mann i 13 år. Vi har tre barn fra ti år og nedover som er krevende å passe. For to år siden ville jeg gå på skole for å bli ferdig med utdanningen min, ta et kveldskurs på ett år. Jeg
spurte mannen min om han kunne ta seg av barna, mens jeg gikk på kurs om kvelden og jobbet som nattevakt for å klare økonomien. Det svarte han ja til. Men han var aldri til stede når jeg trengte ham. Han sa han var utslitt etter å ha vært på jobb. Men han har folk til å drive forretningen sin, så det er vanskelig å forstå at han kunne være så sliten. Han hjelper litt til i huset, men jeg må lage mat og passe barna. De skal være med
på mye etter skoletid, og han orker ikke delta.
For en tid siden skulle jeg på en tur med jobben. Jeg følte at det var noe som ikke stemte, var lei meg og utenfor og hadde ikke lyst til å reise. Han sa at jeg bare skulle dra, og at jeg ville ha godt av det. Jeg reiste, men hadde det vondt og følte at noe var galt. Jeg
måtte legge alt til rette for ham mens jeg var borte. Turen gikk på et vis, og jeg kom hjem og gikk på jobb som jeg pleier.
En natt fikk jeg en telefon på jobben. En kvinne spurte om jeg ikke var glad i min mann, for det var hun. Hun påsto at jeg ikke passet på barna og ikke reiste på turer med dem, at mannen min gjorde alt. Men det stemmer jo ikke, han vil ikke være med, for han er flau over barna. Kanskje han synes at de ikke oppfører seg som de skal. Men hvilke unger
gjør det hele tiden? Dagen etter ringte jeg til kvinnen, og da fikk jeg vite at han hadde
vært utro med henne i flere måneder, blant annet da jeg var på tur med jobben. Så jeg hadde rett i min antagelse om at noe var galt.
Nå finner vi ikke tilbake tonen. Han har ikke tid til meg. Jeg har spurt ham om vi kan gå til psykolog sammen, men det vil han ikke, for han har ikke noe problem, sier han. Jeg prøver å si at vi kan reise vekk, bare vi to, men han vil ikke. Han vil reise alene uten meg, og ungene vil han i hvert fall ikke ha med.
Mens jeg skulle bli ferdig med utdanningen, måtte han gå bak min rygg og være utro. Hva skal jeg gjøre?
Lengter etter kjærlighet
Svar: Inntrykket jeg får av din mann er at han er en stor egoist som kjører sitt eget løp uten å ta særlig hensyn til deg eller deres felles barn. Jeg blir trist når jeg leser brevet ditt og forstår at du er gift med en som gir deg svært lite igjen for den kjærligheten
og omtanken du investerer i ham og i familien din. Jeg synes ikke han fortjener deg.
Imidlertid forstår jeg brevet ditt slik at du gjerne vil fortsette samlivet med ham.
Du lengter etter nærhet og kjærlighet og ønsker råd om hva du kan gjøre for å få det. Spørsmålet er om det er mulig å forandre en som er blitt godt voksen uten å forstå at man må dele plikter og ansvar i et parforhold.
Jeg tror ikke at du via kjærlige ord og gjerninger får ham til å forbedre seg. Tvert imot tror jeg du bør opptre slik at han begynner å tenke over at du kanskje ikke vil fortsette å være så føyelig som du har vært. Det virker nemlig som om mannen din tar deg som en selvfølge,
og at du er for snill og ettergivende. Det at du legger til rette alt hjemme når du skal være
borte, kan tyde på det.
Tenk over om du kan stramme inn på servicen, slik at han blir tvunget til å delta mer. Han blir antagelig ikke mer varm og kjærlig av det, men han vil skjønne at det ikke blir så lett å utnytte deg i framtiden.
Siden mannen din benyttet anledningen til å være utro i ditt fravær, vil det antagelig være lurt av deg å «passe» på ham. Du skal stole på magefølelsen og ikke la deg dupere av hans bortforklaringer av eventuell underlig oppførsel. Selv om han er utro, er det slett ikke sikkert han ønsker å oppløse ekteskapet. Hvis han blir engstelig for at du gjennomskuer
ham, er det mulig at han avstår fra sidesprang i framtiden. Nå mener ikke jeg at du skal vokte hvert skritt mannen din tar og stadig spørre ham ut om hva han foretar seg. Men du skal la ham forstå at du følger med og ikke lar deg lure.
Mitt råd til deg er at du gjør alt du kan for å bli ferdig med utdannelsen din. Du står langt sterkere med en jobb der du tjener nok til å forsørge deg selv. Da kan du gå hvis du finner ut at det er bedre å leve uten enn med en mann som behandler deg slik. Det er også mulig at han vil behandle deg med mer respekt hvis han vet at du kan stå på egne bein.
Jeg tror dessverre noen mennesker mangler evnen til å være nær og kjærlig. Mange vokser opp uten å oppleve nærhet og kjærlighet fra foreldrene sine. De vet ikke hvordan de skal forholde seg når noen ønsker å være nær dem. Om dette gjelder mannen din, vet
ikke jeg. Det kan hende du må finne deg i at du aldri vil få alt det du ønsker deg av ham. Men kanskje du kan få ham til å behandle deg med respekt, og til å dele noe mer på alt som er å gjøre hjemme.
Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no
