Sex Og Samliv

Få svar om sex og samliv

Samlivsekspert Peder Kjøs holdt nettmøte fredag 31. august.

EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no.  Foto: Astrid Waller
EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet. Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre! Peders faste spalte her på KK.noLes saker Peder har skrevet:Kvinner som lurer mennDisse har best sexHer er tabu-orgasmen Nettmøtet er nå avsluttet.

Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

Får den ikke inn, innsendt av JulieRDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.08.2012 / kTuesday. 13:13Hei!Jeg har et problem som kanskje er litt uvanlig. Jeg har vært sammen med kjæresten min i et år, men hver gang vil skal ha sex oppstår det samme problemet. Vi får den rett og slett ikke inn. Vi har prøvd utallige stillinger, men det går bare ikke (han er ganske stor). Dette skaper en god del problemer i forholdet vårt, og fører til skuffelse på skuffelse. Dette gjør at jeg tror forholdet kanskje blir slutt snart, dersom det ikke skjer forandringer. Jeg er fortsatt jomfru, og han klager ofte over hvor trang jeg er. Jeg trenger virkelig gode råd! Det er veldig sjelden at penis er så stor at dette er det virkelige problemet. Når du også er jomfru er jeg ganske sikker på at dette handler mer om en psykologisk betinget sperre som gjør at musklene rundt skjedeåpningen strammer seg til. Dette er ikke uvanlig, og pleier å være ganske enkelt å gjøre noe med. På en måte er det en variant av impotens hos menn - det er selve den negative forventningen og spenningene på forhånd som gjør at det blir umulig, og dette forsterker seg selv, fordi man jo får bekreftet forventningene. Forslaget mitt er at dere for en periode på noen uker prøver å ha sex uten at han prøver å trenge inn i deg i det hele tatt. Gjør andre ting - dere kan onanere hverandre, ha oralsex, hva som helst, men altså ikke penis i vagina. Eventuelt kan han berøre vagina utvendig med penis, gjerne gni den mot klitoris og kjønnsleppene. Poenget er å ha god sex uten prestasjonspress. Når dere begge vet at dere ikke skal gjøre "det vanskelige" blir det mye lettere å nyte det andre dere gjør. Etter hvert kan dere prøve forsiktig med penis ytterst i skjeden, neste gang bittelitt dypere, så enda dypere, osv. Du skjønner opplegget - gradvis tilvenning der du hele tiden kan si "stopp, nok for denne gang!" uten at noen skal trenge å være skuffet. For noen er det også lettere å få det til med en vibrator eller dildo før man prøver med penis, eller ganske enkelt med en eller to fingre. Å få til dette krever at dere snakker ganske bra sammen om sex, uten å fordele skyld eller kritisere hverandre. Lykke til!Vil ha eksen tilbake, innsendt av TrineDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.08.2012 / kTuesday. 13:22Hei!Jeg og kjæresten min var sammen i 3 år, hvorav 1 1/2 av de årene bodde vi på to forskjellige steder. Altså det klassiske avstandsforholdet. Da jeg flyttet hjem i sommer dro han rett på en 3 ukers ferie, og når han kom tilbake kom vi liksom aldri inn i den rytmen vi hadde før. Mye på grunn av meg og at jeg selvfølgelig var vant til å være mye alene, og synes egentlig det var godt å bare tenke på meg selv når det gjaldt viktige avgjørelser osv. Det ble enda mer tydelig når han plutselig begynte å få meldinger av jenter fra studiet hans flere ganger i uken. Jeg vet at disse meldingene ikke var noe alvorlig i så måte, men bare hele settingen ble slik at vi ikke orket å prøve mer. Begge var liksom bare sammen, uten å gjøre noe til å fra. Så det ble slutt. I mellomtiden har vi møttes en 2-3 gang, og hatt sex osv. Og det var etter det siste møtet at jeg fant ut at det er han jeg vil ha. Dette har jeg nå tatt opp med han, og prøver å si at denne gangen er jeg innstilt på at vi skal jobbe for det. Problemet er at jeg tror han plutselig har fått smaken på singellivet. Han sier: Hadde du kommet for en uke siden, ellernoe, kanskje vi kunne blitt sammen.. Men nå.. hm, jeg vet ikke. Jeg trenger tid til å tenke.Jeg har jo sagt at jeg skjønner det. Men hvor mye tid skal jeg gi han før jeg krever ett svar? Synes jo det er utrolig kjipt å gå å vente, og håpe på noe som kanskje skjer. Værtfall om han skulle finne ut at han ikke vil bli sammen. Han gir ingen, eller få hint. Men han er hyggelig osv, som før. Har hørt noen rykter om at han er interessert i en annen jente. For meg så virker det da litt som om at han har meg på vent, til å får sjekket ut dette med den andre jenta. Det gjør utrolig vondt å tenke på at han vil ha noen andre, men jeg kan ikke gi opp før jeg vet at det er 100% sikkert. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å overbevise han? Jeg er sikker på at han fortsatt har følelser for meg, jeg vet bare ikke hvor mye de gamle følelsene veier opp for tiltrekkiningen mot "hun andre" og singellivet er..?oj, dette ble langt.. :) Hmmm, jeg synes det ser ut som om dere har driftet fra hverandre og at det egentlig var ganske riktig å avslutte, men at dere har blitt hengende litt ved hverandre likevel. Enkelt sagt er det ikke så lurt å ha sex med en eks, det gjør nesten alltid bruddet vanskeligere og mer langtrukkent. Ofte er det slik at den ene fortsatt ønsker et forhold, mens den andre er ferdig, men synes det er greit å ha sex. Mulig jeg er kynisk, men det høres ut som om dere har havnet i akkurat det mønsteret. Verre blir det jo av at du fortsetter å investere, og dermed får mer og mer å tape etter hvert som tiden går. Tipset mitt til deg kan nok dessverre ikke handle om hvordan du kan overbevise ham. Han vet jo hva du vil og hva du står for - at han "trenger tid" er faktisk bare tull, han vil bare ikke ha en konklusjon. For hvorfor skulle han ønske seg det? Mitt råd til deg blir heller at du bør sette en bestemt dato ikke for langt fram, og holde på den uansett hva han da sier. Si at du vil ha et greit ja eller nei neste fredag. Hvis han elsker deg, slår han til, hvis ikke, lar han være, eller sier ett eller annet som bare holder deg i håpet en stund til. Problemet for deg er at du må tåle et nei, og det er ikke lett, men det er ingen løsning å tro at han bare trenger tid til å bli "overbevist".orgasme, innsendt av LeonoraDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.08.2012 / kTuesday. 16:16Hei, takk for fin spalte. Lurer på en del ting i forbindelse med sex. Har jeg urealistiske forventninger til sex? Leser til stadighet om folk som ikke kan leve uten sex, og at "sexen var fantastisk". Var i et forhold der vi ikke hadde sex på ca 2-3 år og det var ikke noe jeg savnet. Nå er dette forholdet over, men pga andre årsaker. Nå er jeg i et nytt forhold, vi har vært sammen i ca 3 år nå, og det jeg kan si er at sexen er ok! Eller greit nok, eller trivelig/hyggelig, noen ganger kommer jeg, men det er ikke helt de ekstatiske høyder. I det siste har også de orgasmene uteblitt, slik at sex for meg begynner å bli litt kjedelig.Kan også føye til at jeg aldri eller svært sjelden er kåt, blir kåt når min partner koser med meg men aldri ellers. Onanerer adri. Blir nesten litt deprimert av å ha det sånn, og kjæresten min syns og det er vanskelig. Sex er for meg blitt noe jeg gjør fordi jeg liker at partneren min har det godt og at han gir seg hen til meg. Men jeg vil gjerne gi meg hen jeg og, men det er kanskje ikke mer enn jeg kan forvente?Joda, folk sier "fantastisk" og sånt i hytt og vær, enda de aller fleste jo synes "helt greit" er en mer sannferdig beskrivelse... Forventningene blir utrolig høye hvis man skal høre på alt andre sier, særlig det de sier i media. Trivelig, hyggelig, grei nok - ingen kjendis vil innrømme at det er sånn de har det, det må liksom være "fantastisk", noe annet er en fornærmelse mot kjæresten og en innrømmelse av at man selv er litt treig, liksom. Men når det er sagt: når sex blir kjedelig, en vane, noe man gjør bare fordi den andre vil, er du kanskje litt langt over i motsatt retning. Når du sier at du sjelden er kåt og ikke onanerer lurer jeg på hvorfor. Veldig ofte er det slik fordi man er trøtt og sliten, stresset, har mye å tenke på, og ikke har så mye fokus på nærhet, kos og sex. God sex handler ganske riktig veldig mye om å gi seg hen, og det er jo lettest når hverdagen ikke er alt for masete. Jeg vet ikke om det er mulig for deg å få det til, men jeg vil likevel råde deg til å prøve å finne noen pausepunkter, litt tid hvor det ikke skal skje ett eller annet, og så prøve å lande litt i deg selv og øyeblikket. For noen fungerer det godt å løpe en tur, ligge i badekaret, høre på musikk, hva som helst annet enn å gjøre ett eller annet nyttig eller å bare jage bort tiden med et dumt TV-program. Når man slapper helt av og har det godt, kommer ofte kåtheten litt av seg selv, merkelig nok. Du skulle for eksempel bare visst hvor vanlig det er å onanere i solarium!for trang?, innsendt av ...Dato: 01.02.2013 / kl.13:0028.08.2012 / kTuesday. 17:46hei.jeg har hatt sex 1 gang, men da klarte han ikke og komme inn i meg, jeg følte at jeg slappet av, men jeg var jo nervøs, for han visste ikke at jeg ikke hadde hatt sex før og jeg ville egentlig ikke ha sex med han, men ble presset til det.. er jeg for trang?Nei, nei. Dette høres skikkelig ugreit ut, det er helt galt å bli presset til sex, og da er det heller ikke rart om kroppen din gjør motstand. Jeg tror altså at du har hatt en helt normal reaksjon på en situasjon du burde sluppet å oppleve.Jomfru - for høye krav???, innsendt av Jente 19Dato: 01.02.2013 / kl.13:0028.08.2012 / kTuesday. 18:09Hei Peder! Først må jeg bare si tusen takk for en flott spalte, har hjulpet meg mye. Jeg er en 19 år gammel jente og har ikke så veldig mye erfaringer når det kommer til sex og er enda jomfru. Ikke fordi jeg er religiøs og venter med sex til ekteskap, men fordi jeg har lyst til å vente til jeg er i et forhold. Jeg har ingenting i mot sex og føler at det er en stor og viktig del av et forhold, men jeg vil bare ikke ha sex med hvem som helst og er kanskje litt mer forsiktig av meg. Jeg er ikke sjenert eller noe, men har blitt veldig såret en gang da jeg ble utrolig nær med en gutt og det viste seg at alt han ville var å ha sex og jeg vil unngå at det skjer igjen... Jeg vil at det skal ligge noe mer bak forholdet enn bare sexen, og at sexen er en positiv ting vi kan dele når vi har blitt sammen.Jeg har holdt på med noen gutter men hvis temaet om sex har kommet opp har jeg vært åpen og ærlig med gutten om hvilken type jente jeg er, at sex for meg er veldig personlig, at det skal gjøres med noen jeg er glad i og at jeg venter til jeg blir i et forhold. Dette blir tatt både positivt og negativt, men har enda ikke holdt på med noen slik at vi har gått inn i et forhold.Spørsmålet mitt er da om hva du tenker om dette? Som sagt så er jeg enda 19 år og jomfru, og vet ikke om du mener jeg stiller for høye krav?? Har venner på min alder som har MANGE erfaringer når det kommer til sex, så er litt spesielt at jeg nå begynner på universitetet og enda er jomfru. For meg gjør det nødvendigvis ikke noe at jeg er jomfru, for jeg vet at hvis jeg hadde gått ut på byen og hatt en one-night-stand med noen BARE for å miste jomfrudommen hadde jeg angret utrulig mye. Jeg er bare redd for at dette skal føre til at guttene mister sin interesse for meg hvis de finner ut at jeg ikke er åpen for sex før jeg er i et forhold, hvis du skjønner hva jeg mener... Hva tenker du? Setter STOR pris på hjelp Peder for dette er noe som er veldig mye i tankene mine da jeg ikke aner hvordan gutter tenker, spesielt om dette!! Vet selvfølgelig at alle gutter er forskjellige, men håper du kan si meg om hva du tenker :) Hjertelig hilsen jente 19 år. For meg virker det som om du har et veldig greit og avklart forhold til dette med sex, og jeg tror du gjør klokt i å vente til det føles riktig for deg. Du virker jo veldig lite sær eller påvirket av en eller annen rar ideologi, så jeg synes du skal stole på din egen følelse. Det har da ingen hast å debutere - det er ikke noe uvanlig i å være 19 og mer enn det uten å ha hatt sex. Nå er det jo lett for meg å si det sånn, men jeg mener at en mann du møter må respektere de verdiene og kravene du har - om han da mister interessen for deg, var han vel ikke den rette for deg, da. (Nå høres jeg ut som en gammel gubbe, men det får jeg heller bare leve med!) Noen vil sikkert synes du er treig og være utålmodige etter å ha sex med deg, men den rette, den som fortjener deg, den du kan respektere og som respekterer deg, vil synes det er kult at du står stødig i dine egne valg.Hvordan få ham i gang?, innsendt av UsikkerDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.08.2012 / kTuesday. 20:24Hei, flott at du tar deg tid til å besvare mange spørsmål.Mitt spørsmål er kanskje litt teit, hvordan får man en mann opphisset?Sliter litt med at jeg har mye lyst, men at kjæresten ikke er helt med(har vært sammen snart 1år og er begge i tjueårene). Han har en fysisk krevende jobb, og er mye sliten. Jeg forstår jo at dette kan sette en svak stopper for sexlivet. Han sier han blir tent av å bli tatt på. Men når jeg tar på ham, skjer det ikke så mye. Kanskje jeg gjør noe feil? han sier jo at det er deilig å bli tatt på, men det blir ikke noe mer liksom . Finnes det noe annet man kan gjøre? Hva tenner generellt menn egentlig på?Ikke noe teit med det spørsmålet! Når det seksuelle er annerledes enn du hadde forestilt deg er det jo lurt å spørre. Det jeg lurer på her er hva du tenker når du skriver at det ikke "skjer så mye" når du tar på ham. Han sier at det er godt, at han blir tent av det, men hva er det som mangler, ut fra hva du hadde tenkt? Det kan for eksempel veldig godt hende at han har det deilig og liker det du gjør uten at han nødvendigvis får ereksjon. Det er heller ikke sikkert at han alltid kommer til å kaste seg over deg eller i det hele tatt ha lyst på samleie, selv om han liker det du gjør. Menn tenner på å bli tatt på, veldig likt som kvinner, altså, og de tenner på at partneren viser interesse og er opphisset - akkurat som kvinner. Hva som ellers tenner akkurat din kjæreste, og hvilke tegn som viser at akkurat han er tent, er det lurt å snakke med ham om, så du slipper å lure.Blir fort sår, innsendt av frue22Dato: 01.02.2013 / kl.13:0028.08.2012 / kTuesday. 