Oslo er blitt en fristad for sexhandel. Menneskesmuglere, halliker og horekunder betrakter Norges hovedstad som en attraktiv base. Politikere og kvinneaktivister som tar på dette med silkehansker, bør oppsøke Oslos «Red Light District». Norges liberale holdning til prostitusjon trekker nemlig til seg hardbarket, organisert kriminalitet.
Det pågår en terror gatelangs som ikke bare betyr grove overgrep mot de prostituerte jentene, den epresenterer også et fornedrende og primitivt menneskesyn. Den nye prostitusjonen i Oslo er fjernt fra frivillig sex. Det handler om menneskehandel, narkotrafikk og sexslaveri. Det er derfor bra at flertallet i Arbeiderpartiet nå går inn for å kriminalisere sexkjøp.
En lov vil i seg selv ikke hjelpe de prostituerte, men er først og fremst en prinsipiell markering av at samfunnet ikke aksepterer menneskehandel. Det er den nye og hardbarkede prostitusjonen som har utløst behovet for lovbeskyttelse.
For at ikke jentene skal lide unødig, må det parallelt med loven komme aktive tiltak for å hjelpe dem bort fra gata.
Kvinnene som selger sex, kommer fra fattige land i Afrika, de tidligere øst-europeiske landene og Baltikum. Mellom 300 000 og 500 000 sluses hvert år inn på det europeiske markedet. De er varer som smugles og selges. Det store problemet med dette er ikke at Oslos paradegate Karl Johan blir utrygg for turister og innbyggere. Det er selvsagt heller ikke derfor politiet nå har tatt et modig standpunkt og sier ja til kriminalisering av horekunder.
Når kvinneaktivister som Liv Jessen fra Pro Sentret påstår at ordenssjef Roger
Andresen bare vil ha rene bygater, blir det banalt. Politiet har et ansvar for orden. Men
politiet har også erfart gjennom mange år at det skjuler seg en så ekstrem råskap bak sexhandelen at det må svares tydeligere.
Menneskesmuglere, halliker og horekunder bryter med grunnleggende menneskerettigheter som vårt samfunn ellers styres etter. Vi aksepterer ikke slaveri eller tortur i Norge. Voldsovergrep er også straffbart. Jentene som kommer til Norge for å selge sex, utsettes for nettopp dette. De drømmer om frihet og ender opp som sexfanger.
En kjent metode for å holde på fangenskapet er å brennmerke jentene som kveg, så slipper de aldri unna sin eier. Den nye prostitusjonen har en helt annen karakter enn den vi debatterte for få år siden, da kriminalisering av horekunder ble sett på som kvinnefiendtlig fordi jentene ville bli rammet. I Sverige har myndighetene tatt konsekvensen. Gatene er ryddet. Prostitusjonen fortsetter, men prinsippet virker dempende på aktiviteten.
Det er færre prostituerte på gata i Stockholm og mindre sexhandel, fordi Sverige ikke lenger er et like attraktivt marked. Bandene foretrekker Norge nå. Liv Jessen og SVs Inga Marte Thorkildsen sier at kriminalisering vil drive virksomheten under jorda og føre til ytterligere brutalisering. Men det er all grunn til å tro at sexhandelen på gata er den tøffeste.
Kriminalisering av horekundene er bare ett av flere våpen som bør tas i bruk. Det er mye viktigere å aktivisere de lover som allerede gjelder. Handel med mennesker som innebærer at hensikten er å utnytte dem som bringes over grensen, kan gi inntil ti års fengsel i Norge. Jeg har forståelse for at det er krevende å få de vitner som trengs for å reise tiltale og dømme bakmennene, men det er her vi kan gjøre noe som setter standard.
Like viktig er det å stille opp for jentene som blir misbrukt ved å gi dem beskyttelse i Norge og oppholdstillatelse dersom de våger å gi informasjon. Mange er vettskremte, de frykter for sitt liv. Visse verdier må være uomtvistelige i en liberal, moderne rettsstat. Sexhandelen kommer ikke til å forsvinne. Men vi kan sørge for at menneskesmuglere, halliker og horekunder også brennmerkes.
