Peder Kjøs

Få svar om sex og samliv

Samlivsekspert Peder Kjøs holdt nettmøte tirsdag 31. august.

EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no.  Foto: Astrid Waller
EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet. Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre! Peders faste spalte her på KK.noLes saker Peder har skrevet:Kvinner som lurer mennDisse har best sexHer er tabu-orgasmen Nettmøtet er nå avsluttet.

Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

Selvtillit, innsendt av lurer fæltDato: 01.02.2013 / kl.13:0030.07.2012 / kMonday. 15:21Hei Peder, Dette høres sikkert ut som et utrolig teit spørsmål, men jeg lurer på hvordan man kan opparbeide seg bedre selvtillit?Jeg sliter med dårlig selvbilde og selvfølelse, og jeg tror dette er mye av grunnen til at jeg også er singel...Har du noen tips til hva jeg kan gjøre, tanketeknikk etc. Har prøvd meg litt på såkalt "mindfulness" tidligere, men klarer liksom ikke vende om hodet mitt. Har du noen andre forslag? Og hvis ikke - hvordan kan jeg "late som" jeg har bedre selvtillig?På forhånd takk for hjelpen.Selvtillit, selvbilde, selvfølelse - noe av det vanskelige med dem er at det ikke en gang er så klart hva selve ordene betyr. Noen bruker "selvtillit" om å tro at man kan få til ting og "selvbilde" eller "selvfølelse" om følelsen av å ha verdi. Man kan godt være flink men ha liten følelse av verdi, og motsatt. Når det gjelder opplevelsen av verdi henger denne mye sammen med hvordan man blir sett av andre. Hvis andre synes du er verdifull, fin, flink, hyggelig og verdt å være glad i, er det lettere å synes det samme selv. Jeg har derfor mer tro på det sosiale enn teknikker når det gjelder følelsen av verdi. Mindfulnes og det å tenke positivt om seg selv er fint, absolutt, men der er enda sterkere å få gode tilbakemeldinger fra andre. Jeg tror altså at det kan være veldig bra for deg å omgås folk som gir deg noe godt tilbake, enten det er venner, familie eller andre. Et banalt råd: gjør noe du liker å gjøre sammen med noen du liker å være sammen med. Og et litt teknisk tips: du begynner spørsmålet ditt til meg med å si at spørsmålet ditt sikkert er veldig teit - ikke gjør det. Spørsmålet ditt er godt og relevant, det er ingen grunn til at du skal trekke deg selv ned ved å si at du antakelig er ganske dum. Prøv heller å stå for deg selv og det du tenker på en åpen måte, så er det lettere for andre å gi deg tilbakemeldinger som er gode for deg!Gutter og sjekking, innsendt av Silje N.Dato: 01.02.2013 / kl.13:0030.07.2012 / kMonday. 15:22Hei Peder, og takk for fin spalte. Jeg lurer på om du har noen gode tips i forhold til hvordan man kan sjekke opp gutter/menn? hva er det egentlig de faller for?Som mann tenker jeg nok litt naivt om dette: jeg tenker at å sjekke opp menn må jo være det letteste i verden. Men det er det tydeligvis ikke, for det er mange som spør som deg. Jeg tror jeg er ganske vanlig og representativ, så det enkleste for meg er kanskje å fortelle hva jeg selv faller for. Det viktigste er å være imøtekommende og vennlig. Menn liker at en kvinne virker interessert og at hun er innstilt på å være hyggelig og grei. Høres selvsagt ut, men merkelig nok gjør mange kvinner det stikk motsatte: de virker avvisende og nesten fiendtlige. Selv sier de at de prøver å være "kostbare" eller "ikke billige", men de ender faktisk med å avvise mannen. Det andre tipset mitt henger sammen med det første, og virker også på kvinner: få ham til å fortelle om seg selv. Folk liker å snakke om seg selv, ikke fordi de er egoistiske og selvsentrerte, men fordi de føler at den andre er interessert og åpen. For å få samtalen til å gli er det fint om du også sier litt om deg selv, helst noe som gir "åpninger", altså noe om hva du liker, hva du synes er fint, hva du setter pris på, og helst noe som er interessant å snakke om også for den andre. Noen kjører på med å fortelle om hva de hater, eller hvilke fryktelige sykdommer de har, eller hva de er aller mest uenig med mannen i, og lager samtaler helt uten "åpninger" for den andre. Det tredje tipset er berøring. Lett fysisk berøring, ta ham på armen eller skulderen, det virker utrolig sexy, hvis du da ikke gjør det på en helt vulgær måte. Gi ham et kompliment - si at slipset hans er fint og ta på det, for eksempel. Som sagt: kjempelett!Kommer ikke..., innsendt av FrustrertDato: 01.02.2013 / kl.13:0030.07.2012 / kMonday. 15:37HeiMin samboer og jeg har et lite problem og det er at han så og si bare får til å komme når han runker selv.. Jeg synes det er litt frustrerende for det får meg til å føle at jeg ikke er bra nok for han. Alt er liksom godt når vi ligger sammen helt frem til slutten da han må bruke hånda istedenfor å avslutte i meg. Dette gjør jo også at jeg blir litt småbekymret med tanke på hva vi gjør den dagen vi skal begynne å planlegge å få barn. Han sier at det sitter i hodet og lover på tro og ære at det ikke er meg det er noe galt med, men hva kan jeg gjøre? Er det så enkelt som at det kun sitter i hodet? Noen ganger får han til å komme i meg uten problemer men det går veldig lang tid mellom hver gang. Det er vanligst at slike vansker sitter i hodet, så det er sannsynlig at kjæresten din har rett - men spørsmålet er jo like fullt hva dere kan gjøre med det. Jeg tror kanskje at problemet kan ha noe med stimulering og forspill å gjøre. Kanskje han rett og slett blir litt sliten mot slutten og trenger mer intens stimulering for å komme. For de fleste menn vil det da være lettere å onanere enn å ha penis i vagina, fordi hånden gir bedre kontroll og gjør det lettere å komme over den siste kneika. Akkurat slik er det jo også for veldig mange kvinner. Løsningen vil i så fall være at han får mer stimulering av penis før selve samleiet. Du kan for eksempel onanere ham eller gi ham oralsex, slik at han er nærmere orgasme når han kommer inn i deg. Jeg tror sikkert at dere kan få til dette, siden det jo går greit noen ganger. Hvis tipset mitt ikke passer for dere, kan dere kanskje snakke nærmere sammen om nøyaktig hva som er annerledes de gangene det går greit. Gjør dere det på en annen måte da? Hva er suksessfaktorene? Lykke til!Han er jomfru, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0030.07.2012 / kMonday. 17:55- Jeg har nylig begynt å date min mannlige bestevenn etter flere måneder med frem-og-tilbake om det er riktig av oss og date, men en ting opptar min hjerne; han er jomfru og vi har enda ikke hatt sex sammen enda. Har du noen tips/forslag til hvordan jeg burde gå frem?Selv er jeg ikke jomfru og ganske erfaren i sengen.På forhånd takk for svar! :)Jeg regner med at han vil ha ganske mye prestasjonsangst. Det ligger jo til mannsrollen å skulle ha erfaring og beherske dette, så en voksen mann som ikke har slik erfaring vil lett kunne føle seg underlegen. Tipset mitt går derfor ut på at du bør prøve å gjøre hele situasjonen så trygg og lite prestasjonsfokusert som mulig. Det går litt på din forventning: prøv å tenke at det eventuelt får være greit å ta små skritt først. Hvis han er en litt forsiktig fyr kan dere bruke tid på å kline og ta på hverandre og kanskje onanere hverandre og ha oralsex - dette er jo vanlige erfaringer å ha før man har samleie. Hvis han er mer rett fram og klar enn du tror, er det vel bare å henge med...? Sant å si tror jeg dette kommer til å gå greit, det er egentlig bare en stor feil du kan gjøre, og det er å virke skuffet over prestasjonene hans.Kjærestetrøbbel, innsendt av SIlje PDato: 01.02.2013 / kl.13:0030.07.2012 / kMonday. 