Ordboka definerer altså ferie som fravær av jobb. Her er det noe som skurrer. Om rundt 22 timer skal jeg reise på en ukes ferie, og to do-lista er fremdeles så lang som et vondt år. Jeg skal vaske leiligheten, vanne blomstene, rydde kjøleskapet, lokalisere 14 sokker som kan settes sammen til par (uhyre vanskelig!), kose ekstra mye med katten som skal være alene hjemme (med barnevakt), pakke kofferten, brenne cd-er som kan spilles i bilen, lage lunsj til kjøreturen, huske å kjøpe alt som står på handlelista, vaske klær som må hurtigtørkes over natta så de kan slenges i kofferten før avreise, skrive ned adressen til alle som skal få postkort, forsikre meg om at det er penger på konto, og ikke minst: være noen timer til på jobb, og sove en hel natt.
Hadde det ikke vært for at Norge er mitt nærmeste ferieland i år, vill jeg ha måttet legge til det evinnelige punktet «lokalisere passet» (alltid en like tidkrevende, stressende og irriterende operasjon). Og når jeg er ferdig med alt dette, da kan jeg dra på ferie - utslitt.
Så er man på ferie, og uansett hvor man måtte befinne seg i verden, så står det tydeligvis i en eller annen hemmelig lov at man «må» gjør enkelte ting. Er du i utlandet, må du tråkke rundt med kart du ikke skjønner eller humpe deg gjennom ukjent terreng på svette turistbusser, shoppe til du dropper, se alle de berømte bygningene og stedene som tar seg bedre ut på bilder - og slik kunne jeg fortsette i evigheter.
Skal du være hjemme, er det bare å brette opp ermene, pusse opp kåken, invitere alle vennene på gigantiske middager som tar to dager å forberede og to dager å rydde opp etter, besøke alle mulige og umulige slektninger, få orden på boden eller garasjen, organisere kjøkkenskapene og rense takrennene. Og siden du «bare» er hjemme likevel, kan de jo ringe deg fra jobben tre ganger om dagen og spørre om ting de ikke gidder å finne ut av selv fordi det er enklere å ringe deg.
Jeg har som oftest aller mest behov for ferie når jeg akkurat har kommet hjem fra ferie. Ordboka kaller ferie «fri fra arbeid el. skole» - det jeg trenger, er fri fra alt det jeg «må». Eventuelt styrken til å fortelle verden at jeg nekter å forholde meg til at jeg «må» noe som helst. Men for å skaffe meg den styrken, trenger jeg nok litt ferie.
Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no
