for å forstå hvorfor.
I tillegg traff han en prostituert kvinne på en av reisene sine. Han møtte henne noen ganger, angivelig spiste de bare middag og snakket sammen. Han følte at han ga henne et fristed ved å ta henne bort noen timer til middag. Han fortalte meg at han lurte på om han var forelsket i henne. Etter hvert forsto han imidlertid at det var nytteløst å være
sammen med en prostituert.
I tillegg til dette har han vært på en del barer og strippeklubber opp gjennom årene på grunn av nysgjerrighet og spenning. Han forteller at noen av arbeidskameratene har vært
sammen med prostituerte, men ikke han. Han hevder at det er en manneting å gå på strippeklubber, at menn gjør det når de er på reiser, men at partnerne ikke får vite det.
Mitt problem i dag er at jeg føler meg så veldig sviktet av ham. Jeg har gitt ham hele min
tillit, stolt på ham ved alle anledninger. Han har hatt frihet til å reise i alle år. Jeg har vært
i fullt arbeid, har tatt meg av våre barn og vært alene om det meste av oppfostringen. Jeg må si at han har vært lite forståelsesfull i forhold til min situasjon. Han snakker lite om følelser, og arbeidet kommer alltid i første rekke. Men han har alltid vært snill mot barna og tatt del i husarbeidet og matlagingen når han har vært hjemme.
Nå har jeg tatt et kraftig oppgjør med ham etter at jeg fikk vite at han hadde vært på strippeklubb et par ganger så sent som for et par år siden. Dette såret meg veldig. Han er mer voksen nå. Han sier han nå innser hva han har gjort mot meg, men at han den gangen
ikke forsto at det såret meg, for han mente at det ikke hadde noe med meg å gjøre. Han har lovet at det aldri skal gjenta seg. Han ser sviket og er livredd for å miste meg. Men jeg tror ikke på ham. Jeg har ikke tillit til ham lenger og føler at jeg ikke kan tilgi. Jeg tror han sier dette for å beholde meg, mens han likevel kan drive på som før, men nå mer i det skjulte. Og jeg tror dette bare er toppen av isfjellet.
Jeg har foreslått at jeg nå kan møte menn på byen, eventuelt gå til sengs om det passer meg. Mannen min syntes jo det var greit for sin del, men når jeg foreslår det samme, blir han stum. Jeg vet ikke om jeg kan leve sammen med ham mer. Kan du gi meg noen råd? Jeg tror at menn som gjør dette, egentlig ikke er skikkelig glad i den de lever sammen med, men de vil ha i pose og sekk, både familie og noen på si.
Sint kvinne
Svar: Slike menn kan være glad i den de lever sammen med, tror jeg, selv om de ter seg på en måte som er ganske uforståelig for de aller fleste kvinner. Jeg har møtt menn som jeg vet er svært glade i sine koner og ikke kan tenke seg å forlate
dem, men som likevel har kvinner på si. De sier det samme som din mann, at deres utenomekteskapelige eskapader ikke har noe med deres følelser for partneren å gjøre. På meg virker det som de har en form for seksualitet som overhodet ikke er knyttet til følelser. Det gjelder å få leve ut en spenning som bygger seg opp, og det er det mange som gjør når anledningen byr seg. Den andre siden av sin seksualitet utfolder de på hjemmebanen.
Du hevder at menn som lever slik ikke er skikkelig glad i den de lever sammen med. Jeg ser det slik at de muligens har et umodent og kanskje ikke særlig dypt følelsesliv. De ville imidlertid aldri tåle at partneren tillot seg den samme livsstilen.
Du har all grunn til å være sint og skuffet over at mannen din har oppført seg på en måte som du oppfatter som et eneste stort svik. At du ikke lenger stoler på ham, er ikke det minste merkelig. Men i beste fall kan det hende at han virkelig er en angrende synder som mener alvor når han lover bot og bedring. Han har tydeligvis forstått hva han kan være i ferd med å miste, og da er muligheten til stede for at han vil holde seg til deg for framtiden.
Du ber meg om råd med hensyn til hva du bør gjøre. Det jeg kan si deg, er at bestemmelsen om fortsatt samliv, må du ta etter nøye å ha vurdert om du fremdeles
har gode følelser for ham. Er det sider ved ham som du fremdeles kan respektere og
være glad i? Du kan komme til å angre hvis du lar din sårede stolthet alene bestemme om du skal fortsette samlivet eller ei. Men hvis det er slik at du har mistet all respekt og gode følelser, og hvis det er slik at du vet at du aldri mer kan stole på ham, så må det være nesten umulig å fortsette. Tenk deg uansett godt om før du tar bestemmelsen
slik at du er helt sikker i din sak.
Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no