21:48Hei, Peder! Jeg er en jente på 19 og har en kjæreste som er 21, og vi har vært sammen i 2,5 år. Jeg har 2 spørsmål til deg som jeg håper du kan svare på. Vi har det kjempebra, men i det siste har penisen hans hatt en tendens til å bli mindre og mykere under selve akten. Hva kan dette skyldes? Finnes det en naturlig forklaring eller ligger det noe mer bak?Hvordan er dette med gutter og det å ha venninner - som bare er venninner, går det? Kjæresten min har en del venninner, som han påstår bare er venninner - selv om jeg synes han har en småflørtete tone med enkelte - særlig en! Han påstår dette er helt uskyldig og at han bare vil være hyggelig. Jeg har tatt dette opp med han før - at jeg ikke likte tonen dem imellom. Etter det har han ikke nevnt noe om at han har snakket med henne, men jeg vet at han snakker/chatter med henne - og de andre venninnene - uten at han sier det til meg... Har jeg noe å bekymre meg for eller er jeg litt paranoid?Håper på svar! :)Hmmm, vanskelig å svare på - ut fra det du skriver kan det selvfølgelig hende at han ikke får det til helt som før fordi han har noen følelser for venninnen, men det kan like godt hende at han har et uskyldig forhold til henne og at det seksuelle problemet skyldes noe helt annet... Det kan være mange helt naturlige grunner til at ereksjonen svikter litt, det er et vanlig problem. Det eneste rådet jeg kan gi deg er egentlig at du bør snakke ordentlig med ham om hvordan du føler rundt dette med venninnene. Prøv å ta det opp på en åpen, ikke anklagende måte, ellers går han bare i forsvar eller lukker hele temaet. Ikke lag et "forhør", snakk heller om hva du selv tenker og føler rundt dette. I den forbindelse kan du også nevne dette med ereksjonssvikten, og si rett ut at du bekymrer deg for om det kan være en sammenheng. Håper han har gode svar som gjør at du blir trygg og at alt er ok!ææ forhold??, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0030.07.2012 / kMonday. 21:56ææ, jeg trenger litt hjelp eller noen gode ord her!! jeg har møtt en helt fantastisk gutt (sier gutt fordi vi er 19-20 år) og vi har det veldig bra sammen. vi kunne definitivt blitt sammen, og fortsetter vi sånn som nå og ingenting endrer seg, er ikke det usannsynlig. men dette gjør meg litt redd!! ikke redd for å være i et forhold, men jeg er så innmari redd for enten å miste han eller at forholdet skal ta slutt og den smerten jeg utsetter meg selv for da... ingenting varer evig, og jeg vet at neste år skal mest sannsynlig begge dra hver sin vei og studere... men samtidig ser jeg jo at det er veldig tullete å tenke på noe såå langt frem i tid når vi ikke er offisielt sammen en gang, og i tillegg blir det jo et kjedelig liv hvis man alltid skal velge tryggeste vei... men likevel er det så skummelt:S hva tenker du? Enig med deg: det er skummelt å gå inn i noe, for man risikerer at det skjer noe vondt, men så er jo også livet uhyre kjedelig hvis man ikke skal gå inn i noe som helst... Sånn er det jo med alt, enten det gjelder utdanning, kjærlighet, å kjøpe en bil eller bare å velge hva man skal ha til middag. Den eneste måten å få livserfaring på er å erfare livet, og det gjør du ikke hvis du prøver å slippe unna. Du må nesten bare våge, for smerten ved å ikke leve er verre enn smerten ved å leve. (Var ikke det ganske godt sagt, forresten...? ;) )Orgasme, innsendt av jente23Dato: 01.02.2013 / kl.13:0030.07.2012 / kMonday. 22:16Hei:)Setter veldig pris på at man kan skrive til deg sånn i ny og ne:)Men jeg har ett problem, jeg har vært i ett forhold i 7 år, det er nå ett år siden det blei slutt og har vært med noen stk mens jeg har vært singel.Problemet mitt er at jeg har aldri fått orgasme under sex. Føler meg heller ikke komfertabel med å "ta på meg selv" som folk sier jeg må. Jeg syns heller ikke det er så gøy å holde på alene. Og vist jeg gjør det, så kan det ta litt lang tid før jeg kommer, men når jeg først kommmer så går det lett de andre gangene.Jeg har prøvd å slappe av og strammer, syns stramminga gir best resultat. Også prøvd vibrator, det har funket best alene.Hva kan jeg gjøre, er ganske frustrerende..??Takker så masse for svar:)Takk for det, jeg setter også veldig pris på at du og dere andre skriver til meg! Problemet du beskriver er veldig vanlig - det er så utrolig mange som ikke får orgasme når de har "vanlig sex" med penis inn og ut av