Spørsmål: Jeg leste denne spalten i nummer 21 og vil gjerne gi mine kommentarer til «Tuppelure»: Etter å ha lest hva du sliter med og hvilke tanker du gjør degom forholdet til din mor og til din mann, måtte jeg bare skrive. Du blir slitt mellom moren din, som ønsker at du skal flytte til hjembyen, og mannen din, som er lei av maset fra henne og virker som han ikke orker mer. Selv orker du ikke sex, og du er redd for at mannen din snart vil skilles. Jeg giftet meg selv tidlig i 20-årene, et ekteskap jeg er ganske sikker på at mine foreldre var imot. Ble fort gravid, og vips var vi en liten familie på fire. Økonomien var til tider ganske skranten. Forholdet mellom meg og mannen min fikk en dårlig start i forhold til foreldrene mine, og jeg følte at jeg tidlig ble slitt mellom begge parter. Foreldrene mine, og spesielt mamma, sa ikke så mye til meg. Men det var ikke vanskelig å forstå hva de mente. Var jeg sammen med dem, «måtte» jeg forsvare ham og motsatt. Jeg følte meg fryktelig ufri og bundet. Nå noen år senere er jeg skilt som følge av tillitsbrudd, utroskap med mer, og jeg har bearbeidet den vanskelige rollen jeg fikk. Rådet jeg vil gi deg er å være ærlig overfor følelsene dine i forhold til begge parter. Fortell både moren din og mannen din hva du føler og hvordan du har det midt i dette spillet. Du er verken hans eller hennes, men kun din egen eier. Ingen har rett til å være herre over dine meninger. Jeg håper dere kommer dere ut av de vonde sirklene. Seksuelle problemer har som regel ikke bare med seksualitet å gjøre, men med hele stemningen dere imellom. Prøv å snu den vonde innstillingen ved å ta opp temaet. Det er tross alt ikke bra at en 30-åringikke føler at sex er nødvendig. Det skal jo være prikken over i-en i et forhold. Vi slet mye med dette, men tok tak i problemene altfor sent. Ønsker deg lykke til. En skilsmisse er en vond og vanskelig prosess, spesielt med tanke på barna. Føler du at dere har en mulighet til å lykkes i ekteskapsprosjektet, så start i dag med å prøve å snu på forholdet til din mann og din mor. Jeg kan fortelle at eg alltid fikk kjeft av mannen min for at jeg ikke sattemoren min på plass. Men det er viktig at du tar opp emaet med moren din på din måte, ikke på hans.em>MedsøsterSvar: Det er svært trist når foreldre ikke kommer overens ed den ektefellen en har valgt seg og på ulike måter bidrar til at det blir konflikter i ekteskapet. Det er hyggelig at en leser også kommenterer brev med problemstillinger som helt sikkert deles av mange. Foreldre bør aldri blande seg ubedt inn i unge ektepars valg. Det erille når de ikke kan slippe tak i sine voksne barn og la dem leve et selvstendig liv med sin nye familie. Den som føler seg slitt mellom foreldre og ektefelle og har dårlig samvittighet uansett hvilket valg som blir tatt, er i en forferdelig situasjon. Like ille er det når ektefellen lojalt tar til følge alt foreldrene sier, selv om dette er stikk i strid med det den annen part ønsker. I årenes løp er det kommet en rekke hjertesukk fra svigerdøtre som er gift med «mors øyesten», gullgutten som ingen andre kvinner fortjener. Mor fortsetter å varte opp kjælebarnet sitt, som aldri utvikler seg til en selvstendig og moden ektefelle medegne meninger. Barn er til låns, og vi foreldre bør respektere våre barns privatliv og ikke mase om samvær i tide og utide, og vi bør ikke ubedt stikke innom dem til stadighet. Vi børla dem være i fred til de selv eventuelt ber om råd og hjelp. Men vi lar dem forstå at vi vil være der den dagen de trenger støtte. Den som befinner seg i en klemt situasjon mellomektefelle og foreldre, må velge ektefellen dersom man vil unngå unødige bitre konflikter i ekteskapet. Det er mulig å meddele foreldre på en høflig måte at innblandingen er uønsket . Men ingen regel uten unntak. Det forekommer jo at en ektefelle er urimelig kritisk og negativt innstilt til svigerforeldrene, og forsøker å skape avstand. Da kan det bli nødvendig å ta egne foreldre i forsvar. Den som er kritisk innstilt til ektefellens foreldre, bør være svært forsiktig når det skal gis uttrykk for de negative følelsene. De aller fleste er nemlig utrolig lojale overfor sitt opphav, og tåler dårlig at de blir kritisert. Det er bedre å begrense samværet med svigerforeldre eller foreldre til et akseptabelt og tålelig minimum enn å legge opp til krangel og konflikter.Åsa Rytter Evensensamlivsrådgiverasa@kk.no