20:28Hei :)Jeg og mannen min har sjeldent sex(1-2 ganger i uken) fordi vi begge opplever å bli fort sår.Han mener jeg er for trang og jeg mener han er for stor (drømmedilemma for noen kanskje?).Altså, har vi sex 2-3 ganger må vi ofte ta oss mange dagers pause for å "lege" huden igjen.Jeg er kjempevåt så det kan umulig være problemet at jeg er tørr, har også prøvd glidemiddel uten hell. Vi har også prøvd å ha sex når vi er såre for å "herde" huden, men opplever dette som smertefult og lite gøy. Har du noen råd/tips?Vi vil gjerne ha mer sex enn hva vi har nå :)Hm, dette var litt rart. Lange forspill og glidekrem pleier å være standardsvaret på dette problemet, men hvis dette ikke fungerer har jeg egentlig ikke noe bedre forslag enn å ta en tur til legen. Det kan jo hende at sårheten skyldes en eller annen infeksjon eller noe, i verste fall. trenger råd, innsendt av agnaDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.08.2012 / kTuesday. 21:40HeiJeg har hvore sammen med en mann nå over en stund,og trenger litt hjelp med at han er en smule egoistisk og er ikke et fan av å utforske ting i sengen.noe jeg kan si til han for at han skal forstå at sex handler om beggo to uten å være frekk?..han liker heller ikke å slikke meg,å det er en veldig viktig ting for meg for å nå klimaks,hva kan jeg gjøre for at han kanskje er villig til å prøve for min skjuld?vi har et helt ok sexliv,men mye blir desverre dratt ned pga at han da er egoistisk og ikke er villig til å prøve ting,syns dette er veldig domt..jeg er en av dem så syns at sex er en VELDIG viktig del i et forhold.Med hilsen en litt oppgitt jenteJeg får lyst til å be deg tenke over hvordan brevet ville ha sett ut hvis det hadde vært sendt inn av en mann: dama mi er egoistisk, vil ikke ta den i munnen, hvordan skal jeg få henne til å gjøre mer som jeg vil? Ser ikke så bra ut, eller hva? Rådet mitt til en mann ville vært å respektere hennes grenser, og det må bli rådet mitt til deg, også. Verken kvinner eller menn skal presses til å gjøre seksuelle ting de ikke har lyst til. Sex handler ganske riktig om begge to, det er selvfølgelig helt greit å prøve ut ting den andre har lyst til, men da må man ville det selv, ellers føler man seg bare utnyttet. Du kan altså gjerne foreslå ting, men hvis du stiller krav og mener at den andre er kjedelig (eller egoistisk!) kan det godt være lurt av kjæresten din å forlate deg.Sykdom, innsendt av jente23Dato: 01.02.2013 / kl.13:0028.08.2012 / kTuesday. 23:20Hei!Har du noen tips til hvordan man får vekk kjønnsvorter?Ekkelt å gå til legen med det. Takk for svar!Hilsen flau person!Dessverre, gitt, dette er nok noe for legen, hvis vortene er veldig plagsomme. Hvis du synes det er flaut å gå til fastlegen kan du gå til en klinikk som jobber spesielt med seksuelt overførbare sykdommer, som Olafiaklinikken, eller du kan ringe anonymt til SUSS-telefonen på nummer 800 33 866 mellom 16 og 20. Kjønnsvorter er for øvrig ganske vanlig, oftest ufarlig, men irriterende, da. De går vanligvis over av seg selv, og det finnes diverse kremer som hjelper mot selve vortene. Kjønnsvorter er veldig smittsomt. Kondom er det eneste som beskytter.Han kommer ikke, innsendt av LillyDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.08.2012 / kTuesday. 23:29Hei. Jeg har nettopp fått ny type og jeg har hatt store forventninger til sexen i starten av forholdet. Men sannheten er at vi egentlig ikke har så mye sex. Vi er helt i starten av forelskelsen, men har sex bare 1-2 ganger i døgnet, og noen ganger avslutter han uten å komme... Jeg trodde menn stort sett kom hver gang de hadde sex, men typen min kommer kanskje bare halvparten av gangene. Han mener selv at det er normalt, og at han blir sår hvis vi har sex for ofte. Jeg lurer på om han ikke er tiltrukket av meg...? Ofte vil han ikke ha sex i det hele tatt, og sier det er fordi han er trøtt eller sår nedentil... Kan sårhet og svie evt ha bakgrunn i en kjønnsykdom? Og hvorfor kommer han ikke når vi har sex??"Bare" 1 - 2 ganger i døgnet?? Vet du, det er ganske mye, det. Det er ikke noe rart at han ikke nødvendigvis klarer å få orgasme hver dag, og i hvert fall ikke to ganger om dagen. Menn kommer ikke hver gang de har sex, særlig ikke hvis de har det så ofte. Jeg tror at han ganske enkelt faktisk er en trøtt, sliten, sår og altså helt normal mann som yter mer enn de fleste.Rådvill, innsendt av ForvirretDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.08.2012 / kTuesday. 