vagina. Slik sex gir rett og slett for lite klitorisstimulering for veldig mange, så det er nesten litt rart at det å ha sex på denne måten nesten alltid framstilles som det beste og mest normale. Og så er det synd at det skal være ukomfortabelt å "ta på seg selv". Det er ikke helt tydelig hva du mener, men jeg antar at du synes det er ugreit å bruke hånden på klitoris mens du har sex. Da skal jeg ikke føye meg inn i rekken av de som anbefaler deg å gjøre det. Et godt alternativ er at mannen du har sex med prøver å gi deg den stimuleringen du trenger. Han kan bruke hånden, hvis du synes det er greit, eller han kan gjøre det bedre for deg ved å komme helt inn i deg og så gni skambenet (som det tragisk nok heter), altså hoftebenet over penis, mot deg, i stedet for å føre penis ut og inn. Mange menn får også bedre til å holde på lengre hvis de ligger slik og "rugger" en del av tiden. Det er ellers fint at du har erfart at det hjelper å stramme skjedemusklene, og at du får orgasme når du onanerer. Disse erfaringene tar du med deg når du har sex med en partner - da vet du bedre hva som fungerer, hva slags stimulering du trenger. Det er ikke noe uvanlig i at det tar en del tid. Dette er grunnen til at forspillet bør være ganske langt og handle mest om kvinnen. Han kan for eksempel onanere deg med hånden (eller vibrator) eller gi deg oralsex til du er veldig nær orgasme før han kommer inn i deg. "Pornoforspill", som stort sett går ut på at kvinnen suger mannen, fungerer ikke så godt i virkeligheten, for det er kvinnen som trenger mest stimulering.Vanskelig valg , innsendt av Forvirret Dato: 01.02.2013 / kl.13:0030.07.2012 / kMonday. 23:31Hei! Jeg er ei jente på 30 år med samboer gjennom 8 år (ingen barn). For et og et halvt år siden innledet jeg et forhold til en annen mann. I begynnelsen ble jeg drevet av tiltrekning og spenning, etter hvert ble vi vanvittig forelska. Han er noen år yngre enn meg og vi er mer forskjellig enn det samboeren min og jeg er. Likevel kommuniserer vi bra og jeg føler at vi forstår hverandre. Forholdet vårt er veldig lidenskapelig og vi har det også bra sammen på andre måter, men vi får jo ikke prøvd ut forholdet ordentlig så lenge jeg er i et annet forhold. Jeg er fortsatt veldig glad i samboeren min og vi har et godt forhold, med unntak av den fysiske biten. Jeg føler ikke at vi er så nær hverandre eller kommuniserer skikkelig på det området. I livet ellers støtter vi hverandre og samarbeider bra. Vi trives sammen og er gode venner. Begge vil ha et forhold til meg. Har du noen gode råd til meg om hvem jeg bør velge? Det er skummelt å skulle gi deg noe konkret råd i et så viktig valg, du må jo ta valget selv når det kommer til stykket, men jeg har et innspill til deg. Ut fra det du skriver virker det som om samboerforholdet ditt er ganske "greit", men ikke særlig "hett", hvis du skjønner. Dere er gode venner og har vært lenge sammen og sånn, men er det noen ild der? Slik du beskriver det høres det ganske flatt ut, gjør det ikke? I et parforhold er det best å ha både vennskap, interesse og lidenskap. Hvis en av delene mangler, samme hvilken, blir det jo ingen greie på det. Hvis du skal satse på han andre karen vil det nok koste deg litt, siden du og samboeren har vært sammen så lenge, og det blir vel der valget ditt må tas: skal du satse på det "greie", eller ta belastningen og sjansen og gå for det mer lidenskapelige? Du kan fort komme til å angre uansett hva du velger, men det er jo bare så komplisert som livet er, det...Hvordan gjøre det slutt?, innsendt av Wera VefeDato: 01.02.2013 / kl.13:0031.07.2012 / kTuesday. 12:05Hei Peder. Jeg har problemer med å gjøre det slutt med kjæresten min, og lurer på hva som er greit å si og om du har forslag til hvordan det kan gjøres? Jeg er 22 år og har vært sammen med kjæresten i 1 ½ år. I begynnelsen var forholdet en dans på røde og roser, og jeg var sikker på at det var han jeg ønsket å dele livet mitt med. Men for rundt ½ år siden roet forelskelsesfølelsene seg og jeg ble usikker. Jeg var ikke lenger sikker på hva jeg følte, så jeg tok dette opp med han. Han spurte ’hvorfor?’