Blogg

Godterinostalgi

Gi meg Flips tilbake før jeg flipper ut!

Publisert
Sist oppdatert
I en alder av «bare» 30 år, har jeg - skuffende nok - kommet til at nesten alle instanser av «alt var mye bedre før»-tankegang som finnes i hodet mitt, dessverre stort sett er feil. Grå telefoner med dreieskive er ikke bedre enn mobiltelefoner, tv uten fjernkontroll er ikke bedre enn 42" flatskjerm, Tempo-moped er ikke bedre enn scooter - i det hele tatt. Det er stort sett bare minnene forbundet med det som var før som lurer meg til å tro at tingene i seg selv var bedre - med ett soleklart unntak: godteriet.

Jeg vet ikke om folk spiser drops lenger i det hele tatt, men (tenk Kåre Willoch-aktig intonasjon i de følgende fire ordene) da jeg var ung, hadde vi verdens beste drops.

Nummer én: Flips. Flips var tidenes mest perfekte dropsblanding, kostet latterlig lite og holdt gjennom en hel kinoforestilling og vel så det.
Nummer to: Hvite champagnedrops i løsvekt. Å, som jeg savner de hvite champagnedropsene. De hadde en perfekt kjerne av bruspulver som plutselig eksploderte i munnen når du hadde sugd lenge nok på dropset.
Nummer tre: Salte tiøresdrops. Å huske en tid hvor tiøringer var reelle verdier og tiere var laget av papir, får meg nesten til å tro at jeg like gjerne kunne husket å ha handlet med spesidaler - men vi hadde tiøringer da jeg var liten, og dem fikk man kjøpt drops for. Man kunne faktisk få helt enorme mengder godteri for en femmer. De salte tiøresdropsene var gode, men det beste med dem var at de kostet ti øre. Jeg innrømmer det.

Gjennom tidene har flere supre godterivarianter blitt kastet på markedsdynga, uten at det alltid er så lett å vite hvorfor. Jeg savner for eksempel disse:

Asterix-is, med plastpinne formet som figurer fra Asterix (selvsagt).

Soho-sjokolade. Den eksisterte for ikke så veldig lenge siden, men ble trukket fra markedet fordi den ikke ble tilstrekkelig populær. Men savnet er stort, og det finnes en egen underskiftskampanje på nett for mennesker som savner den innovativt designede sjokoladen med yoghurtkrem.

Bruspulver i rød-hvite papirposer. Hockeypulver lager de fremdeles, men bruspulver? Neida.

Bugg - med sukker. Finnes det egentlig tyggegummi med sukker lenger? Etter at vi alle ble klar over at «hver gang du spiser, starter et syreangrep på tennene...», virker det som om tyggegummitygging ble en del av tannhygienen, ikke en del av godteriverdenen. Akk. 25 øre for en diger, deilig jordbærbugg som smakte så falskt at det nesten ble ekte. Dét ønsker jeg meg, det.

Og når jeg først er i gang: få tilbake Flux-soda, bamsebrus, cheddarpopcorn, Shake-tyggis, Slimey Slurps, Riegel-sjokolade, Sweetmint-tyggis, Kræsj Pink-is med tyggis i pinnen, Rush (karamellstang), Solo med Olos (som selvsagt ikke skiller seg fra vanlig Solo, men Solo med Olos var tøffere), Tos-pastiller, salte og sure bomber, potetgull med dill, sukkertøy-armbånd, Hubba Bubba med lakrissmak - og Twist-biten med fransk nougat.

Hva slags godteri savner du?


Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer