La meg begynne min forsvarstale med å påpeke at Facebook-hypen er umulig å ikke få med seg. Når Norges største avis slår opp «kjendiser på Facebook» over hele førstesiden, har vi å gjøre med en markedsføring du rett og slett ikke kan kjøpe. I de siste ukene har jeg også merket meg en rekke artikler i diverse aviser som mer eller mindre utelukkende er basert på noe som har skjedd på Facebook, som for eksempel denne. For å gjøre en lang historie kort: Facebook er overalt.
Likevel var det ikke mediekjøret som dyttet meg over kanten av stupet. Jeg mener; selv om det står overalt at det er fint med tights, så er jeg ikke så blottet for selvinnsikt at jeg tror at det vil se spesielt snasent ut på meg. Det er mang en hype som bare får passere forbi. Men. Man skal ikke undervudere den effekten venner har på en.
Først begynte det å skje ting i vennekretsen min som ble avtalt via Facebook. Så ble plutselig alt småpratet krydret med artige anekdoter fra samme sted. Og da innboksen min inneholdt ikke mindre enn 14 e-poster med invitasjon til Facebook eller spørsmål om hvorfor jeg ikke var der, ga jeg rett og slett etter og ble med.
Også jeg som trodde gruppepress var noe tenåringer drev med - og ga etter for.
Nå? Nå er jeg selvsagt hekta. Jeg har funnet igjen gamle studievenninner og chattekompiser fra 1996, oppdatert meg på familieforøkelser og adresseforandringer og skifte av arbeidsgiver. Nå føler jeg at jeg vet alt om nesten alle. Men langt inne ved hjerteroten et sted lengter jeg etter å bli den første som melder seg ut av Facebook og erklærer hypen død.
Det er nemlig aller best å være innovatør. Det er nok en hype jeg har falt for.
Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist med svake motstandsmekanismer
lks@kk.no