. Når jeg ikke kunne gi noe konkret svar på det, antok vi bare at det var en filleting som alle som er i forhold opplever når forelskelsen går over. Men nå har det snart gått et halvt år og følelsene mine er ikke der de burde være i forhold til han. Det er ikke rettferdig ovenfor han eller meg selv å bli i dette forholdet, men jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal si det. Sannheten er at jeg har mistet følelsene for han fordi jeg ikke fysisk tenner på ham lengre og han blir litt for sjenert for meg. Han har litt lav selvtillit fra før, og hvis jeg sier det som det er, er jeg redd det skal knekke han helt. Det som gjør det ekstra vanskelig er at han er utrolig snill mot meg og sørger alltid for at jeg har det bra. Jeg mener det rette alltid er å fortelle sannheten, men hvor mye av den skal jeg fortelle i en sånn situasjon? Kan jeg dra en hvit løgn for å skåne han eller burde jeg si det som det er? Kjærlighet har en pris: du risikerer alltid at den tar slutt, og det kommer til å gjøre vondt. Sånn er det for deg, og sånn er det for han. Det kan du ikke gjøre noe med. Han har valgt å gå inn i et forhold, og som et voksent menneske blir han nødt til å tåle smerten ved at det ryker. Du kan ikke skåne ham mot dette, du kan ikke være sammen med ham for å være "snill" og fordi han har et selvtillitsproblem. Strengt, ikke sant? Vel, sånn er livet, men du bør selvfølgelig være så ålreit som mulig midt oppi det hele. Du trenger ikke å være hardere med ham enn nødvendig, noen ganger kan en forsiktig omskrivning være hensynsfullt, men samtidig er det på en måte bedre for ham at han får en realistisk versjon, at han får vite hva som faktisk er problemet. Bare da kan han trekke en lærdom av erfaringen og bruke den i et annet forhold. Det er jo ikke særlig snilt av deg å gi ham et galt inntrykk av hva som er problemet, eller å bare la ham være totalt forvirret. Det er fælt å påføre andre smerte, men du får heller prøve å tenke at det er en erfaring han kan ha nytte av med en annen.menn i 40-års krisen, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0031.07.2012 / kTuesday. 12:16Min kjæreste sier selv han er i 40-års krisen. Den handler om at kroppen ikke er så atletisk lenger, tynnere hårmanke og dette med at han ikke lenger skal "se" på unge jenter i 20-årene (hans eget utsagn). Så har jeg oppdaget at han har en ung jente i 20-årene som venn på FB. Dette er en jente fra treningssenteret han kjente før jeg kom inn i bildet. Han har ikke fortalt meg noe om henne, ei heller nevnt henne ved navn (som alle andre venninner han har). Jeg registrerte at han sendte henne en god sommer-sms, noe som i og for seg er uskyldig men samtidig uroer det meg. For jeg skjønner ikke helt hvorfor han skal ha kontakt med henne, bortsett fra spenningen sin del..hun er jo meget ung og attraktiv. Han snakker meget om unge, vakre jenter vi ser på gaten, tv, vil ofte se "young-old"-porno, snakker om trekant med en ekstra jente i 20-årene etc etc. Det hele koker ned til en fasinasjon eller fiksjon på 20-åringer som jeg begynner å bli litt lei. Han er veldig åpenhjertig om dette, og har nok ikke antennene helt ute overfor meg. Han vet jeg har problemer med å føle meg god nok. Spørsmålet er om dette er noe forbigående, eller om jeg bør henge meg opp i det (jeg gjør jo forsåvidt det da)? Bør jeg føle meg utrygg? Jeg har ikke sagt noe om sms, og den slettet han ganske så raskt. Altså han skjuler kontakten med henne. Oppsann, dette er vel et klassisk eksempel på "gubbesjuken", er jeg redd. Menn i 40-åra og kvinner i 20-åra, det har alltid vært en greie, og det kommer det nok til å fortsette å være, men etter min mening tar mannen din det et par hakk for langt. Det er lov (mener jeg, da!) å se, drømme og fantasere, men det er ikke lov å sms'e og foreslå fikse