Kk-ekspertene

Han vil ha nummer fire

«Jeg er redd for at det vil gå ut over forholdet vårt hvis jeg bestemt avslår å få flere. Samtidig kjenner jeg at tre barn er nok for meg.»

Publisert
Sist oppdatert
Jeg er en kvinne på 35 år, gift med en 37 år gammel brite og bosatt i England. Vi har tre barn i alderen 1–10 år sammen. Dessuten har min mann en datter på 13 år fra et tidligere forhold. I begynnelsen ville jeg vente med å få barn til jeg var sikker på at forholdet vårt ville holde. Men mannen min, som kommer fra en barnerik familie, presset på for at vi skulle skaffe oss barn straks, og bare ett år etter bryllupet kom vår førstefødte til verden. Jeg ønsket å vende tilbake til arbeidslivet da barnet var ett år, men på nytt ønsket min mann seg barn. Det føltes som et stort press for meg, og det hele ble så konfliktfylt at vi måtte søke ekteskapsrådgivning.

Med hjelp fra psykologble vi enige om et barn til, og da det ble født, var jeg selvfølgelig
lykkelig og takknemlig. Jeg tenkte to barn var nok, men etter et par år ville min mann på nytt ha barn. Jeg ga meg nok en gang og hadde et meget plagsomt svangerskap. Etter fødselen kjente jeg meg utslitt og nedfor og hadde store søvnproblemer. Jeg greide ikke å komme meg tilbake i jobb.

Min mann har vært en god støttespiller, og han er en meget omsorgsfull og samvittighetsfull far. Dessverre har han fått det for seg at jeg ikke alltid elsker ham høyt nok, siden jeg på forhånd har hatt betydelig motstand mot å bli gravid med barn nummer to og tre. I tillegg til dette har han nevnt at han ønsker seg nok et barn. Jeg vet at han etter hvert kommer til å presse på for at jeg skal gi meg, og jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre. Sexlivet vårt er blitt vanskelig.

Sex har alltid vært en viktig delav vårt forhold, ikke bare et krydder, men selve limet. Selv om vi har hatt problemer og vanskeligheter, har vi likevel klart å beholde nærheten siden vi begge har hatt så stor glede av det seksuelle samlivet. Nå merker jeg at lysten min har avtatt i betydelig grad. Det gjør meg bekymret. Vi er begge avhengig av den tryggheten og nærheten vårt fine seksualliv har bidratt til.

Jeg tror at vi er nærere knyttet til hverandre enn mange andre par. Derfor er dette med barn så fryktelig sårt for min mann. Jeg er redd for at det vil gå ut over forholdet vårt hvis jeg bestemt avslår å få flere. Samtidig kjenner jeg at tre barn er nok for meg. Jeg lengter tilbake til yrkeslivet og planlegger å begynne i jobb igjen til neste år.

Hvordan skal jeg få ham til å skjønne at jeg også må ta noe hensyn til meg selv hvis jeg fortsatt skal være en god hustru for ham og en god mor for våre herlige barn?
Sliten trebarnsmor


Svar: Uenighet om hvor mange barn man skal få er et av de såreste konfliktområdene et par kan møte. Vanskeligst er det når den ene parten absolutt ikke vil ha barn, mens den andre vil ha. Som regel er det heldigvis slik at når barnet først er et faktum, blir det elsket høyt, selv om det ikke var ønsket fra starten av.

Jeg er ikke i tvil om at du vil kommetil å elske et eventuelt fjerde barn. Det betyr ikke at jeg mener du skal gi etter for din manns press. Du skriver at han har fått det for seg at du ikke alltid elsker ham høyt nok siden du hadde motstand mot å bli gravid med nummer to og tre. Vel, du kan vel framheve at du fikk barna og elsker dem høyt, hvilket skulle være bevis for at din kjærlighet til ham var og er stor. Men nå kunne du spørre ham tilbake om hvor sterk hans kjærlighet til deg er, når han vil ha enda et barn, mens du nå verken har krefter eller ønske om nok en graviditet.

Det løser ikke problemet å starte en maktkamp. Jeg tror du må bli sikker på hva som er viktigst for deg, å tilfredsstille din manns ønske, eller å ta fatt på en annen fase i livet enn småbarnsmorens. Så lenge du er usikker på hva du vil, kommer din mann til å forsøke å overtale deg. Finner du ut at det er viktigere for deg å tilfredsstille ham enn å realisere dine egne ønsker, blir dette greit.

Finner du ut at du absolutt ikke vil ha flere barn, tror jeg du må si dette til mannen din på en så tydelig måte at han skjønner at det ikke nytter å mase mer. Jeg synes ikke det er egoistisk av deg å si stopp. Du har skjenket ham tre deilige barn, som vil kreve oppfølging og oppmerksomhet i lang tid.

Du vil ikke bli tilfreds med å arbeidei hjemmet i årene framover. Jeg tenker at det er bedre for alle å ha en mor som er fornøyd og glad, selv om hjemmet ikke alltid er fullkomment ordentlig, enn å ha en mor som ofrer sine egne interesser helt for å tilfredsstille andres krav. Du vil antakelig også være en bedre kone hvis du føler at mannen din respekterer dine ønsker for framtiden.

Åsa Rytter Evensen
Samlivsrådgiver
asa@kk.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer