Da vi ventet barn, trodde jeg at vi begge var kjempelykkelige. De første månedene av svangerskapet var jeg konstant kvalm og spydde mye. Da barnet omsider ble født, var jeg verdens lykkeligste mor.
Samtidig som jeg gikk gravid og det første året etter at småen ble født, hadde samboeren min et oppdrag i en annen by og bodde på hotell. Han var hjemme lørdag og søndag. Da barnet var fem måneder, fikk jeg en ubehagelig telefon fra ektemannen til en av min samboers kollegaer. Han sa at hans kone og min samboer hadde hatt et forhold i trekvart år. Konen hans hadde innrømmet det. Denne beskjeden snudde opp ned på livet mitt.
Samboeren min nektet og sa det ikke var sant. Jeg trodde på ham i noen dager, men etter hvert som jeg fikk høre detaljerte opplysninger både fra ektemannen og fra elskerinnen til min samboer, forsto jeg at han hadde sviktet meg. Han innrømmet det da jeg truet med at jeg aldri ville se ham mer hvis han ikke sa sannheten.
Jeg trodde vi hadde det topp sammen, og at ingenting kunne komme mellom oss. Jeg var og er fremdeles knust over det han har gjort mot meg. Den første tiden raste kiloene av meg, det eneste som holdt meg oppe var barnet vårt.
Vi bestemte oss for å prøve å redde forholdet og gikk jevnlig til familierådgivning. Året som fulgte var preget av voldsomme svingninger og mange diskusjoner. Jeg har brukt enhver anledning til å hakke på ham. Han har virkelig prøvd å gjøre det godt igjen. Sett bort fra sviket, er han en perfekt samboer, men jeg har ikke klart å legge det bak meg. Mange ganger har jeg lurt på å ta hevn. Det har vært et forferdelig år. Lyspunktet har vært barnet, som vi har klart å holde utenfor det hele.
Jeg måtte ta en avgjørelse, og for å kunne leve, bli kvitt den konstante smerten i magen og føle at jeg kunne få puste, måtte jeg trekke meg ut av forholdet. Samboeren min håper på at det kan bli oss igjen. Jeg vet ikke.
Hva tror du? Kan jeg komme over dette? Er han virkelig så glad i meg som han sier? Skulle ønske jeg kunne legge dette bak meg, også for barnets skyld. Jeg har aldri sett meg selv i rollen som alenemor. Men nå er jeg det.
En som føler seg sviktet
Svar: I og med at samboeren din avsluttet forholdet på grunn av deg, og før han ble oppdaget, ser jeg ikke bort fra at han kan være så glad i deg som han sier. Det virker som om han har vært en umoden mann som har trøstet seg med en annen kvinne da anledningen bød seg og du var gravid, og kanskje ikke så opplagt på sex som han kunne ha ønsket seg. At han har gjort hva han kunne for å gjøre det godt igjen, tyder på at han muligens har vokst opp og innsett hvor dypt han har såret deg.
Jeg kan ikke spå om du kommer over dette. Jeg har møtt kvinner som ble sviktet av sine menn under graviditet, og som for alltid bar et nag til dem for det, selv om de fortsatt var gift med dem etter mange år og for så vidt hadde tilgitt dem. Det er nok spesielt hardt å bli sviktet av mannen som er far til det ufødte barnet man bærer.
Om du og samboeren din kan komme sammen igjen, tror jeg er avhengig av hva du fortsatt føler for ham, og om disse følelsene og savnet av ham blir verre å bære enn minnet om hva han har gjort. Jeg tror også din eks-samboers oppførsel mot deg og barnet i tiden som kommer vil ha mye å si. Vil han fortsette å vise i ord og gjerning at han er glad i deg, eller vil han bli mer likegyldig ettersom tiden går?
Hvis du ønsker at dere kan komme sammen igjen, tror jeg det vil være fornuftig av dere å fortsette med familierådgivning. Hvis han virkelig ønsker å få deg tilbake, skulle jeg tro at han blir med på det. Nekter han, kan det tyde på at han ikke lenger er villig til å satse fullt på forholdet deres.
Du innser sikkert at du også må jobbe med deg selv dersom et fornyet samboerskap skal gå bra. Du må slutte å hakke på ham for alt han gjør. Vitsen ved å leve sammen er jo at man skal ha det godt i hverandres selskap. Hvis du fremdeles er rasende på ham og full av hevntanker når tiden går, sier det seg selv at du har det bedre alene enn med ham. Men selv om du velger å avslutte dette kapittelet i livet ditt, bør du forsøke å legge bitterhet og hevntanker bak deg. For bitterheten ødelegger bare for deg selv, og den vil også skade forholdet barnet skal ha til faren sin.
Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no