ordninger med kona. Han må på en eller annen måte innse at han er over den alderen og ute av den situasjonen, og forholde seg til det. Jeg synes faktisk at du har god grunn til å "henge deg opp i det". Men det er ikke så lett å gi deg noe godt råd, for det er jo han som har en vei å gå med seg selv og dødsbevisstheten sin her. (For det er jo dødsbevissthet det handler om - alle sier at de vet de skal dø, men det er noe annet å virkelig skjønne hva det innebærer) Det eneste du vel kan gjøre er å snakke med ham om dette, om hva du tenker og føler når han holder på sånn. Prøv å ikke kritisere eller kalle ham "umoden" eller noe sånt, prøv heller å forstå hva dette egentlig handler om, hva slags følelse som stikker under, for det er helt klart mye mer enn bare en sexfantasi. Hvis han kan reflektere litt dypere rundt det hele, kan han sikkert komme over denne krisen uten å dumme seg ut.Svie etter og under sex, innsendt av Jente 17 årDato: 01.02.2013 / kl.13:0031.07.2012 / kTuesday. 12:16Har problemer med kløe og svie nedentil etter jeg har hatt sex. det kan noen ganger kjennes ut som åpne sår/rifter. Noen timer etter jeg har hatt sex går svien over. Jeg er ikke sikker på om jeg har hatt en soppinfeksjon, men jeg hadde noen dager hvor det klødde litt i underlivet, men etter noen dager med bruk av kremen har det gått over. kan det skyldes at jeg har brukt canesten? eller kan det være andre grunner for at det svir?Jente 17 årSoppinfeksjoner er veldig vanlige, men det kan også være andre grunner til slik kløe, så jeg vil sterkt anbefale en tur til legen. I verste fall kan det skyldes en eller annen kjønnssykdom, og da er det viktig å komme raskt i behandling. Det kan selvfølgelig være flaut å gå til legen for noe slikt, men det er noe av prisen for å ha et sexliv, er jeg redd...Samliv uten kjærlighet, innsendt av No LoveDato: 01.02.2013 / kl.13:0031.07.2012 / kTuesday. 12:27Jeg har vært sammen med barnas far I 16 år og bodd med han i 12 av dem. Følelsesmessig har dette gått i bølgedaler , men de siste 2-3 årene har jeg merket at jeg kommer ikke opp på toppen av bølgen igjen. Følelsene er rett og slett borte. Alt gikk for så vidt greit helt til barna kom og trassalderen begynte. Det var da jeg plutselig så nye sider ved han jeg ikke hadde sett før.Kort fortalt har han en lunte som er like kort som en halv fyrstikk og et temperament som en bombe. Med andre ord, det skal ingen ting til for at han eksploderer. l tillegg er han kommanderende og autoritær. Og dum som jeg har vært ar jeg adlydet som en oppdratt hund og svelget en haug med kameler, mest for å skåne barna mot ytterligerere krangling. Jeg har mange ganger tenkt at dette gidder jeg ikke lenger, men har igjen vært kjempedum som ikke har tatt motet til meg og sagt at nok er nok, men tenkt på barnas beste og at de har det best i nabolaget at de trenger to foreldre osv. Han har flere ganger skreket at vi kan gjerne flytte fra hverandre hvis det er det jeg vil og i dag angrer jeg på at jeg ikke har slått til på tilbudet, men skjøvet problemene foran meg. Av og til lurer jeg på om han lider av psykisk diagnose jeg ikke klarer å stille, men at det er noe……Vanvittige humørsvigninger, vet aldri hvilket ben han står opp med, er kritisk til alle, kritiserer mye av det jeg gjør, driter meg ut foran andre, nedverdiger barna. Eldstemann har kommet til meg på kvelden full av tårer og synes ikke dette er noe koselig.Han har aldri vært noe flink til å vise følelser. Aldri tar han initiativ til å stryke meg på ryggen, over håret eller på kinnet, aldri holde rundt meg eller holde i hånden. På en måte har dette blitt en vane, men samtidig er det tungt å ikke bli satt pris på i hverdagen. Min familie har reagert på dette.....Alt i alt kan man si at vi fungerer som venner, dvs nå for tiden omgås vi omtrent ikke hverandre. Han liker å drive ute i garasjen, jobber skift og vi sees kun et par timer om dagen. Da blir det heller ikke noe krangling. Men som familie