Spørsmål: Jeg er en kvinne på 35 år, som for to år siden giftet meg med en jevngammel «drømmemann». Vi traff hverandre på en jobbkonferanse vel et år før giftermålet. Han holdt kurs for oss. Innen uken var slutt, hadde vi avtalt å flytte sammen. Han tok meg med storm. Jeg er ikke uvant med oppmerksomhet fra menn, men maken hadde jeg aldri opplevd. Allerede den første kvelden satte han seg ved siden av meg og ga meg komplimenter for antrekket. Jeg ble smigret, for han var, og er, usedvanlig flott å se på. Dessuten var han selv stiligst kledd av alle. Han fortsatte å gi meg komplimenter for håret mitt, huden, den intelligente måten jeg hadde stilt spørsmål på osv. osv. Etterpå bød han meg opp til dans, og selvfølgelig danset han kjempegodt. De nærmeste dagene utviklet ting seg meget raskt. Han var en vel så god elsker som danser. Jeg svevde i skyene da han sa at vi begge var gamle nok til å vite hva vi gjorde, så hvorfor skulle vi vente med å flytte sammen? I ettertid ser jeg at jeg mistet hodet fullstendig og var helt blindet av forelskelse. Jeg visste jo ikke noe om denne mannen. Jeg antok at han hadde en solid økonomi på bakgrunn av hans stilige klær og stillingen i firmaet han representerte. Selv ikke da han fortalte meg at han hadde midlertidig pengetrøbbel og derfor ikke kunne ta opp lån på leiligheten vi kjøpte sammen, reagerte jeg. Jeg hadde penger etter at jeg hadde solgt min leilighet. Det første halve året vi bodde sammen, var bare skjønt. Men kort etter at vi giftet oss, skjedde det en forandring. Han begynte å kritisere meg for at jeg ikke tok så godt vare på utseendet som før. Så for at jeg ikke gjorde så mye i huset som jeg burde. Kom jeg senere hjem fra jobben enn jeg hadde sagt, kunne han si at han ikke kunne stole på meg og lage en masse bråk. I det siste har han hatt et par helt umotiverte raserianfall. Men så går det flere dager hvor han nesten er som før. Jeg er fremdeles forelsket. Jeg har lyst på barn, men han sier han ikke er moden for det ennå. Min biologiske klokke tikker mot 12, tenker jeg. Men jeg har begynt å engste meg litt for framtida. Jeg liker ikke forandringen som har skjedd med ham. Merker at jeg er på vakt når jeg treffer ham om ettermiddagen. Hvilket humør er han i nå? Hva kan jeg gjøre for at han skal bli den samme som før?ForvirretSvar: Jeg blir urolig når jeg leser brevet ditt. Urimelig kritikk og umotiverte raserianfall lover ikke godt for forholdet deres framover, med mindre mannen din er lydhør når du forteller ham hvordan du opplever dette og viser i praksis at han harevnen til å se egne feil og kan forandre seg. Du skal i hvert fall vokte deg vel for å legge deg flat og unnskylde deg, med mindre du selv ser at det kan være grunn til å kritisere deg. Det finnes nemlig menn som greier å bryte ned partnerens selvfølelse gjennom langvarig og systematisk kritikk og bebreidelser for hver minste småting. Til slutt kan den kritiserte parten, oftest en kvinne, tro at alt er hennes feil. Jeg er redd for at mannen din bare vil bli oppmuntret til å øke kritikken hvis du viser ham at du tar deg nær av helt uberettigede bebreidelser. Du kan for eksempel i en lett tone foreslå at han selv kan feie bort smulene eller tørke støvet, det er ikke nødvendigvis ditt ansvar. Og blir han helt umotivert rasende, kan du for eksempel si til ham at du ikke forstår hvorfor han er så sint og be ham forklare deg årsaken. Det er kjempeviktig å bevare roen når det oppstår ubehagelige episoder. Forsøk å la være å vise om du blir redd eller lei. Fortell ham heller hva du føler når han opptrer urimelig, uten å si noe negativt om ham. Dersom han ikke er mottakelig for det du sier, har dere et virkelig alvorlig problem. Da bør du forsøke å få ham med til ekteskapsrådgivning. Vil han ikke det, men fortsetter i samme spor, bør du overveie om det er en slik framtid du vil ha. Vent i alle fall med å bli gravid til du vet mer om hvor du har ham. Klokken er ikke 12 ennå.Åsa Rytter Evensensamlivsrådgiverasa@kk.no