Spørsmål: Jeg er en kvinne på 36 år som er gift på andre året med en
mann på samme alder. Vi har et barn på halvannet år. Nå venter vi barn nummer to. Mannen min kan gjerne ignorere meg i dagevis, ja, gjerne opptil et par uker om gangen hvis han synes jeg har gjort eller sagt noe han ikke synes om. Jeg kan nevne at jeg i utgangspunktet er ressurssterk. Jeg har høy utdannelse og god selvfølelse. Men etter
å ha slitt med ekteskapet et drøyt år, er jeg ganske på felgen. Jeg sover dårlig om nettene, har ofte hodepine og lite energi. Jeg gråter mye. Det at jeg er høygravid nå, gjør ikke saken bedre. Jeg har ofte tanker om å gjøre slutt på livet. Jeg har mistet så mange illusjoner og vet ikke hva jeg skal gjøre. Mannen min viser liten omsorg og omtanke for meg og den lille i magen min. Jeg har ofte tanker om å forlate ham, men jeg er samtidig skremt ved tanken på å bli alene. Og jeg er redd for at jeg faktisk vil angre. For tenk om jeg kan få det godt med mannen min. Eller hva om jeg forlater ham og aldri finner en ny mann å dele livet med? Jeg vil jo ikke leve alene med mine to barn heller. Jeg vet ikke hvem jeg skal gå til. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vær så snill, hjelp meg.
Hilsen en trist gravid

Svar: Det er vondt å høre at du er en trist gravid som føler deg dårlig ivaretatt av mannen din. Jeg tror at det å føle seg sviktet under svangerskapet, er noe en kvinne vanskelig kan glemme og tilgi. Det viktigste nå, er at du forsøker å stoppe tankene dine når de streifer ideen om å gjøre slutt på livet. Det kan være farlig å fordype seg i slike tanker, spesielt når du antakelig er spesielt sårbar, slik mange kvinner blir under graviditeten. Forsøk heller å tenke på framtiden med barna. Du sier du er ressurssterk,
og da er jeg sikker på at du vil klare deg, uansett hva som skjer med ekteskapet ditt. Så til forholdet mellom deg og mannen din. Det er for tidlig å gi opp etter bare knapt to års ekteskap. Du vil nok angre hvis du ikke først forsøker å gjøre alt som står i din makt for å bedre forholdet. Han beskrives ikke som en lett partner, det er sikkert. Men for å betrakte hans oppførsel fra en mest mulig velvillig synsvinkel, kan det tenkes at han er klossete og hjelpeløs når det gjelder å forstå en kvinne, og da særlig en gravid kvinne. Det er ikke
helt sikkert at han bare er vrang. Kanskje han har et stort forbedringspotensial hvis han bare får høre i klartekst hvordan oppførselen virker på deg. Mange kvinner tenker at «han må da forstå hvordan jeg ønsker at han skal være og handle.» Men mange menn gjør ikke det. De må få inn med teskje hvordan partneren deres vil ha det. Foreslå, nei, forlang, at dere etter hvert oppsøker et familiekontor for å komme i en bedre dialog med hverandre.
Hvis mannen din stiller seg negativ til det du sier og nekter å bli med til rådgivning, tror jeg utsiktene til at han kan forandre seg er dårlig. Da må du virkelig vurdere om du vil tilbringe resten av livet med ham. Det kan være bedre å bli alenemor uten hodepine og tårer enn å leve videre med en mann som ikke gjør deg glad. Men jeg ønsker deg lykke til og håper at du kan få det godt med mannen din.

Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no