Spørsmål: Jeg er en voksen kvinne som har havnet i en litt delikat klemme. Bestevenninnen min har vært forelsket i en mann en stund. De har flørtet litt, men det ble aldri til noe mer, noe venninnen min er lei seg for.
Vi har snakket mye om hennes forelskelse og sorg over at han tydeligvis ikke er interessert. Så har det seg slik at jeg er blitt forelsket i samme mann. Det var ikke meningen. Det bare utviklet seg slik da vi traff hverandre på en større fest.
Jeg er ganske sikker på at han er forelsket i meg også. Han kontakter meg stadig - ringer og sender søte tekstmeldinger. Nå sier han at han er litt forvirret over signalene mine. Han lurer på om jeg er opptatt, eller kanskje ikke interessert. Jeg kan ikke fortelle ham om dilemmaet mitt, for det ville være å utlevere følelsene til venninnen min.
Hele situasjonen er i ferd med å bli ganske sprø. Jeg liker ham så godt og føler sterkt at
kjemien stemmer. Men jeg kan bare ikke gjøre det. Han var forelskelsen til venninnen min - hun oppdaget ham først. Det føles som en dødssynd.
Samtidig blir det jo aldri noe mellom ham og henne. Jeg vet ikke om jeg klarer tanken på å slippe ham, men jeg vil ikke for noe i verden risikere forholdet til bestevenninnen min. Jeg er så fortvilet og føler meg dratt i flere retninger. Hva kan jeg gjøre?
Fortvilet «tyv»
Svar: Ja, gjelder først-til-mølla-prinsippet ved valg av kjæreste? Ifølge skolegårdsmoralen tar du ikke den som venninnen eller kompisen din er forelsket i. Dette er et greit prinsipp, og har vel som funksjon å regulere følelser på et enkelt nivå.
Det kan fungere som en påminnelse om lojalitet til de relasjonene som varer lenger enn en kortvarig flamme. Slike prinsipper sitter dypt i oss og er vanskelige å utfordre uten fortvilelse og skam. Likevel er prinsipper bare rettesnorer, som umulig kan ha gyldighet i alle situasjoner.
Skolegårdsprinsippet bygger på en enkel etikk, og egner seg ikke like godt når det er snakk om dypere følelser og mer komplekse situasjoner. Da spiller andre hensyn inn, og det kreves en annen type vurdering. Hva kan slike hensyn være? Er det for eksempel lov å vike fra hovedregelen når du er dypt forelsket og har funnet en kandidat for varig forhold?
Hva når han faktisk er forelsket i deg? Gjelder da hjertets lov? Hvor mye fritar i så fall dette deg for andre hensyn? Spiller det inn hvor lei seg venninnen din blir? Selvfølgelig finnes det ikke et opplagt riktig svar.
Du må føle deg fram. Jeg skjønner godt at du føler deg dratt i mange retninger. Fordi du rokker ved et vedtatt prinsipp, stilles du ekstra til ansvar for valget ditt og tvinges til å vurdere alle sider ved situasjonen spesielt godt. Du kan umulig vite hvordan utfallet blir for dere alle tre, men du må likevel ta et valg.
Det beste er hvis dette kan snakkes om - ikke for å komme til en felles enighet, men for å lufte alle mulige hensyn. Det kan være klokt å snakke med henne før du snakker med ham, så slipper du å utlevere følelsene hennes før hun selv er informert. Ikke prøv å få henne til å godkjenne forelskelsen din.
Det ville selvfølgelig vært behagelig hvis hun kunne forsikret deg om at alt er greit. Men i virkeligheten er det usannsynlig at følelsene hennes viskes ut så lett. Situasjonen din er et eksempel på et dilemma som kanskje ikke kan oppheves, men som må leves.
Det betyr at du må leve med at dere har følelser som står i konflikt med hverandre, og det vil være sånn uansett hva du velger å gjøre akkurat nå. Hvis dere kan snakke om dette uten å tvinge hverandre inn i deres egen forståelse, øker sjansene for et solid og ærlig venneforhold i fortsettelsen.
Samtidig bearbeider dere de delikate og vanskelige følelsene, uavhengig av om konklusjonen blir som den ene eller den andre av dere ønsker. Snakk så åpent som du klarer. Ikke prøv å forsvare deg eller komme fram til en fornuftsmessig god grunn for valget ditt. Dette er ikke fornuftens, men følelsenes område.
Hvis du orker å utforske dette, både med deg selv, henne og kanskje ham, kan det være at det trer fram en løsning som vil oppleves god for deg på sikt, selv om den innebærer at ikke alles følelser og ønsker kan innfris.
Hanne Weie Oddli
Psykolog
hanne@kk.no
