Elektrikere, feiere, telemontører, snekkere, rørleggere ... hvorfor er dere så ekstreme morgenfugler? Det er da bent frem umenneskelig at jeg må være ikke bare våken, men også noenlunde presentabel, klokken sju om morgenen. For det er da dere kommer. «Kommer klokka sju!» sier dere, også har jeg ikke mulighet i verden til å protestere på det, i hvert fall ikke dersom jeg vil at dere skal fikse noe for meg.
Et skrekkens eksempel ligner noen år tilbake i tid, da jeg var lykkelig frilanser og kunne sove så lenge jeg ville hver eneste morgen. Som uhelbredelig b-menneske satte jeg normalt oppvåkningen til å skje rundt klokka 12 eller så, inntil dagen kom da mannen med elektrisitetskunnskaper skulle dukke opp for å trikse og fikse i sikringsskapet. Klokka halv åtte om morgenen, selvsagt. Det er grenser for hvor mye jeg er i stand til å snu døgnet (særlig den veien) i løpet av en natt, så jeg regner ikke med at noen lar seg overraske av at jeg i stedet for å stille trøtt, men nydusjet og vagt tilstedeværende, endte opp med å våkne i vill panikk av dørklokka, hvorpå jeg så meg nødt til å treffe monsieur sikringsskap-ekspert i bare nattkjolen.
Den fine, fine nattkjolen. En nuppete, svart fille med rustbrune flekker etter at jeg en gang mente at det måtte være en lysende idé å bruke den mens jeg bleket håret. Legg til morgenånde og pussige forekomster av mascara sånn cirka i neseving-høyde. Topp, altså. Jeg antar at han gjorde noe med sikringsskapet, men sikker kan jeg ikke være.
Og nettopp her værer jeg en konspirasjon - jeg er overbevist om at disse umenneskelig tidlige tidspunktene de alltid insisterer på å dukke opp på er oppfunnet fordi de vil forvirre meg. Jeg kan ikke snakke om watt, volt, ohm og spenning når jeg ikke engang er sikker på om jeg er våken. Folk som dukker opp klokka sju, kan valse inn i leiligheten min med små, blippende dippedutter og innbille meg hva som helst. Jeg går med på alt, betaler hva som helst og sier «ok» uansett, for egentlig sover jeg fremdeles.
Antakelig burde jeg tatt på meg undersøkende journalist-hatten og infiltrert miljøet for å finne ut av om konspirasjonsteorien min holder stikk, men så tidlig orker jeg bare ikke å stå opp. Men skulle jeg plutselig oppleve at strømmen er borte, så vet jeg i alle fall hvem det er som er ute etter å ta meg.
Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no
