Spørsmål: To måneder etter at jeg fødte, dro samboeren min på fest. Avtalen var at han skulle være hjemme klokken tre. Klokken halv sju neste morgen kom han, fortsatt veldig full. Han ga ingen forklaring på hvor han hadde vært eller med hvem. Jeg ble selvfølgelig fly forbanna. Vi kranglet, og det endte med at jeg tok mobilen hans. Der kom det opp en tekstmelding fra en jente som skrev at hun savnet ham ved frokostbordet. Jeg ble fly forbanna igjen. Jeg var selvfølgelig overbevist om at han hadde vært utro, men han sa at han ikke ante hvem det var. En dag senere sa han at det var kusinen til kameraten hans. Hun hadde vært på nachspiel sammen med ham, men ingenting hadde hendt. Jeg spurte hvorfor hun da hadde hans nummer, og han svarte at det visste han ikke. Noen dager senere fortalte han at han hadde møtt henne før, men at det aldri hadde skjedd noe. Jeg var fortsatt overbevist om at de hadde en fortid sammen, og at noe hadde skjedd den kvelden. Min samboer har løyet for meg flere ganger om tidligere damebekjentskaper. Ut fra det jeg vet, har han ikke vært utro, men han forteller aldri sannheten om hvem han møter ute på byen, eller hvilke damer som tar kontakt. Samboeren min sa at han aldri hadde vært så full som den kvelden. Det såret meg der jeg satt med en unge på to måneder som hadde kolikk. Han spurte alle vennene sine om hva han hadde gjort, og de sa at ingenting hadde skjedd. Han ringte også damen som hadde sendt tekstmeldingen, også hun sa at ingenting hadde skjedd. Jeg var selvsagt fortsatt sur. Etter noen måneder sa jeg at jeg hadde ringt henne selv og spurt, og hun hadde sagt at de hadde kysset. Det var ikke sant, men jeg sa det for å observere reaksjonen hans. Han ble fortvilet og skjønte ingenting. Men han fortalte at han hadde møtt henne før, og at de hadde kysset, men at ingenting hadde skjedd på denne festen. De hadde kysset før vi ble sammen. Igjen gikk han fortvilet til vennene sine og spurte om noe hadde skjedd, og igjen svarte de nei. Så konklusjonen er vel at han ikke har gjort noe galt. Men han har løyet i flere måneder om at det aldri har skjedd noe mellom de to. Han løy da jeg spurte om hvem hun var, og han løy da jeg lurte på hvorfor hun kunne ha nummeret
hans. Jeg klarer ikke løgn. Faktisk hadde jeg klart bedre at han hadde kysset henne på
festen og fortalt meg det enn at han har løyet for meg så lenge. Vi har snakket om det flere ganger, og han har stått på løgnen. Nå har jeg sagt at det er slutt. Han er fortvilet og sier han skal gjøre hva som helst for at vi skal være sammen. Jeg trodde jeg kunne klare det. Vi var enig om at han ikke skulle drikke, ikke skulle gå ut sent og ikke reise bort. Men jeg stoler ikke på ham. I det uendelige har vi snakket om at vi ikke skal lyve for hverandre. Likevel lyver han. Han sier han gjorde det for å slippe en krangel. Det er ikke første gang han lyver for meg. Han sier nå at det er den siste, men jeg vet sannelig ikke.
Jeg klarer ikke å være sammen med ham uten å tenke på det. Jeg klarer ikke å være sammen med vennene hans uten å tenke på det. Vi sover på hvert vårt rom, og jeg synes
det er deilig å slippe nærheten hans. Hadde det bare vært meg og ham, ville jeg ikke vært
i tvil om å gjøre det slutt. Men nå har vi et barn sammen. Hva skal jeg gjøre?
Nybakt mamma

Svar: Hvis følelsene du en gang hadde for ham er helt døde, og alt du nå kjenner er skuffelse, sorg og sinne over at han har løyet for deg, så kan det vel neppe ha noen hensikt å fortsette et samliv som ikke blir godt for noen av dere. Er samboeren din en notorisk løgner, som alltid forsøker å vri seg unna en ubehagelig situasjon ved å pynte på sannheten, så blir det umulig for deg å leve sammen med ham. Men er han egentlig så ille som du framstiller det? Han hadde faktisk ikke på noen måte sveket deg på den festen. Han hadde riktignok oppført seg som en idiot ved å drikke seg full og ikke komme hjem til avtalt tid. Han burde ha innrømmet at han kjente jenta fra før. Men jeg kan forstå at han på en dum måte forsøkte å unngå en krangel. Jeg får absolutt fornemmelsen av at du er en dame som ikke lar ham dø i synden. Du gikk ut fra at han hadde vært utro og var sint i mange dager, faktisk helt uberettiget. Selv løy du for ham da du fortalte at du
hadde ringt damen fra festen og hun hadde innrømmet at de hadde kysset. Hvis du fremdeles er glad i ham, burde du kanskje gi ham en ny sjanse. Lar han være å drikke, gå
ut sent og reise bort uten deg, så har du temmelig god kontroll på ham. Han kan neppe finne på noen sprell under de betingelsene. Griper du ham på nytt i løgn, har han ikke forstått alvoret i situasjonen. Da har han tydelig demonstrert at han ikke er mannen for deg. I starten av et forhold kan begge parter begå dumheter de angrer på. De som greier
å holde sammen, lærer av sine feil og gjentar dem ikke. De justerer seg etter hverandre og tar nødvendige hensyn for at begge skal kunne kjenne seg trygge på at de kan stole på hverandre. Siden dere to har et barn sammen, håper jeg at du lar barnets far få sjansen til å vise at han kan lære.

Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no