23:37Hei, Jeg håper du kan gi meg noen gode råd. Jeg er en dame i midten av 30åra, gift, med to små barn. Forholdet mitt til mannen min har vært dårlig i lang tid, egentlig hele den tiden vi har vært gift, som er 6 år nå. Vi har hatt store utfordringer og det har vært konfliktfylt da familien min ikke har akseptert ham. Der har også vært andre konflikter oss imellom og det hele har vel tæret på forholdet mer enn vi har vært klar over. Jeg har i lang tid tatt det opp med ham at jeg synes vi bør gjøre en innsats for forholdet, spesielt har jeg savnet intimiteten og det som er unikt for oss som par. Han har avvist meg og ikke ønsket å ta den samtalen, jeg har fått til svar at han ikke forstår hva mer jeg vil ha fra ham. Problemet er nå at jeg føler jeg har gått tom. Jeg har delvis forelsket meg i en annen mann, og selv om det er trist, er det utrolig godt å kunne mentalt gi slipp på ekteskapet som jeg føler nå er helt dødt. Tanken på å skulle jobbe mer med det gjør meg frustrert og irritabel. Jeg har vel egentlig bestemt meg, men så kommer tvilen. Nå har han skjønt alvoret og prøver å gjøre ting annerledes, men det føles for lite for sent. Og så er det selvfølgelig barna som jeg tror utvilsomt har det bedre om vi holder sammen, vi har jo sluttet å krangle side jeg mer eller mindre har kastet inn håndkleet. Jeg har ingen å snakke med om dette og føler meg veldig ensom og rådvill. Har du noen kloke ord i nøden?For lite, for sent... Ja, kanskje det. Jeg vil selvfølgelig helst ikke råde folk verken til å skille seg eller å bli i et ekteskap, det er en alt for stor og viktig avgjørelse til at man bør gi konkrete råd, men likevel: kanskje dette ikke står til å redde. Kanskje du og dere alle sammen, barna og familiene, bare må takle den vanskelige overgangen et samlivsbrudd nesten alltid er. Det er ikke sikkert at du blir så innmari lykkelig etterpå. De fleste som skilles sier at det er vanskelig, men at det likevel var nødvendig. Uansett hva du gjør tror jeg du vil føle deg mye bedre hvis du selv synes at du har prøvd alt og tenkt nøye gjennom tingene. Det virker det som om du har, men det gjør meg litt betenkt at du ikke har noen å prate skikkelig med om dette. Å reflektere sammen med en annen er annerledes enn å tenke alene, og da vil du også stå enda fastere i det valget du ender med å ta. Hvis det ikke finnes andre, kan det være en idé å snakke med en psykolog eller prest eller en annen som ikke selv har noen bestemt mening, men som kan hjelpe deg med å tenke grundig gjennom det hele.Sexlyst, innsendt av TimoteiDato: 01.02.2013 / kl.13:0029.08.2012 / kWednesday. 00:05Ingen sexlyst overhodet. Hvorfor? Og hvordan far lysten tilbake? Er lite interessert i sex generelt. Fodselsdpresjon i over lang tid. Soenn litt under 3 ar, bedre forhold til ham na enn for 1 ar siden. Gift m en kjekk mann, men har mindre til felles med hverandre og er ikke lenger tiltrukket av ham selv om han har flott utseende og fysikk.Depresjon og sex går ikke ihop. Lysten på sex, og gjerne også nærhet, forsvinner veldig ofte når man er deprimert, enten det er en fødselsdepresjon eller noe annet. Sex krever et visst overskudd og en følelse av at det er godt å vende oppmerksomheten innover i kroppen og inn i en relasjon, og depresjoner går jo gjerne hardt ut over akkurat dette fokuset. Så antakelig er det best å gjøre noe med depresjonen - da vil sexlysten gjerne henge seg på. Terapi hos for eksempel en psykolog kan hjelpe, men det er også godt kjent at det også hjelper mye med trening, et godt kosthold og en generell opplevelse av at det man holder på med er meningsfullt. Å trene og spise godt er gjerne det siste man vil når man er deprimert, men å dra seg selv opp av en depresjon krever ofte nettopp en slik tung, viljestyrt begynnelse. Lykke til!Hår?,, innsendt av CatDato: 01.02.2013 / kl.13:0029.08.2012 / kWednesday. 22:53Hei. De siste par årene har jeg fått et forskrekket syn på kjønnshår. Jeg hater det rett og slett. Det er meget ekkelt. Det var ikke sånn før da jeg var i et langt forhold. Da var det ikke krise om det hadde gått noen dager uten barbering. No har det vært slutt lenge og jeg har begynt å farte rundt. Jeg går til voksing en gang i mnd ca, og det er kjempe deilig etterpå. Men det vokser jo ut igjen og man må spare. Og jeg kan ikke fordra å ha hår(selvom det kanskje bare er gått to uker) hvis jeg er med en gutt hjem, for jeg vet aldri hva han tenker om hår nedentil. Jeg personlig bryr meg ikke om gutter har litt nedentil, bare det ikke er en skog. Så hva tenker menn om dette her? Bør jeg slutte å bekymre meg så grådig? Og jeg vil ikke tilbake til barbering. Takk :)"Forskrekket", du, det var et artig ord! Jeg har kanskje en følelse av at denne forskrekkelsen er ganske utbredt, jeg. Glatte legger, klinisk rene armhuler og disiplinerte brasilianere har blitt en slags standard for hygiene. Merkelig, siden vi jo har hår fra naturens side. Kampen mot hår, lukt og generelt kroppens ukontrollerte sider er liksom selve kulturens kamp mot naturen, det. Når hår på denne måten representerer alt som er usivilisert, vilt og naturlig er det ikke så rart at hver enkelt av oss får helt skrekken og føler at vi ikke lever opp til en forventet standard. Dette svaret blir bare mer og mer abstrakt og rart, ser jeg, men poenget mitt er at jeg tror du har tatt alt for mye inn over deg en merkelig kulturell standard som er naturfiendtlig og rar, og som spiller på vår usikkerhet og redsel for å ikke være bra nok. Målet er å selge oss hygieneprodukter... Nåvel. Siden du spør hva menn synes: jo, mange menn er også motstandere av natur og liker det hårløse og strenge, men så er det altså andre som tvert imot liker natur og villskap og det usiviliserte veldig godt. Det er kanskje ikke så lett å få spurt om dette i en sjekkesamtale, men det bør ikke være spesielt vanskelig å finne en mann som trives i busk og kratt, egentlig. Og lettere blir det hvis du har et mer avslappet forhold til det hele selv.Revitalisere sexlivet, innsendt av MereteDato: 01.02.2013 / kl.13:0031.08.2012 / kFriday. 09:31Hei, vi har vært sammen i 12 år og har lyst til å vekke til live noe av utprøvingen og interessen for sex vi hadde til å begynne med. Men når man kjenner hverandre så godt som vi gjør nå, så må vi over en terskel for å utforske. Hvor kan vi finne "døråpnere", i form av blader eller filmer, av god kvalitet? Det virker som en jungel av produkter som tilbys, og når man er helt ukjent er det vanskelig å navigere. Det er selvfølgelig personlige preferanser som spiller inn her. Vet du om noe som ikke er veldig klisjépreget? Råd om andre ting enn blader/filmer mottas også med takk!Det store svaret er vel "internett", men nettet er en blanding av galleri, supermarked og søppelfylling, så du må nok regne med å lete gjennom en god del skrot... Mitt inntrykk er at de litt ålreite bladene og butikkene også har greie nettsteder og nettbutikker hvor utvalget er litt mer kvalitetssikret, men det er jo mye dårlig på dette markedet, da. Hvis du vil ha ting av litt mer kvalitet går det jo an å satse på bøker, gjerne de klassiske, f.eks. av Anaïs Nin, Henry Miller og andre - sjekk ut forlaget Spartacus sin serie med erotiske bøker, for eksempel. Jeg har ikke lest "Fifty shades"-serien, men skjønner at mange liker den. Og Amazon har mange filmer som er erotiske, ikke pornografiske. Du kan fort få et problem hvis du vil unngå klisjeer, for de er det mange av, og kanskje det ikke trenger å være så farlig? Hvis du er ute etter ren, rå tenning kan klisjeer være effektive nok, de.Han angrer, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0031.08.2012 / kFriday. 10:48Har hatt et av og på forhold med en mann i 2 år. Startet som friends with benefits, jeg fikk følelser og trakk meg ut, han kom krypende, jeg var svak. Men så har jeg vært sjalu og usikker i dette forholdet, og har derfor gjort det slutt noen ganger. Sjalusien handler om hans venninner som han har en historie med, både vennskap og sex og som han henvender seg til i single perioder for sex.Jeg har alltid følt veldig sterkt at han ikke har de rette følelsene for meg, og det har han også bekreftet. Nå siste gangen vi gjorde det slutt var det såpass opprivende for meg at han fortsatt ikke var 100% ”in to me”, at jeg ble direkte såret og sint. Jeg tenkte at nå hører jeg aldri fra ham igjen, og ville heller komme meg videre til noe som var mer stabilt og riktig. Så overrasker han nå meg med å krype, gråte og erklære at han elsker meg. Han påstår at han endelig har våknet og ser hvilken fantastisk person jeg er, og at han ber om unnskylding for hvordan han har vært mot meg og ber om en sjanse. Jeg kjenner jeg har litt vanskelig for å tro at han plutselig elsker meg, men mest av alt uroer venninnene hans meg. Ikke fordi jeg tror han kommer til å være utro, jeg liker bare ikke historien der. Tenker vel også at jeg er litt misunnelig på dem, fordi de har en lang historie med ham. Men ingen av de vil ha ham, så ingen fare der. Jeg veier dette med venninnene såpass tungt at det ser ut til å være utslagsgivende for at jeg takker nei til denne mannen jeg elsker. Han er litt for kontaktsøkende føler jeg, sånn overfor damer der han søker litt mer spenning utover det han får av meg. Kan hende jeg overdriver. Noen råd om hvordan jeg kan tenke rasjonelt i denne situasjonen? Vet jeg har store sjalusiproblem, men tenker også at denne mannen er en liten ”skjørtejeger” (dog uten å gjøre noe fysisk) og at han muligens er feil for meg. Trenger kanskje en helt vanlig mann som ikke er en sjarmør…? Men jeg elsker ham. Her er det mye ambivalens og kompliserte greier som har å gjøre med nærhet, følelser og å hengi seg, tenker jeg. Hvorfor trekker du deg ut når du får følelser, i stedet for å satse? Hvorfor blir det opprivende at det blir slutt, hvis du har holdt avstand? Hvorfor er det å være "svak" å knytte seg til en person? Det kan selvfølgelig godt hende at denne karen er en skjørtejeger og at venninnene hans er noe mer enn det for ham, sånt er det aldri mulig å vite helt, helt sikkert. Du kan heller aldri egentlig vite sikkert om en mann er den rette for deg. Og det er ikke sikkert at det hjelper å tenke rasjonelt! Som du skjønner tror jeg dette har mer med din egen ambivalens å gjøre enn med hans venninner, og jeg tviler på om det er klokt (eller mulig) å overstyre det emosjonelle med rasjonelle utregninger. Hvis du mener at du elsker ham, og du tror litt mer enn bare sånn passe at han elsker deg, har jeg ikke noe bedre råd til deg enn å ta sjansen, satse på følelsen og prøve det ut. Kanskje blir det fælt, kanskje går du på trynet og får et vondt brudd - og kanskje er dette den store kjærligheten. Det kan du ikke vite. Den eneste måten du kan finne ut av dette på er ved å satse, og da gå ordentlig for det, ikke trekke deg ut når det blir følelser og holde på fram og tilbake. En siste ting: han ber om en sjanse, og det er det du bør gi, altså ikke to eller tre, da er dere bare hektet på en av-og-på-greie som ikke fører noe sted. Prøv ordentlig, og hvis det ikke går, avslutt ordentlig. Hvor er begjæret?, innsendt av HøstDato: 01.02.2013 / kl.13:0031.08.2012 / kFriday. 12:40Min mann har aldri vært en tiger i senga med tanke på hvor ofte han har lyst på sex. Han er snill, morsom, smart og trofast. Og på det viset er jeg uendelig heldig hvis vi får bli gamle sammen. Vi har vært sammen i 5 år og gift i ett. Men jeg savner det å føle begjær selv og bli begjært. Hvis vi først skal ha sex er det ikke noe jeg lengter veldig etter. For hver gang er det det samme. Han vil ligge på siden mot meg og ta på meg og fingre litt først. Helst til jeg får orgasme. Deretter er det hans tur. Da vil han helst at jeg sitter oppå eller vi gjør det liggende på siden. Jeg elsker mannen min, men jeg savner slik variasjon og lek. Og ikke slik at vi skal være barnslige og tulle, men leke og gjøre litt forskjellige ting. Jeg har prøvd å si det til han, men han sier at han aldri har vært noen person som har hatt så ofte lyst. Og kanskje virker han litt "flau" over for eksempel å vise frem at han er opphisset. Det er min tanke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi er tidlig i 30-årene begge to, og jeg har ikke lyst til å ha det slik til jeg blir gammel. Jeg vil aldri bytte ut mannen min, men det er vondt å savne begjæret. Det kan lett gå to måneder mellom hver gang vi har sex. Og verre ble det da det kom barn inn i bildet. Noen råd? Jeg tenker ofte på dette og bekymrer meg. Ulik lyst, og kanskje også forskjellig forhold til sex, er et stort og komplisert problem for veldig mange - fattig trøst, men du er altså slett ikke alene om dette. For noen er sex en mindre viktig side av livet, og det kan være mange grunner til at det er sånn. Hormonelle forskjeller, ulike erfaringer med nærhet og sex, og ikke minst holdninger og verdier om at sex er "stygt" eller bare uinteressant spiller inn. Det trenger altså ikke å være noe galt mellom dere. At han ikke har så lyst trenger slett ikke å bety at han ikke er glad i deg. Men hva skal du gjøre? Ikke så lett å svare på, men et godt sted å begynne er å prøve å finne mer ut av hva dette egentlig handler om. Hvis du har rett i at han er flau, eller han har en negativ holdning til sex, kan det hjelpe mye å bare prate om dette. Du kan spørre ham hva han liker, hva han synes om den sexen dere har, helst på en måte som ikke blir oppfattet som kritikk eller angrep. Når han sier at han bare ikke er en slik person som har lyst, synes jeg dette blir litt for enkelt. Prøv å komme litt lenger enn det, litt dypere. Når det gjelder standardmåten deres synes jeg du har all rett til å foreslå at dere prøver noe annet. Det trenger ikke å være noe veldig fancy eller rart, bare det er litt annerledes enn det dere gjør hver gang. Nåvel - dette er noen enkle forslag, men samtidig som jeg tenker at dette er verdt å prøve, har jeg vel også en følelse av at du ikke bør forvente en brå og voldsom forandring. En som aldri har vært tiger blir veldig sjelden tiger, men litt mer tror jeg helt sikkert du kan få ut av ham.fant drømmenannen..men, innsendt av ForvirraDato: 01.02.2013 / kl.13:0031.08.2012 / kFriday. 13:01Hei!Tidligere i sommer fant jeg drømmemannen!Har hatt 2 dårlige, nedbrytende og slitsomme samboerskap. Og jeg var overlykkelig over å ha truffet dennr mannen som hadde alt jeg så etter, god psykisk helse, snill, omtenksomog som satte pris på den personen eg er. Vi hadde det fantastisk sammen! Han presenterte meg raskt for familie og venner, og var så stolt for å funnet meg. Jeg følte det samme for han. Det skal sies at dette.var hans første forhold, i en alder av 28. Han er kjekk mann og er en person alle er glad i, for han gir så mye seg selv til andre. Han sa at jeg var den første kvinnen han har ønsket å være sammen med Men så, etter å ha vært sammen i 2mnd, sier han at han må ta steget tilbake og vi bare er venner. Han sier han trenger tid til å venne seg til tanken å være i et forhold fordi det skjedde så fort mellom oss. Han sa at alt hadde føltes riktig hele veien, at han fortsatt erglad i meg, at han har hatt det fantastisk med meg og at jeg er.en fantastisk dame. Oghan sa han er så glad for at jeg og han fortsatt kan ha kontakt Vi har etter bruddet en god og lett tone. Og han sier at det er mulig.det blir oss i framtiden.Jeg respekterer hans behov og bærer ingen nag for at han endte forholdet.Men jeg blir så forvirret av hele situasjonen!!! Skal jeg gi han tid , eller bare gå videre???Han er en mann eg vil satse på , men skal jeg vente på en som er usikker på en forholdssituasjon? Hva skal jeg eventuelt gjøre for å få han tilbake/ innse at forhold er ikke skummelt og at man fortsatt har sin frihet selv om man er sammen med noen.På forhånd,takk!:-)Hilsen jente 25Tja - for meg høres dette kanskje mest ut som et forsøk på et pent brudd fra hans side, men det hender jo også at noen faktisk trenger å tenke seg om en liten stund. Nå er det lurt at du gjør to ting: for det første at du tenker og kjenner ordentlig etter hva du selv vil. Hvis du da kommer til at du vil ha ham, er neste trinn å bestemme når du trenger et svar fra ham. Er det greit at det er litt uavklart, eller trenger du å vite innen ett eller annet tidspunkt? Hvis du har en deadline bør du si denne til ham, og så være forberedt på å ta imot det svaret han har. Du kan ikke "få ham til å innse" noe, eller noe sånt. Han må velge selv, ut fra de premissene han selv legger, og så må du forholde deg til det han bestemmer, ikke si "men, men, men" hvis han sier noe annet enn du håper på. En liten ting til: når du skriver "drømmemann" og "fantastisk" og sånt blir jeg automatisk litt skeptisk. For en som har jobbet med par en stund pleier de ordene å bety "idealisering". Kanskje den første perioden deres ble så intens at han (og du) ikke fikk tenkt over motforestillinger og vurdert skikkelig? I så fall er det veldig forståelig at han trenger en litt mer nøktern tenkeperiode nå.Ny på markedet!, innsendt av MonaDato: 01.02.2013 / kl.13:0031.08.2012 / kFriday. 14:38Hei!Jeg er akkurat blitt singel, og bruddet har gått endel innpå meg. Men jeg har jo lest uttallige artikler osv om å komme meg videre, så jeg prøver å gjøre ting med venner for å ikke dra meg selv lenger ned enn nødvendig. Spørsmålet mitt til deg er kanskje ikke så stort og vanskelig. Men jeg har tenkt en del på hele greia, og tenkte det var like greit å spørre deg. Eksen min og jeg har veldig mange felles venner, og jeg tror ikke jeg er klar for å møte eksen min igjen helt enda. Hvordan forteller jeg våre venner(gutter og jenter) at jeg ikke vil være med dem når de er med han uten å høre smålig og bitter ut. Jeg vil jo gjerne kunne henge i en stor gjeng som før, men tror kanskje det blir vanskelig nå.. Målet mitt er jo å komme meg over eksen, og det gjør jeg jo ikke ved å møte på han hele tiden.?Det enkleste er vel å bare si det sånn du skriver her - at du bare ikke føler deg klar for å møte ham...? Det burde ikke være umulig å forstå, og mer detaljer trenger du vel heller ikke å gi. Jeg synes ikke det er noe smålig eller bittert over å holde litt avstand til ham. Det handler jo bare om at du vil beskytte deg litt mot det triste og leie ved bruddet, gjør det ikke?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer