Spørsmål: Mannen min kan bli forferdelig sur for bagateller. Da kan han oppføre seg veldig barnslig i flere dager. Han sier ikke fra hvor han er, heller ikke hvor han skal når han går ut. Noen ganger legger han seg til å sove, og han nekter å se på meg eller snakke til meg. Jeg synes denne oppførselen er for barnslig for en voksen mann på 32 år. Hvordan kan jeg kommunisere med mannen min når han er i det humøret? Her en dag ble vi uvenner fordi jeg tok ham med på en tur som ble for lang for ham. Den varte i halvannen time. Jeg er veldig glad i å gå tur i skogen, men han vil vanligvis aldri bli med meg. Etter denne turen mente han at jeg hadde lurt ham og latt som den var kortere enn den ble. Så ble han pottesur. Er ikke dette en bagatell, da? Jeg merker at all forelskelse forsvinner når han oppfører seg slik. Jeg mister litt interessen for ham når jeg oppdager at han har så dårlig kondisjon og er så lite utholdende. Vi har et barn sammen, og det er årsaken til at jeg godtar dette. Er det mulig å leve lykkelig sammen når man som par har veldig forskjellige interesser? Mannen min liker helst å slappe av i sofaen, mens jeg blir rastløs og vil ut og bruke litt av all energien min.
Jente som trenger gode råd

Svar: Jeg blir ikke akkurat optimistisk med tanke på deres felles framtid når jeg leser brevet ditt. Det kreves mye av to mennesker som har så vidt forskjellige interesser som dere har. For det første må begge ha toleranse for ulikhetene og respektere at dere er forskjellige. For det andre bør dere finne noen fritidsinteresser begge kan ha glede av. Et par som ikke har noen møtepunkter i fritiden, glir lett fra hverandre. Det kan være spennende og utviklende at man har noen ulike interesser, men det er helt klart nødvendig og svært berikende for partene at man deler noen interesser og dyrker dem sammen. Hvis din manns hovedhobby er å slappe av i sofakroken, er det kanskje vanskelig for deg å ha respekt for denne siden av ham. Et annet trekk ved ham du åpenbart ikke respekterer, er hans surhet. Enig med deg, det virker mildt sagt umodent at en mann på 32 år reagerer slik. Og det er ganske hensynsløst at han straffer deg ved ikke å fortelle hvor han er, eller hvor han skal. Jeg forstår godt at forelskelsen blekner når han oppfører seg slik. Man kan forvente at en mann på hans alder er kommet forbi barnehagestadiet. På et vis er det synd på ham fordi han har så få reaksjonsmåter å spille på når han blir misfornøyd med noe. Han har åpenbart ikke lært at det er mulig å uttrykke følelser med ord. Du spør hvordan du kan kommunisere med ham når han oppfører seg slik. Jeg tenker at han bevisst eller ubevisst ønsker å straffe deg med denne atferden. Han ønsker at du skal bli lei deg. Og jeg tror at hvis han greier å få deg trist eller sur med oppførselen sin, så oppnår han akkurat det han ønsker. Mitt råd til deg blir at du ikke skal la ditt humør bli påvirket av hans surhet. Dette rådet vet jeg er vanskelig å følge, men helt umulig er det ikke. Det er hans problem at han reagerer slik, ikke ditt. Men det går utover deg. Kan du greie å være helt vanlig overfor ham, selv om han er aldri så sur? Hvis du kan få det til, oppnår han ingen ting, og da blir det kanskje ikke noen vits i å fortsette? Kanskje du skal la være å si så mye til ham når han er på sitt verste. La ham være i fred, og oppfør deg så vanlig du kan overfor barnet deres. Gå gjerne ut en tur hvis han legger seg til, og fortell ham hvor du går, og hvor lenge du blir borte. Ikke bruk hans egen uhøflige straffemetode, som bare å forsvinne ut på ubestemt tid. På et tidspunkt han er i vanlig humør, synes jeg du skal si at du ønsker en samtale med ham om ting du ønsker
en forandring på. Det er viktig at du ikke begynner å karakterisere ham i negative ordelag. Ikke si til ham at han er barnslig når han er sur, si heller at du synes reaksjonsmåten hans er vanskelig å takle. Du har lite å stille opp med når du ikke vet hva han tenker eller
føler. Det ville være fint om han kunne forklare deg hvorfor han reagerer på det som skjer. Du kan gjerne la ham få vite at du blir mindre forelsket i ham når han oppfører seg slik, og at det er problematisk for deg å respektere en voksen mann som du synes oppfører seg
som en liten unge. La ham få vite at det er vanlig i et forhold å gi beskjed om hvor man går, og hvor lenge man blir borte. Du vil ikke finne deg i at han bare forsvinner på ubestemt tid. Det mannen din driver med, er en form for maktmisbruk overfor deg. Den
gode måten å takle dette på er at du er uredd, og bestemt og meget tydelig sier fra at dette vil du ikke finne deg i framover. Du har fortalt om de negative sidene ved mannen din. Han har vel også sider du liker, siden du har bestemt deg for å dele livet med ham. Det
er også viktig at han får ros og takk når han gjør ting du setter pris på. Kanskje jevnlige oppmuntringer kan inspirere ham til å forandre seg i ønsket retning.

Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no