Jeg er i god form, dvs ikke plaget av kvalme eller trøtthet, og vil gjerne fortsette å trene så mye som mulig så lenge jeg kan/orker. Legen min har sagt at jeg ikke skal trene med høy intensitet pga fare for oksygenmangel og overoppheting hos barnet. Han mener også at løping ikke er noen fin form for mosjon i svangerskapet, da det fører til «risting» av barnet.
Jeg er glad i å løpe og vil gjerne fortsette med det. Vet det er bra å svømme, men vi har ingen svømmehall i nærheten av der hvor jeg bor. Liker å trene slik at jeg kjenner at jeg har trent, går gjerne turer også men føler ikke at det er trening!
Håper du har noen gode tips og råd til meg!
Svar: Trening under graviditeten er et spennende tema som mange mener veldig mye om. Aller først vil jeg si at legen din høres ut som om han er en tanke utdatert.
Det er bevist at det skal svært ekstreme tilstander til for at et barn i mors liv skal bli overopphetet (det skjer i alle fall ikke ved trening i Norge), og når det gjelder oksygentilgang er tilfellet at barn av trenende mødre både har bedre oksygentilgang og ernæring pga en mer effektiv morkake.
Variasjonene i oksygentilgang som skapes ved vekselvis trening og hvile hos mor fører til at barnet både blir friskere og klarer seg bedre under fødsel og de påkjenningene barnet utsettes for der. Man har ikke klart å påvise at selv ganske intensiv trening hos veltrente mødre kan føre til nedsatt oksygentilførsel hos barnet.
Merk - hos veltrente mødre. Det eneste man er forsiktig med, er å anbefale helt utrente gravide å sette i gang med harde treningsopplegg.
Når det gjelder risting ved jogging er dette bare tøys. Etter hvert som du begynner å kjenne barnets bevegelser vil du merke at barnet blir helt stille og rolig under jogging og annen «vuggende» aktivitet - det bysses i ro og kommer tilbake med full aktivitet etter treningen.
Hvorvidt du ønsker å jogge når magen blir større er opp til deg. Kjenn etter om det fremdeles oppleves som behagelig. Om du ikke har smerter i bekkenet er det bare å vagge av gårde. Jeg hadde min siste svært rolige joggetur da jeg var 30 uker gravid:-))
Anbefalingene av det moderne og vitenskapelige slaget lyder som følger: Du kan fortsette å trene som du pleier, men bør ikke øke intensiteten. Unngå følgende
- aktiviteter med slag og spark (kampsport)
- aktiviteter med risiko for fall
- svært intensiv intervalltrening (opp mot maks, dette har du vel heller ikke lyst til?)
- Svært hard styrketrening (så hard at du må øke buktrykket og holde pusten i flere sekunder for å gjennomføre øvelsene)
- Trening i ryggliggende om du har vena cava syndom (om du blir svimmel eller uvel når du ligger på ryggen)
Ellers er det altså fritt frem. Vær nøye med å få i deg masse vann, og husk tilførsel av næring både før og etter trening. Du vil få massevis av beskjeder fra kroppen din om hva som er greit og ugreit - hør på den. En graviditet er ikke tiden for å sikte mot en formtopp.
De vanlige varsko-signalene gjelder selvfølgelig. Avbryt trening om du opplever
- blødninger
- vedvarende kynnere
- smerter i magen
- svimmelhet eller kvalme
Når alt dette er sagt. Mødre som trener under graviditeten opplever
- lettere fødsler
- kortere fødsler
- har færre keisersnitt
- bruker mindre smertestillende
- føder i snitt litt tidligere, men har mindre risiko enn andre for å få premature barn (før 37. uke)
- kommer seg mye raskere etter fødsel
- har mindre risiko for spontanabort
- legger på seg mindre under graviditet og tar av seg den ekstra vekten raskere etter fødsel
- får «mer modne» barn, barn som raskere tilpasser seg natt og dag, amming etc
- får slankere barn,barn med lavere fødselsvekt, men den lavere vekten skyldes kun mindre fett.
Om du er ekstra interessert kan jeg anbefale en fantastisk bok (litt avansert, men bør være forståelig). Den heter «Exercising through your pregnancy» og er skrevet av James Clapp.
Lykke til med graviditeten og alt det fantastiske etterpå!
Jill Jahrmann
treningsekspert
jill@kk.no
