Spørsmål: Jeg er en jente i 20-årene som ble mobbet i ti år av mitt liv på grunn av utseendet og «stygge» klær. Det begynte på barneskolen og varte gjennom ungdomsskolen.
Nå er jeg heldigvis rimelig fornøyd med meg selv og stolt av utseendet mitt. Jeg ser på meg selv som den stygge andungen som til slutt ble til en vakker svane.
Problemet er at familien min synes jeg viser for mye. Jeg liker litt utringning og klær som viser figuren min, men føler at jeg alltid må ta hensyn til hva de mener, og det sliter.
Nylig kjøpte jeg meg en nydelig kjole med halterneck til min farmors 90-års dag, selv om jeg var livredd for reaksjonen. Jeg fikk ingen kommentarer, og det tok jeg som et bra tegn.
Jeg er ikke ute etter å støte noen, vil bare kunne kle meg i det jeg føler meg vel i. Er det for mye forlangt?
Klesbevisst
Svar: Forandring koster. Det har du fått erfare. Når du velger ny kurs, risikerer du å stå alene med gleden, og andres kritiske innspill kan lett påføre deg følelsen av skam istedenfor glede. Da krever det sitt, fortsatt å stå ved valget.
Det som slår meg er at du tydeligvis har mot nok til å gjennomføre forandringen din. Du stiller modig opp i en kjole du venter å få kritikk for. Men det høres ut som om du får en nagende tvil når du velger å følge din egen nese. Kan det være at det er spøkelsene fra mobbingen som plager deg?
Etter år med mobbing er det ikke rart om du er blitt vár for andres meninger og vurderinger. Hva mener de andre? Aksepterer de det jeg gjør? Når jeg føler meg glad, kan jeg bare gi meg hen, eller er det farlig?
Mobbing rammer selve tilliten til andre menneskers raushet mot en selv. Vi har alle behov for å kunne forvente at andre stort sett tar imot oss på en god og åpen måte. Dette grunnleggende behovet krenkes alvorlig når du utsettes for jevnlig plaging.
Da er det vanlig å begynne å rette det samme kritiske blikket mot seg selv. Du trenger ikke lenger de andres trakassering, deres blikk er blitt det samme som du ser deg selv med.
Det krever ofte mye arbeid å riste dette blikket av seg. Det høres ut som om du allerede er på god vei i dette arbeidet. Etter hvert vil du merke at du også tør å stole mer på din egen glede, og at den blir normen for hva som er bra for deg.
Det er jo ikke for mye forlangt at du får kle deg i det du liker. Du kan selv avgjøre hvor mye som skal ligge i blikket hos andre. Så fikk du jo også erfare at du ikke fikk den kritikken du fryktet i 90-årsdagen til farmoren din.
Kanskje skal dette få være et tegn på at du godt kan slappe av og fortsette å følge din egen lyst?
Hanne Weie Oddli
Psykolog
hanne@kk.no
