Det er aften i heimen, jeg flipper gjennom kanalene og stopper ved «Tabloid» på TV2. Der sitter Pål T. Jørgensen og forsøker å få Joakim Lystad, direktøren i Mattilsynet, til å si at de burde ha gått ut og advart mot alle de 30 matvarene som i utgangspunktet kunne mistenkes for å være kilden til E.coli-utbruddet.

30 matvarer er ganske mye. Jeg bare nevner det.

I kjølvannet av E.coli-saken har Mattilsynet selv innrømmet at deres håndtering av publikumsinformasjonen i dette tilfellet ikke nødvendigvis har stått til laud. Spør du meg, har de ikke all verden å beklage. Dette er et komplekst bilde, og det er komplekst på flere fronter.

Først og fremst er det komplekst og komplisert for Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, som sitter med den tunge jobben det er å finne ut av hva som kan være årsaken til et alvorlig sykdomsutbrudd som rammer små barn. Ikke bare skal de finne ut av dette på en eller annen fornuftig måte, men de må også løpende komme med råd til befolkningen om hvordan vi skal forholde oss til det de tror kan være svaret. Uten sikre prøvesvar (E.coli O103 er en vanskelig bakterie å påvise) må de bruke skjønn, fornuft og fagkunnskap for å gi råd som passer og er fornuftige, sannynlighetsbaserte og gjennomførbare. De forteller oss at vi skal kaste rå deigvarer, og vi gjør det. Selvsagt gjør vi det.

Dette er ikke en avgjørelse og et råd som bare får konsekvenser for oss som forbrukere, men som også går enormt ut over bedriften Gilde og deres ansatte. I et orienteringsbrev til Helse- og omsorgsdepartementet 20. mars, skrev Mattilsynet at Gilde allerede på det tidspunktet hadde hatt en aktivitetsreduksjon på 25% som følge av denne saken. Hele befolkningen får, på noe vis, et skudd for baugen. Og det på grunn av oppfordringen om å ligge unna én type mat.

Likevel mener altså noen at det burde blitt advart mot flere matvarer.

Selv dette er bare en liten del av bildet. Som vanlige publikummere har vi rett og slett ikke grunnlag for å forstå hvor vanskeig det er å ta en avgjørelse som skal verne befolkningen, være fundamentert i noe faglig forsvarlig og skape så lite panikk som mulig, samtidig som det skal være forankret i lovverk. Vi må kunne kritisere fremgangsmåten, for all del - men vi bør alle ha i mente at det er mye enklere å være kritisk når man står utenfor.

Jeg stoler på Mattilsynet, jeg. De kan nok kanskje trenge et lite kurs i publikumshåndtering, men jeg stoler fullt og fast på at de til enhver tid gir meg de anbefalingene de mener er formålstjenelige og fornuftige - råd som balanserer min sikkerhet opp mot alle de andre faktorene de må ta hensyn til. De har en helsikes mye vanskeligere jobb enn meg.