Spørsmål: Jeg har vært samboer og kjæreste med samme mann i 16 år. Jeg er 39 år, og han 35. Vårt forhold har vært en berg-og-dal-bane følelsesmessig, blant annet fordi han ved flere anledninger har vært utro.
Det har vært hardt for meg å tilgi det som har skjedd, og jeg har vanskelig for å stole på ham. Jeg er fryktelig glad i ham, og vi har hatt mye fint og morsomt sammen. Vi er veldig ulike; jeg har stort behov for trygghet, nærhet og kjærlighet, mens han er mer avhengig av fart og spenning.
Han er vel mer interessert i å være sammen med kamerater enn å ha en kjedelig lørdagskveld sammen med meg. Jeg har hele tiden regnet med at dette vil avta etter hvert som vi blir eldre, men det føles nesten som det blir verre.
Han har i mange år vært borte i lange perioder på grunn av jobb, og de siste to årene har han vært ukependler (selv om det er fullt mulig å dagpendle disse milene). Jeg vet at det har vært en del uteliv, og at han har hatt flere telefonnumre til kvinner på mobilen sin.
Alltid når han blir konfrontert med mine mistanker, sier han at alt er min feil. Jeg er jo så sjalu. Nå gjemmer han mobilen og vokter den som om det skulle vært en statshemmelighet på den. Jeg vet at jeg er sjalu og ikke burde tjuvtitte på telefonen, men jeg klarer ikke å stole på ham.
Jeg føler at han har sitt liv og jeg mitt. Jeg har i desperasjon truet med å konfrontere de damene han har telefonnumrene til, men da blir han rasende. Skulle jeg likevel gjort det? Han har sagt at han ikke er sikker på om han vil fortsette samlivet, men så trekker han det igjen.
Dette er vanskelig å forholde seg til. Jeg forstår at det ikke er bare han som har feil, jeg er langt fra perfekt. Jeg er sjalu og ønsker en mann som er ærlig og trofast, og som tar vare på meg.
Men hva er det egentlig min samboer ønsker? Det blir jeg ikke klok på. Er det håp for et godt samliv for oss, tror du?
Frustrert samboer
Svar: Den beste gjetningen for framtiden er vanligvis at ting stort sett vil være de samme, hvis det ikke skjer noe helt spesielt som medfører dramatiske endringer. Det kan du godt sjanse på, men ikke regne med, er jeg redd.
I hvert fall ikke hvis du baserer deg på at den store forandringen skal komme fra ham. Tar du grepet selv, er det langt større sjanse for forandring i en eller annen retning. Så blir spørsmålet hva slags forandring du ønsker.
Hva samboeren din egentlig ønsker, får du kanskje aldri noe klart svar på. Det er ikke sikkert han vet det selv engang. Kanskje er det mest bekvemt for ham å ha det hele litt uavklart. Avklaring og forandring koster.
Veien til forandring går ikke gjennom damene han har kontakt med heller. Sett energien din inn på relasjonen til kjæresten din – og ikke minst på deg selv. Hva vil du? Hva slags forhold ønsker du deg? Dere er forskjellige.
Vi sier at motsetninger tiltrekker hverandre. Sannheten er at likhet tiltrekker mer, og øker sjansen for at forholdet varer. Men noen ganger ser et par mer forskjellige ut enn de egentlig er.
Til tross for ulik stil kan de dele viktige verdier og oppfatninger om hva et parforhold skal være. Vi kaller det tilknytningsstil. Jeg lurer på om det er her vi har noe av forskjellen mellom deg og samboeren din.
Mens du har behov for nærhet, trygghet og fellesskap, søker han ut. Kanskje har dere rett og slett forskjellige forventninger til forholdet – hvor tett dere skal være, og hvilke forpliktelser dere skal ha.
Det du må avklare med deg selv, er hvor mye fellesskap og trygghet du kan gi avkall på, og hvor mye forholdet faktisk betyr for deg. Det kan bare du selv gi et ordentlig svar på. Hvis du tenker deg ti år fram i tid, hva vil du da ønske at du gjorde i dag? Hvordan vil du vurdere forholdet ditt, sett på avstand?
Hanne Weie Oddli
Psykolog
hanne@kk.no
