Spørsmål: Jeg er en kvinne som befinner seg i en ganske forvirrende livssituasjon, og jeg har ikke lyst til å velge feil nok en gang. Jeg tåler ikke flere påkjenninger og hjertesorger enn jeg allerede har hatt. Jeg har to voksne barn, en sønn
og en datter som skikker seg vel og bare er til glede for meg. Det første barnebarnet kommer i november. Jeg ble skilt fra barnas far for 20 år siden. Det varte i bare fem år. Det var jeg som gikk. Barnas far tok dessverre ikke mye ansvar for dem i oppveksten, og de har et ganske anstrengt forhold til ham i dag. Etter noen år ble jeg på nytt gjenstand for smigrende kurtise, denne gangen fra en noe eldre, fraskilt mann. På nytt falt jeg, og vi ble samboere. Forholdet varte kort tid. Vi hadde lite til felles, viste det seg. Jeg måtte erkjenne at jeg på nytt hadde valgt helt feil. Vi flyttet fra hverandre i vennskapelighet. Jeg bestemte meg for at jeg skulle leve uten menn til barna flyttet hjemmefra. Jeg hadde kortvarige forhold til flere menn uten at jeg flyttet sammen med noen av dem, så barna ble ikke plaget med å skulle forholde seg til ulike menn. Men så møtte jeg ham som på nytt vekket sterke følelser i meg. Han er noen år yngre enn meg. I starten møttes vi som kolleger, tok noen øl sammen, fant ut at vi trivdes i hverandres selskap. Han var forlovet. Etter hvert skjønte jeg at jeg holdt på å forelske meg alvorlig igjen. Det ble slutt med forloveden, og to år etter at vi ble kjent, flyttet vi sammen. Den første tiden var den beste
jeg har hatt med noen mann. Han var øm, kjærlig, oppmerksom, en vidunderlig elsker.
Men så en dag vel et år etter at vi flyttet sammen, hendte det noe som gjorde meg mistenksom. Etter en vond tid måtte han innrømme at han hadde møtt eksen igjen, hun ville ha ham tilbake. Og han gikk. Dette bruddet etterlot meg med dype sår. Jeg tenkte at jeg aldri kunne komme til å stole på en mann igjen. Og så hender det på nytt. Jeg støter
tilfeldig på en gammel studiekamerat, og vi tar en kopp kaffe sammen, senere møtes vi til kinobesøk og en matbit etterpå. Etter hvert inviterer jeg ham på middag hos meg, og da skjer det som måtte skje. Vi havner i seng. Han er varm og lidenskapelig, og jeg oppdager
til min glede at jeg fremdeles kan nyte sex. Nå er jeg forelsket igjen, foreløpig på et plan som jeg kan styre. Men jeg merker at jeg blir mer og mer engasjert, tenker på ham og savner ham når han ikke er der. Hva han føler for meg, aner jeg ikke. Han har hatt mange kvinner, og har innrømmet at han sliter med etterdønningene etter det siste bruddet.
Hva skal jeg gjøre nå? Jeg ønsker meg et forhold som kan vare. Og jeg merker at jeg lengter etter nærhet og varme.
Forelsket

Svar: Hvis du lett blir forelsket, skal det vel noe til at gode råd kan stagge følelsene dine. Men du trenger at noen forsøker å helle litt kaldt vann i blodet ditt.
Det skal jeg forøke å gjøre. Forelskelse er en form for galskap. Det er ikke lett å tenke klart og fornuftig i en slik tilstand. Men det er det du må tvinge deg til å gjøre hvis du ikke ønsker å gå på nok en smell. Det du forteller om deg selv, gir meg en mistanke om at du lett forelsker deg, og at du kanskje er ganske avhengig av menns oppmerksomhet og smiger. Det får du på nytt nå, og det er deilig. Fri og frank som du er, kan du nyte det du opplever. Men du må greie å leve med at du muligens bare er én i serien av hans mange erobringer, og at han kanskje en dag vil droppe også deg. Du må faktisk snakke fornuft med deg selv hele tiden og ikke forvente mer enn du får – sex og hyggelig selskap. Ikke
begynn å drømme om samboerskap igjen, ikke forsøm andre venner for å være sammen med ham. Og hold tilbake på kjærlighetserklæringene til du eventuelt får noen av ham. Hittil har du bundet deg følelsesmessig til menn før du virkelig vet hvem de er. Nå bør du være tålmodig. Du kjenner ham foreløpig helt overfladisk. Det tar lang tid før du vet det meste om hvem han er. Om du får vite det, er avhengig av hva han viser av seg selv. Dersom du har en fornuftig venninne som kan holde på hemmeligheter, kan det være lurt av deg å sette henne inn i det som skjer, slik at du kan få objektive tilbakemeldinger. Hvis denne mannen virkelig blir alvorlig interessert i deg, tror jeg han har vett nok til å la forholdet utvikle seg langsomt. Han ønsker nok heller ikke å gå på flere smeller i kjærlighetslivet. Og har du tålmodighet nok, finner du ut om denne mannen er verdt å satse på for deg.


Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no