Spørsmål: Jeg er så sjenert at det har vært et stort problem for meg hele livet. Har aldri våget å ta initiativ verken i forhold til menn eller å skaffe meg venner.
Jeg liker meg godt alene, men jeg savner en kjæreste. Det eneste jeg har erfaring med er korte forhold, klarer aldri å åpne meg helt opp for andre.
Har du noen gode tips? Har vurdert å gå til psykolog, men tør ikke å fortelle noen ansikt til ansikt om dette.
Svar: Sjenanse handler ofte om frykten for å bli avvist hvis andre får se hvordan du virkelig er. Holder du andre på avstand, så de ikke får se ditt egentlige jeg, kan de heller ikke avvise deg. Dette føles kanskje trygt der og da, men ulempen er at du blir alene!
En psykolog har som yrke å hjelpe deg med å få til det du selv vil i livet ditt, uansett hva hun selv måtte mene om deg. Et slikt møte skal egentlig være maksimalt trygt. Men selv dette virker for skummelt for deg nå. Dette sier noe om at du nok bør gå forsiktig og sakte fram.
Det er nok ikke så bra for deg å ha som mål å «åpne deg helt opp for andre» akkurat nå. Prøv heller å se om du kan våge å åpne deg bare litt mer for en du kjenner fra før og er litt trygg på. Ta noen forsiktige skritt, og kjenn godt etter om det føles trygt. Prøv å vurdere objektivt hva du risikerer og hva du oppnår når du slipper noen litt innenfor skallet.
Hvis det føles greit, kan du gå litt lenger neste gang. Målet er at du skal kunne ha noen så tett innpå deg at du selv er fornøyd og synes det er trygt nok.
Jeg håper du våger å slippe noen så nær deg at dere kan bli kjærester!
Peder Kjøs
Psykolog og samlivsekspert
peder@kk.no
LES OGSÅ:
