Spørsmål: Jeg har i to år jobbet i en deltidsstilling i et firma med to avdelinger i min by og flere i andre byer. Hele tiden har jeg vært fleksibel og stilt opp.
Da butikklederstillingen ble ledig ved den ene avdelingen, søkte jeg og ble innkalt til intervju. Dette var positivt. De ville gjerne rekruttere innad og hadde fått et veldig godt inntrykk, var tilbakemeldingen neste dag.
Stillingen gikk til en vikar som har vært inne i bedriften i fire måneder. Forskjellen mellom oss er at hun er 24 og jeg 37 år. Ingen av oss hadde noen særlig ledererfaring. Dette var en sårende avgjørelse.
Motivasjonen for å fortsette i jobben er borte vekk. Jeg sliter og vet ikke hva jeg skal gjøre videre. Det ser jo ikke ut til at ståpå-vilje, gode salg og positive tilbakemeldinger fra kollegaer hjelper. Er jeg virkelig for gammel til å komme videre som 37-åring?
Lei av å stå på
Svar: Utfordringen for deg blir hvordan du skal tolke det som har skjedd. Når du har fått summet deg litt, kan du ta fatt på hvordan du skal mestre situasjonen.
Grovt sett kan vi si at det er to måter å takle slike ting på – en praktisk og en følelsesmessig håndtering. Den praktiske betyr at du forsøker å forandre på den faktiske situasjonen. Du kan for eksempel ta opp din misnøye direkte med ledelsen, og argumentere for urimelighet eller eventuelle juridiske feil i ansettelsesprosessen.
Ofte kan dette være på sin plass. Andre ganger er en slik tilnæring ikke mulig, eller vil bare medføre store omkostninger for den som tar det opp.
Kanskje har ledelsen det juridiske på plass, og de bestemmer hvilke hensyn de synes de skal vektlegge. Slik sett kan det være at din faktiske innflytelse over akkurat dette er liten. Hvis det er slik, må man se etter andre måter å håndtere situasjonen på. Hvis ikke, glir man lett inn i en offerrolle med maktesløshet og i verste fall bitterhet.
Det er da man må avklare hvor man best kan sette inn kreftene. Hva har du reelt sett makt over her? Har du for eksempel lyst og mulighet til å finne en annen jobb?
Jeg kjenner ikke kulturen i din bedrift. Men kanskje betyr det som har skjedd at bedriften har andre verdier enn dem du kan stå inne for. Kanskje verdsetter lederne ikke lang fartstid og erfaring.
Passer en slik bedrift for deg? Kanskje har de også vært utydelige overfor deg. Du synes de ga inntrykk av at de ville ha deg, og du føler deg dolket i ryggen etterpå. Hvis du bestemmer deg for å fortsette, er det viktig at du setter i gang med en aktiv, følelsesmessig håndtering.
Du må ta et oppgjør med hva forbigåelsen skal bety for deg. Du kan selv bestemme deg for hva som skal være din viktigste kilde til inspirasjon og selvtillit: avslaget på lederjobben eller de gode salgene og tilbakemeldingene.
Prøv om du kan huske det som var gode kilder til arbeidslyst og velvære før alt dette skjedde. Det er viktig, uansett om du fortsetter i jobben eller ikke.
Hanne Weie Oddli
Psykolog
hanne@kk.no
