Spørsmål: Under en diskusjon i går sa mannen min til meg at av alle mennesker elsker han moren sin mest, høyere enn både meg og datteren vår. Dette sa han fordi jeg uttrykte skuffelse over at han for andre gang i år reiser alene til landet han kommer fra for å besøke moren sin. Om noen uker reiser vi alle sammen til hans hjemland. Det som er vanskelig for meg, er at han hvert eneste år ønsker én uke eller to alene i hjemlandet. Dette kan jeg forstå, men jeg er skuffet over at han sa til meg at moren betyr
mest av alle. I juli kommer hun på besøk til oss en hel måned, og jeg gruer meg. Hun og jeg er helt forskjellig. Vi har ingenting til felles bortsett fra mannen min og datteren vår. Jeg kan ikke snakke hans morsmål, men jeg tror ikke vi hadde hatt så mye å snakke om dersom jeg hadde behersket det. Hun er veldig gammeldags og en superhusmor, mens jeg ikke er så huslig anlagt. Dessuten har jeg et sterkt behov for privatliv, så jeg er redd for at besøket vil sette ekteskapet vårt på prøve. Jeg er også sint for at mannen min ikke tar hensyn til at jeg også ønsker å reise. Jeg lengter etter å oppleve ferie også andre steder enn i hans hjemland, der vi alltid må ta hensyn til familien hans. Har du noen gode råd for hvordan jeg skal takle sommeren med svigermor? Jeg vil tross alt gjøre besøket til noe positivt slik at mannen min og jeg ikke starter en krangel.
Kvinne på 30

Svar: La meg først si at det virkelig var ubetenksomt og sårende av mannen din å si at moren hans betyr mer for ham enn du og datteren din gjør. Jeg går ut fra at han sa dette i et opphetet øyeblikk. Han kommer fra en kultur hvor det å hedre og elske foreldrene blir innprentet i barna på en helt annen måte enn vi gjør her. Han bor langt borte fra familien sin, og han er kanskje bekymret for hvordan moren har det. Siden du skriver at han skal besøke bare henne, ikke faren, går jeg ut fra at hun er alene i et land der kvinnene har en helt annen og mye vanskeligere stilling enn vi har. Det er jo også slik at det er forskjell på den kjærligheten han har for moren sin og følelsene han har for deg og datteren din. Jeg vil anta at dere alle betyr like meget for ham, men at han ønsket å sette deg litt på plass med den svært ubetenksomme bemerkningen. Dersom du er klok, lar du være å spørre ham ut om han virkelig mente det han sa. Sett en strek over episoden og håp at han spontant ber om unnskyldning for å ha sagt noe han slett ikke mener. Jeg kan godt forstå at du kan ønske deg variasjon i måten å feriere på. Og jeg kan forestille meg at mannen din kan ha dårlig samvittighet over å ha forlatt hjemlandet og familien, og at det derfor blir ekstra viktig for ham å holde hyppig kontakt. Kan det tenkes at dere kan feriere andre steder sammen mot at du eventuelt har svigermor på besøk i stedet for at han reiser dit? Ikke akkurat en ideell løsning, det er jeg helt enig i, men kanskje verdt å prøve. Din svigermor kan ikke lastes for det sønnen gjør, så du må ikke la det gå ut over henne at han har vært så dum. Dersom du klarer å gjøre svigermors opphold til en god opplevelse for dere alle, er jeg sikker på at mannen din vil sette uendelig stor pris på innsatsen din. Du bør diskutere med mannen din hva en kvinne fra hennes land venter seg når hun reiser på besøk til sønnen og ikke kan kommunisere skikkelig med andre enn ham. Venter hun at du skal varte henne opp, eller vil hun hygge seg med å hjelpe til i huset? Du sier at du ikke er noe særlig til husmor. Hvorfor ikke be svigermor lære deg noen matretter fra din manns hjemland? Det å være sammen om å lage mat skaper gjerne en god stemning og et fellesskap kvinner imellom. Det er heller ikke så nødvendig med mange ord når dere har en praktisk oppgave å utføre. Det må være fornuftig at du og din mann planlegger hva svigermor skal få oppleve når hun er på besøk. La din mann ta med sin mor og deres datter ut på sightseeing både titt og ofte, slik
at du kan få noen timer for deg selv. Det er ikke lett å ha et relativt fremmed menneske tett innpå seg i en hel måned. Det er menneskelig om det oppstår irritasjon og smågnisninger. Hvis du greier å få noen stunder for deg selv, blir det lettere å takle det langvarige besøket. Jeg råder deg til å ta fram alle dine beste sider og skjule eventuell irritasjon så godt som mulig. Din svigermor er sikkert nervøs for besøket hun også, hun skal til et land med en helt annen kultur enn hun er vant til. Klarer du å få henne til å føle seg virkelig velkommen, er jeg sikker på at hun vil være deg evig takknemlig. Det er viktig for henne å vite at sønnen har det godt i sitt nye hjemland. For mannen din er det sannsynligvis viktig å vise mor at han har en kone som elsker og respekterer ham. Du skal
selvfølgelig forvente at han viser mor at han respekterer deg, og at han gjør sitt ytterste for at hennes besøk ikke skal bli en for stor belastning for deg. Hvis besøket blir vellykket, kan du komme med forslaget om at svigermor kan komme på besøk litt oftere i stedet for at dere alltid besøker henne. På den måten oppfyller han sine forpliktelser, samtidig som dere kan reise andre steder sammen med god samvittighet. Jeg tror ikke du klarer å overtale ham til å se mindre til mor enn han nå gjør.

Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no