fungerer vi IKKE. Vi var på ferie i sommer og det var deilig å reise til varmere strøk, men som familie var det en lite hyggelig tur. Masse brøling til barna, masse hakking oss i mellom, osv.Kan vel også nevne at jeg ikke husker sist vi hadde sex……Jeg må virkelig si at jeg har kommet inn i en tenkeboks hvor jeg spør meg selv hva jeg vil med livet mitt. Er i 30 årene.Kan vårt forhold reddes? Vil personer med ustabilt humør og temperament forandre seg?Så trist det er å lese dette! Og dessverre er historien din langt fra unik. Det er mange, mange par som sliter fælt når de har små barn og krevende hverdager. Det er jo så slitsomt, man får så lite rom for seg selv og kjærligheten, man blir så frustrert, og da er det også mange som blir veldig sinte, da. Folk har forskjellig temperament fra naturens side, men det er nok også slik at daglig slitasje kan få fram en eksplosivitet man ikke har sett før også hos ganske sindige personer. Hvis jeg skal prøve å forstå mannen din, gjetter jeg at det er sånn. Han er sliten og synes det blir for mye å forholde seg til, og finner ingen annen måte å reagere på enn å eksplodere. Dette er ikke bra, han kan ikke holde på sånn, og det ansvaret må han ta selv. Dine forsøk på å gå rundt ham, svelge kameler og legge til rette, kan i verste fall gjøre det verre, fordi han jo da får en slags støtte for at det er omgivelsenes feil, ikke hans egen. Det er han som må håndtere situasjonen annerledes, ikke situasjonen som skal tilpasses hans temperament. Jeg synes ikke du har vært "dum", du har prøvd å ta vare på familien, men jeg er redd dette ikke kommer til å lykkes hvis ikke også han tar ansvar for sine egne frustrasjoner og reaksjoner. Sånn sett er jeg også litt betenkt når du skriver at du har vurdert å takke ja til hans "tilbud" om at dere kan skilles - dette er jo et valg også du må ta, det er ikke et forslag fra ham som du eventuelt godtar! Jeg tviler på at du klarer å ta vare på deg selv og barna gjennom å ta så mye vare på ham som du prøver å gjøre. Ikke tenk så mye på om han eventuelt har en diagnose - tenk mer på hvordan du vil ha det og hva du kan gjøre som er bra for deg og ditt (og barnas) liv, og så får det være hans ansvar om han vil ta tak i seg selv og oppføre seg mer slik at dere eventuelt kan fortsette å leve sammen. For dette kommer ikke til å endre seg av seg selv. Det er alltid mer enn nok å være frustrert og sint for her i verden. Jeg er altså enig med deg i at du bør ta deg en god runde i tenkeboksen, og da bør du tenke på hva du vil ha for deg og familien, og så får du snakke med ham om konklusjonen din og la det være opp til ham om han har lyst til å passe inn i livet ditt. Det ansvaret er hans, ikke ditt.Tungekyss, innsendt av jente89Dato: 01.02.2013 / kl.13:0031.07.2012 / kTuesday. 14:12Har vært sammen med typen i 1 og halv år. Vi har det kjempefint sammen på alle områder. Men jeg syns vi har et lite problem. Vi kysser aldri ordentlig, altså med tunge. Det er noe jeg savner, for vi gjorde det mye i starten av forholdet. men han gir utrykk for at han syns det er litt ekkelt. Vi gjør det noen ganger, men nå begynner jeg også å trekke meg og føler det blir litt feil, siden jeg vet hva han føler. Hva kan være grunnen til det her og har du noen råd til hva vi kan gjøre?Så rart - tungekyss er jo så erotisk og intimt. Sant å si er tungekyss også litt merkelig, man får jo den andres spytt i munnen, men det er jo ikke dette som preger opplevelsen, det er vel mer den intense nærheten og oppsluktheten (bokstavelig talt!) som gjør det så spennende. Det rareste med det du forteller er at han gjorde det før, men ikke nå. Hvorfor det er sånn, om noe er annerledes nå enn før, eller om han bare "ofret seg" den gangen, men ikke vil gjøre det nå, må du nesten spørre ham selv om. Det er i hvert fall synd hvis du skal trekke deg fra noe du synes er deilig, uten å få noen god forklaring på hva som er i veien.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer