Det er mye forskjellig pålegg å velge mellom for deg som ønsker variasjon, og når vi snakker om sunt kosthold, er variasjon viktig. Velger du forskjellige typer pålegg, kan pålegget være et viktig bidrag til næringsstoffer i kosten. Spiser du ensidig, kan det bli vanskelig å få nok av næringsstoffene kroppen trenger. Pålegg kan være gode kilder til proteiner, kalsium, sunt fett og flere vitaminer og mineraler.

Velg riktig smør: Mange velger smør av gammel vane. I dag finnes det så mange forskjellige smørtyper med forskjellige bruksområder. Ta en titt på smøret og se hva det inneholder. Generelt gjelder det at jo høyere andel flerumettet fett, desto bedre. Jeg har alltid sverget til meierismør, og det er fremdeles favoritten min. Jeg brukte ikke smør på brødet til vanlig, ofte brukte jeg magre smøreoster i stedet. Nå har jeg begynt med plantemargarin på brødet. Det tok litt tid å venne seg til det. I begynnelsen måtte jeg minne meg selv på at jeg ikke skulle forvente smørsmaken, og heller ikke ostesmaken. Nå har jeg begynt å like plantemargarin på brødskiven, og jeg har byttet ut det mettede fettet i de magre smøreostene med sunt flerumettet fett i margarinen.

Velg riktig ost: Det lønner seg å velge de magre ostealternativene. Da får du mindre av det mettede fettet, og kalsiuminnholdet er det samme. Det er generelt mer kalsium i de faste ostene enn i smøre- og ferskoster. Om du er veldig glad i ost, prøv å rydde plass til noe annet pålegg også.

Leverpostei og pateer: Innen denne gruppen finnes det utallige sorter og smaker, og det er store forskjeller på mengde og type fett de forskjellige posteiene og pateene inneholder. I noen posteier er det animalske fettet (mettet fett) byttet ut med vegetabilsk fett (umettet fett), så fettsammensetningen blir gunstigere. Det finnes også mange magre varianter, begge deler er gode valg.

Kjøttpålegg: Igjen er det fettet som er i fokus, og kjøttpålegg kan komme i mange varianter. Velg magert! De magre variantene som kokt skinke, bankekjøtt, roastbiff, kalkun og kyllingpålegg og magre varianter av salami og servelat.

Fisk på brødet: Her har det kommet utrolig mange nye varianter. Vi kan dele dem inn i to: Fiskepudding, tunfisk og skalldyr – de magre typene, og laks og makrell med flere – de fete alternativene. Begge deler er bra, og velger du den fete varianten, får du også litt av det sunne omega-3-fettet. Godt og billig er det også.

Søtt til slutt? Det søte er ikke bannlyst, men velg med måte og omhu. Lettsyltetøy betyr som regel mindre sukker, ikke at det er søtet med kunstig søtningsstoff. Jeg kaller den siste halve skiven min for dessertbrødskiven. Den er med syltetøy.

Jeanette Roede
kostholdsekspert
jeanette@kk.no