passe deg for å bli dratt inn i et mørke som handler om hans problemer.forelskelse, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0013.06.2012 / kWednesday. 12:22hei! har nettopp gått ut av et kortvarig forhold. vi gjorde det slutt fordi ingen av oss ble helt stormende forelsket, og forholdet gikk ingen vei. vi passer egentlig veldig bra sammen, mye felles interesser, har det veldig hyggelig sammen osv. men hvorfor er det sånn at man bare ikke blir forelsket likevel?? "kan" ikke alle mennesker bli forelsket i hverandre? og er det noe galt med meg siden han ikke ble forelsket i meg?Mystisk, ikke sant? Jeg tror ekte kjærlighet er avhengig av en slags x-faktor eller kjemi eller hva man nå vil kalle det. Noen ganger "klikker" det, andre ganger ikke, selv om alle objektive kriterier stemmer. Matchingtjenester på nett er basert på objektive kriterier, og disse er jo veldig ofte riktige. Vi "klikker" oftest med folk som er omtrent like oss selv, har omtrent samme bakgrunn og verdier, samme interesser, osv. Men likevel hender det at vi blir voldsomt forelsket i noen som overhodet ikke "passer", eller altså, som hos deg, at vi ikke blir forelsket, selv om alt ligger til rette. Jeg er tilhenger av den romantiske kjemien, så jeg tror du har tatt det helt rette valget. Man kan ikke være sammen med en man ikke blir forelsket i, bare fordi alt annet passer. Som du skjønner innebærer dette at det slett ikke trenger å være noe galt med deg, og ikke med den du ikke ble forelsket i, heller. Det skjedde bare ikke mellom dere to, og det trenger ikke å være noens feil!true love? , innsendt av Frustrert Dato: 01.02.2013 / kl.13:0013.06.2012 / kWednesday. 13:00Hei Peder! Nå er jeg veldig glad for at det er en mann jeg kan spørre angående forhold.. Jeg har vært sammen med typen i snart fire år nå, og vi har hatt det veldig bra sammen. I det siste føler jeg derimot at forholdet vårt har gått opp og ned, og at jeg trenger mer bekreftelse på at det er oss enn jeg har gjort tidligere. Er det normalt etter en stund sammen?I tillegg synes jeg han gir mer lite som nærer forholdet vårt; han er kjempeflink til å gi komplimenter om klær eller utseende (som jeg setter veldig pris på), men når det kommer til viktige ting i mitt liv som jeg tror vil gjøre han stolt, viser han veldig få følelser. Feks synes han at det at han deltar på noe jeg ønsker han skal være med på, veier opp for å rose eller si at han er stolt osv. av det jeg har oppnådd med feks skole eller arbeid. Akkurat som han tror jeg kan lese tankene hans! Selv har jeg veldig liten terskel for å bli glad på hans vegne, noe jeg tror vanskeliggjør forståelsen vår av hverandre.. Det eneste jeg ønsker konkret er faktisk at han skal bli litt mer gentleman! Passe på jenta si litt, takke, hilse og vise at han bryr seg om en innsats jeg har gjort feks i huset.. Er dette for mye å forlange? Går det ann å håpe på forandring nå som han og jeg har hatt en prat om det? Jeg elsker han, men begynner å tro at han kunne "vært sammen med hvem som helst" når han ikke gjør noe mer ut av det enn som så.. Takk for tilliten! ;)Joda, det er normalt at bekreftelse, komplimenter, sex og andre tegn på glødende forelskelse roer seg en del etter en stund. Men det er ikke bra hvis dere blir helt hverdagslige for hverandre, da forsvinner jo hele gløden. De tingene du nevner, gentleman-tingene, synes jeg virkelig han burde passe bedre på. Det er ikke for mye forlangt! Det er nok lurt å ta en prat med ham, men prøv å ikke kritisere ham for hardt, legg heller vekten på det positive, gi eksempler på hvor glad du ble den gangen han sa eller gjorde slik eller sånn. På et mer overordnet plan kan du veldig gjerne si at du liker det godt når han får deg til å føle deg spesiell og elsket som akkurat deg, altså når han viser at du nettopp ikke er "hvem som helst".Kjønnsvorter, innsendt av AnonymDato: 01.02.2013 / kl.13:0013.06.2012 / kWednesday. 13:25Takk for supre nettmøter som gir svar på mye! Spørsmålet mitt er følgende: jeg har fått til min store forskrekkelse fått kjønnsvorter fra en tidligere partner. Fikk høre av gynekologen at dette går bort av seg selv, men har hørt at kondom ikke hjelper? Hvordan skal jeg forholde meg til en eventuelt ny partner? Viruset skal visst være i kroppen resten av livet mitt og dette plager meg veldig. Har ikke lyst til å smitte andre, så hva skal jeg gjøre?På forhånd takk for svar :)Takk for skryt, og takk til deg og alle som sender inn gode, modige spørsmål! Dessverre er jeg ikke den helt rette til å svare deg, siden jeg ikke er lege, men jeg vet bittelitt om kjønnsvorter, likevel. Så vidt jeg vet er det riktig at de går bort av seg selv, men det kan ta lang tid. Når kondom ikke beskytter er det fordi vortene kan sitte utenfor det området som kondomet beskytter, og dermed smitte utenom kondomet. Vortene kommer og går, og er mest smittsomme når de er "aktive", så det gir en viss beskyttelse å ikke ha sex akkurat da, men dette er ikke 100% sikkert, ettersom man kan ha små utbrudd som man selv ikke legger merke til. Kjønnsvorter er svært vanlige, og heldigvis ikke alltid så plagsomme, det er mange grader, men det er noe du dessverre bare blir nødt til å ta hensyn til. Det finnes også midler man kan smøre på, og visstnok også andre metoder for å bli kvitt dem, men dette bør du snakke med legen eller gynekologen om. Håper jeg ikke har skrevet noe galt, jeg er ikke lege, så alt jeg har skrevet her må dobbeltsjekkes med andre, mer kompetente kilder!P-piller, innsendt av AnonymDato: 01.02.2013 / kl.13:0015.06.2012 / kFriday. 08:59HeiJeg går på p-pillen Mercilon 28, og er fornøyd med den. Har gått på den i snart 3 måneder, men er usikker på en ting; kan partneren min komme inni meg uten at det er fare for at jeg blir gravid? Jeg har også nettopp hatt en soppinfeksjon i underlivet, og behandlet den med Canesten, kløen er nå borte og alt virker normalt, men når jeg og partneren min skal ha sex gjør det vondt rundt skjedeåpningen/rett innenfor åpningen, dette er så ubehagelig at vi må avbryte samleiet. Jeg kan vel også nevne at det er nesten to uker siden vi har hatt sex, både jeg og partneren min tenker at det kan ha en sammenheng med det. Hei!Dette er egentlig helsesøster- eller legespørsmål, men jeg tar dem med her fordi jeg får dem så ofte at jeg regner med at det kan være viktig for noen. Altså: Ingen prevensjonsmidler er 100% sikre. P-piller og kondomer er veldig sikre, men ikke 100%, så det følger alltid en viss risiko med det å ha sex. Sånn er det bare.Smerter og kløe og sånt er det alltid lurt å spørre medisinfaglig kompetente folk om, og jeg er dessverre ikke en sånn. Men ring gjerne gratis og anonymt til SUSS-telefonen: 810 02 244 Forelsket og ulykkelig, innsendt av dreamerDato: 01.02.2013 / kl.13:0015.06.2012 / kFriday. 09:18Hei Peder. Jeg har et vondt, men klassisk problem. Har blitt veldig forelsket i en mann som er etablert i et forhold. Vi jobber i samme bransje, men på forskjellige arbeidsplasser. Treffer han med noen måneders mellomrom da vi følger samme etterutdanningskurs. Vi er begge i 30 årene. Selv er jeg enslig, og har noen dårlige forhold bak meg. Har fått en veldig spesiell kontakt med denne mannen, ettersom vi har noen viktige, felles erfaringer med (psykiske) problemer fra tidligere i livet. Tror aldri jeg har kjent en sånn dragning mot et annet menneske før, det gjør nesten fysisk vondt. Jeg vet med fornuften at jeg ikke kan gjøre noe med dette, og sannsynligvis bare bør prøve å komme over disse følelsene, men er det noe som helst jeg kan gjøre? Blir det f.eks galt å bare sende en mail og si noe om at jeg satte pris på den siste samtalen vi hadde? Mener ikke at jeg skal fortelle han om forelskelsen, men går det likevel an å ta kontakt på en eller annen måte? Vondt, men klassisk - det har du rett i. Og jeg skjønner godt at du veldig, veldig gjerne skulle hatt en form for bekreftelse fra denne mannen. Likevel tror jeg det er lurest å ligge unna. Hvis han er i et forhold og har det bra der, og ikke gir deg noen signaler om noe annet, er jeg redd for at du bare lager trøbbel for deg selv hvis du prøver å trekke kommunikasjonen dere imellom opp et nivå, for eksempel ved å sende ham en epost. Hvis han svarer på en positiv måte, blir du enda mer knyttet til ham - du kommer ikke til å være fornøyd med bare en melding. Og hvis han ikke svarer noenting, kommer du til å gruble på hvorfor. Bruk heller energien din på noe annet. Det er mye bedre at du retter blikket ditt mot en som kan gi deg mer av det du virkelig vil ha. Hvis du binder opp følelsene dine til en mann som er opptatt, kan dette faktisk også gjøre deg blind for at det finnes andre. For det gjør det, helt sikkert. Det er ikke så lett å styre følelsene sine sånn, men å rette kreftene mot noe annet er ofte den beste måten å avlede seg selv på.uinteressert, innsendt av PiaDato: 01.02.2013 / kl.13:0015.06.2012 / kFriday. 09:55Hei,Jeg har vært sammen med kjæresten i snart 5 år, og vi har vært samboere i rundt 3. Vi har det stort sett bra sammen, er flinke til å finne på ting og krangler så og si aldri. Problemet er at kjæresten min virker helt uinteressert i meg og livet mitt, og jeg føler at han ikke bryr seg særlig om meg. Han sier han er glad i meg, kjøper av og til små gaver og er veldig omtenksom, men når det kommer til ting som interesserer meg eller f.eks. ting som har hendt på jobben er han helt uinteressert. Han spør meg nesten aldri om noe, og hvis jeg forteller noe uoppfordret sier han bare "åja" og kommer aldri med oppfølgingsspørsmål. Jeg spør i vei om hans dag, følger med på det han driver med og prøver å vise interesse for det han syns er gøy, og vi ender da opp med å snakke om han mesteparten av tiden. Jeg føler meg ensom i forholdet, og vurderer å gå, fordi han virker å gi totalt blaffen i meg. Jeg har sagt i fra flere ganger, og han har sagt at han skal prøve å vise mer interesse, men det blir liksom aldri noe... Jeg blir veldig lei meg og nedfor av å ha det sånn. Er det håp, eller er dette hans måte å vise at han egentlig ikke vil være sammen meg?Hei, Pia.Dette høres trist ut! Og litt rart...? Han er oppmerksom og glad i deg, men likevel lite interessert i det du holder på med til daglig - da lurer jeg på om dere rett og slett holder på med veldig forskjellige ting? Hvis du for eksempel er nevrokirurg og han kokk, er det kanskje ikke så stimulerende for ham å høre om hva du gjorde på jobben i dag... Dette er i så fall ikke så uvanlig, sånn er det i mange forhold. I gamle dager, og da snakker vi om 60-70-tallet, var nok dette det vanligste, men siden den gang har våre ønsker om hva vi vil ha i et parforhold forandret seg mye. Vi vil helst dele veldig mye mer enn det som var vanlig før, og det synes i hvert fall jeg er positivt! Jeg synes du skal ta en prat med ham om hva denne ikke-interessen egentlig betyr, om det er så ille som at han helst bare vil snakke om seg selv, eller om han ganske enkelt synes at dine daglige sysler ligger utenfor det han skjønner eller er opptatt av. Prøv å spørre på en måte som ikke blir en konfrontasjon, altså ikke som kritikk, men som noe du lurer på.Forpliktelsesangst, innsendt av DumpetDato: 01.02.2013 / kl.13:0015.06.2012 / kFriday. 