Blogg

Gjør som mora di sier

Det er tungt å innrømme det, men mamma hadde rett.

Publisert
Sist oppdatert
Jeg sverger ved den siste plata til DumDum Boys, menn i smoking og alt annet jeg holder hellig: jeg frøs ikke da jeg var 14. Selv om jeg nektet å bruke strømpebukser når det var 20 blå ute, aldri gikk med skjerf og insisterte på å ha jakka åpen. Trassen holdt meg varm. De kunne varmet opp hele villaer med trassen min. - Du er så naken i halsen, sukket mamma, og resignerte nesten - men ikke helt. Mødre kan ikke resignere helt. Hun visste utmerket godt at jeg aldri kom til å ta på meg noe døllt skjerf uansett hva hun sa, men hun måtte si det likevel. Det er mødres jobb nummer én å aldri gi opp.Mamma hadde en del ting hun mente måtte være riktig, og slett ikke alt handlet om skjerf om vinteren. Hun mente også at det var dumt å legge seg veldig sent når man skulle veldig tidlig opp, og at det ikke gikk an å spise sjokoladekake i stedet for middagsmat, for eksempel. Jeg var svært uenig. Og jeg drømte om den dagen, mange år frem i tiden (så mange at jeg ikke helt orket å tenke på akkurat dét aspektet ved saken) da jeg skulle flytte hjemmefra og gjøre akkurat som jeg ville. Jeg skulle ha sjokoladekake til middag hver dag, være oppe hele natta, og ihvertfall ikke eie så mye som et eneste skjerf. Frihet!Det var nok det med sjokoladekake til middag jeg måtte gi meg på først. Det var ikke det at jeg i en alder av 18 ikke forsto rent logisk at sjokoladekake ikke var noe særlig til kjøttkake-substitutt (slik jeg mente da jeg var 7), men jeg var fortsatt ganske trassig - og følgelig skulle tesen testes. Jeg satt på min heller stusselige, beige studenthybel i Steinkjer (50 mil unna mammas formaninger) og spiste sjokoladekake fra bakeriet til middag. Senere den kvelden kastet jeg opp, og mer trenger jeg vel ikke si om den saken. Det var et hardt skudd for baugen, og siden har det bare blitt verre. Jeg lager ordentlig middag hver dag, legger meg i tide, tar på skjerf (og strømpebukser og votter og tykke gensere og alskens annet) når det er vinter. Jeg rer opp sengen min om morgenen, bader ikke i fjellbekker i april, bruker solkrem og kjøper ikke engang hverdagssko med altfor tynne såler. Sakte, men sikkert har det gått opp for meg at mamma hadde rett. Her om dagen sto jeg i butikken og lurte på om det kanskje kunne vært hendig, ja, rett og slett litt nifty, å ha en pakke kamferdrops i veska. «For kamfer er jo godt,» tenkte jeg. «Det husker jeg fra dengang jeg snek meg til et drops eller to fra mammas kamferdropspose. Rart jeg ikke har tenkt på det før.»I kveld blir det sjokoladekake til middag. Jeg er ikke villig til å gi helt opp. Ikke ennå. Lill Kristin SyversenHelse- og livsstilsjournalist, kk.nolks@kk.no

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer