Spørsmål: Jeg er en kvinne på snart 47 år som sliter med lavt selvbilde. Tilsynelatende er jeg vellykket, med god jobb, mann og tre kjekke barn. Innerst inne søker jeg bekreftelse på at jeg fortjener å få tid til å trene, å ha lov til å shoppe eller å reise bort noen dager. Jeg ønsker vel egentlig å få en klapp på skulderen og en oppfordring om å ta meg tid til meg selv.Når jeg gjør ting, får jeg likevel ofte dårlig samvittighet. Treningen legges til tiden som passer andre, klær kjøper jeg, men skjemmes etterpå fordi jeg har brukt penger på meg selv. Jobben mestrer jeg godt, og jeg er godt likt og har gode kollegaer, men hjemme er jeg ofte mindre sprudlende og føler meg av og til som i et fengsel. Jeg gjør det som forventes. Nå er jeg lei av meg selv og ønsker å leve livet med god samvittighet. Noen råd?Frustrert frueSvar: Ja, hva gjør vi når det vi trenger mest, er at andre ser hva vi har behov for? Det er utvilsomt godt når andre kan forsikre oss om at det er høyst fortjent og på høy tid at vi gjør noe for oss selv. Aller helst bør denne omsorgen komme uten at vi trenger å be om den. Men andre står gjerne ikke parat til å yte omsorg og oppmerksomhet akkurat når vi trenger det som mest – selv om de burde. Vi må ta vare på oss selv, som det heter. Men hvordan gjør vi det? Hvordan finner vi troen på at vi duger - nok for oss selv og nok for andre? Her er vi forskjellige, og trenger ulike råd. For noen er det godt nok å bare bli minnet om at det er greit å pleie seg selv og tenke mindre på andre. De skjønner umiddelbart hvordan de skal få det til, og føler det som en lettelse at rådet kommer fra en annen. Men for veldig mange er det ikke mulig å omsette et slikt råd i praksis. Det gir ikke mening å tenke mer på seg selv ved å tenke mindre på andre. For kanskje er det nettopp gjennom det å være for andre at du nærer deg selv? Det gjør vi alle til en viss grad, men det varierer hvor vekten ligger. For de spesielt snille og omtenksomme er det snarere nyttig å bli nærmere kjent med hvor de henter motivasjonen fra. Den som gir, trenger også påfyll. Vi kan gjøre mye hvis vi finner en mening i det vi gjør. Hvordan finner du mening i det du gjør for tiden? Hva er det som inspirerer deg ved at du gjør ting for andre? Og ikke minst, hvordan er det viktig for deg at andre anerkjenner det du gjør? Det er god grunn til å tenke gjennom hvor avgjørende betydning dette skal få lov til å ha for deg. Kanskje får du aldri noen ordentlige tilbakemeldinger om at innsatsen din var verdt det, på den ene eller andre måten. Du går tom og blir lei. Trenger du å gjøre andre ting for å bli inspirert? Eller skal du fortsette som nå, men justere forventingene til hva som skal komme ut av det?Samvittighet har en viktig funksjon som varselsystem når vi valser for hardt over andres behov. Hos mange er dette varselsystemet litt for følsomt, og alarmen går selv når det ikke er rimelig grunn til det. Hvor kommer den dårlige samvittigheten din fra? Er den rimelig, synes du? Har du råd til å utfordre den? Hva tror du andre vil gjøre hvis du dropper å handle i tråd med den? Hva vil du synes om deg selv? Hvis du ikke skulle føle deg bundet av dårlig samvittighet, hva ville du gjøre da? Ville du fortsatt gjort det samme, eller er det helt andre ting som ville gitt deg glede?Ufruktbar dårlig samvittighet slipper lettere taket hvis du har et avklart forhold til hva som er greit og ikke greit - hva som ligger utenfor og innenfor det du kan forvente av deg selv. Du trenger omsorg og anerkjennelse fra andre, men du har lov til å gi deg selv en klapp på skulderen, også.Hanne Weie OddliPsykologhanne@kk.no