Spørsmål: Jeg er en fortvilet kvinne på 33 år, som inntil for to uker siden var lykkelig og glad og betraktet meg selv som en usedvanlig heldig kvinne. Jeg var gift med mannen jeg elsket og respekterte, og jeg var gravid i sjuende måned. Vi hadde lenge ønsket oss barn, og endelig var jeg blitt gravid etter det andre forsøket med prøverør. Vi gledet oss begge enormt til barnet som snart skulle komme. Mannen min visste ikke det beste han kunne gjøre for meg under svangerskapet. Etter fem måneder hadde jeg mistet all lyst på sex, og det tok han med fatning og klaget ikke. Jeg var så takknemlig over å ha en snill og forståelsesfull mann, som var med meg i den prosessen et svangerskap er. Min beste venninne, som nettopp hadde født, var nesten misunnelig. Men så ble alt brutalt forandret. Mannen min kom hjem fra jobben en dag og fortalte at han hadde vært utro. Jeg trodde først at jeg hadde hørt feil. Men han gjentok det han nettopp hadde sagt, og på ansiktsuttrykket hans forsto jeg at han snakket sant. Han var fortvilet, og tårene rant. Han forsikret meg om at han angret dypt og inderlig, og at han hadde verdens svarteste samvittighet. Han hadde først bestemt seg for ikke å fortelle det, men orket ikke å holde det for seg selv lenger. Nå håpet han bare at jeg kunne tilgi ham. Utroskapen hadde skjedd etter en fest på jobben, der stemningen etter hvert ble meget høy. Mannen min er arkitekt, og firmaet hadde nettopp fått et kjempeoppdrag, som ville bety en betydelig økning i omsetningen, og ikke minst gi firmaet styrket prestisje. Da en av firmaets tiltrekkende kvinner ba mannen min hjem på en siste drink, hadde han svart ja, og i høy stemning blitt med henne opp i en lekker leilighet. Der hadde hun etter kort tid gjort seksuelle tilnærmelser. Mannen min, som ikke hadde hatt sex på lenge, hadde ikke kunnet motstå den vakre kvinnen, og de havnet til sengs. Det var en onenightstand, har mannen min forsikret meg om, men hva hjelper det? Da vi giftet oss, lovet vi hverandre å være trofaste. Jeg føler meg så totalt sviktet, og det av den personen i verden jeg stolte aller mest på. Det er som om noe inne i meg er gått i stykker. Jeg vet faktisk ikke lenger om jeg elsker ham. Alt inne i meg er kaos, all glede og forventning er borte. Jeg gråter i mange timer hver dag, jeg har mistet matlysten og har gått ned i vekt, og legen min er bekymret. Foreløpig har jeg ikke betrodd meg til noen, selv ikke til min beste venninne. Til legen sa jeg at jeg var utslitt i jobben, så hun sykmeldte meg heldigvis. Jeg hadde ikke klart å gjøre noe fornuftig arbeid nå. Hjemme sitter jeg stort sett og stirrer i veggen når jeg ikke gråter. Jeg har bedt mannen min om å flytte inn på gjesterommet. Vi omgås som to høflige fremmede. Han forsøker stadig å få til en forsoning, men jeg klarer nesten ikke å snakke med ham. Jeg er også bekymret over om babyen i magen min tar skade av at jeg er så ulykkelig og nesten ikke klarer å spise. Kan du hjelpe meg så jeg kommer litt videre? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skilsmisse eller fortsatt ekteskap med en mann jeg ikke stoler på lenger? Nå gruer jeg meg bare til fødselen og jeg kjenner meg helt elendig.
Høygravid og bunn ulykkelig

Svar: Som gravid er du i en spesielt sårbar situasjon, der du muligens reagerer enda sterkere enn du ellers ville ha gjort. Du beskriver at du er i en krisetilstand, og da kan du trenge hjelp av en utenforstående person som kan støtte deg og bidra til at du selv finner en løsning på situasjonen du er kommet i. Jeg vil tro du raskt kan få en kortvarig behandling ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) der du bor. Legen må skrive en henvisning. Jeg er enig i at mannen din har sviktet deg når du som mest trengte å føle deg elsket. Uten å ville forsvare det han har gjort, er jeg ikke i tvil om at hans svik ikke skyldes manglende kjærlighet til deg. Det at han innrømmer utroskapen, som du ikke ville
ha oppdaget, angrer dypt og ber om tilgivelse, viser at han i et øyeblikks svakhet har gjort noe han inderlig ønsker ugjort. Hadde han vært av typen som ser lett på utroskap, ville han aldri fortalt deg dette. Det er tydelig at han ikke vil lure deg, selv om han vet det kan koste ham dyrt. Og jeg er temmelig sikker på at noe liknende aldri vil gjenta seg. Du har fått et sjokk, du sørger over det som har skjedd og du er blitt nærmest handlingslammet. Du vil komme ut av den tilstanden. Søker du hjelp, vil det skje raskere enn om du strever med tankene dine på egen hånd. Jeg tror også du kan få tilbake mange av de gode følelsene for mannen din og kanskje med tiden forsone deg med det som har hendt hvis du også kan tenke på alt det fine dere har hatt sammen. Muligheten for at dere kan få det godt igjen er der, hvis du vil. Han har fått en alvorlig ripe i lakken, det er så, men han har stadig de mange gode sidene som gjorde at du elsket ham inderlig for ikke så veldig lenge siden.

Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no