11:39Jeg har vært sammen med en herlig mann i to år. Det siste året har vi hatt avstand og sett hverandre ca hver 3. helg + ferier. Jeg skulle flytte til han i august. Når jeg besøkte han for to uker siden, gjorde han det imidlertid slutt. Dette kom som et sjokk på meg. Vi er begge i slutten av 20 årene. Dette var hans første forhold. Han er snart ferdig med studiet sitt og hadde lagt mange planer for reise mm. etter studiene. Han var interessert i meg i mange år før vi ble sammen, men sa for et halvt års tid siden at han skulle ønske vi hadde møttes litt senere. Jeg har tidligere sagt at han bør gjøre det han har drømt om, at jeg ikke vil holde han tilbake, selv om det ville bety mer avstand. Det virker på meg som at han har forpliktelsesangst, siden alt ellers har vært så bra. Han sa også at det skremte han at jeg var så sikker på forholdet og at han hadde dårlig samvittighet fordi han følte at jeg hadde sterkere følelser enn han. Samtidig sa han at han hadde følelser og at han fortsatt følte seg forelsket i blant, men ikke så ofte som før(!). Dette er også frustrerende for meg siden jeg jo vet at man ikke er stormforelsket etter to år (selv om jeg fortsatt er det), men innser at han må finne ut av dette selv. Det skal sies at jeg er ganske målbevisst og vet stort sett hva jeg vil ha. Vi har det fantastisk gøy sammen, har like interesser og ler mye. Vi har ikke hatt kontakt siden det ble slutt. Jeg er tilbake til min hverdag med trening, jobb og sosiale liv. Det går greit, men jeg går nok hele tiden og håper at han vil angre. Spørsmålet mitt er egentlig om det er vanlig at menn med forpliktelsesangst angrer eller er menn flinkere til å "skru av følelsene"? Å jo, det er nok vanlig at både menn og kvinner har forpliktelsesangst, og dette er i hvert fall veldig vanlig (og ganske fornuftig!) å ha midt i 20-åra. Dette handler ikke om å skru av følelser, men å ta hensyn til de følelsene man faktisk har. Hvis han føler at han ikke er klar for å binde seg, og har mange drømmer og prosjekter som han vil realisere først, er det både ærlig og lurt å ta hensyn til dette. Ellers er sjansen stor for at de samme ønskene (eller noe annet) dukker opp seinere i livet, og så blir det trøbbel. Så jeg tror du gjør klokt i å bare respektere at han tar dette valget, selv om det er trist for deg. Vær glad for at han er moden nok til å si ifra, i stedet for å la seg overtale! Slapp, innsendt av UsikkerDato: 01.02.2013 / kl.13:0015.06.2012 / kFriday. 13:25Hei Peder! Jeg er sammen med en flott fyr på 24, og vi har det utrolig bra sammen.Det jeg lurer på er om det er vanlig for menn at penis mister ereksjonen midt under samleiet? Han må i 2 av 3 tilfeller avslutte penetreringen midt i akten, og får heller ikke orgasme..Dette har jeg aldri vært borti før, og synes det er vanskelig å ta opp med kjæresten uten på en fin måte. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe han? Vil jo at han skal ha det like bra som meg! :)Hei! En ung, frisk mann skal vanligvis ikke bli slapp midt under et vanlig samleie, hvis det da ikke varer fryktelig lenge. Et gjennomsnitt av mange studier viser at ca. 5.4 minutter er vanlig, hvis du lurer på det ;) Likevel: denne typen problem, og også vansker med å få orgasme, er mye vanligere enn vi tror. Det er en myte at det bare er kvinner som sliter med å få orgasme. Hvis kjæresten din er fysisk frisk og normalvektig er det høyst sannsynlig at problemene skyldes en form for prestasjonsangst. Når du sier at han jo klarer det fint 1 av 3 ganger, er jeg nokså sikker på at det er noe sånt. Sannsynligvis fokuserer han for mye på de gangene det ikke går så bra, og hvis han begynner å tenke på det midt under samleiet, øker jo sjansen for at det går dårlig. En slags selvoppfyllende profeti, altså. Særlig ille kan dette bli hvis han (og du) blir bekymret for om dette betyr at det er noe alvorlig galt. Hvis man føler at man "må få det til, ellers så...", er det ikke lett å få det til! Skjønner godt at det er vanskelig å ta det opp, men det kan være lurt å prøve, for en saklig og grei prat rundt dette kan avdramatisere det hele litt. Han tenker sikkert mye på hva du tenker, og da vil det være en lettelse for ham å vite at du har lagt merke til dette og er innstilt på å finne ut av det, men ikke forakter ham eller noe sånt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer