Sex & Kjærlighet

Har du spørsmål om sex og samliv?

KK-ekspert Peder Kjøs holdt nettmøte fredag 12. juli. Se svarene hans her!

EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no.  Foto: Astrid Waller
EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet. Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre! Peders faste spalte her på KK.noLes saker Peder har skrevet:Kvinner som lurer mennDisse har best sexHer er tabu-orgasmen Nettmøtet er nå avsluttet.

Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

Er jeg dårlig i senga?, innsendt av SaraDato: 01.02.2013 / kl.13:0010.07.2013 / kWednesday. 11:47Jeg er ei jente på 22. Jeg har ikke hatt noen langvarige faste forhold, kun hatt noen få "faste sexpartnere", en av dem av og på i 4 år. Nå er alt dette avsluttet fordi jeg ønsker et forhold, men ikke han. Nå har jeg møtt en ny som jeg dater og liker veldig godt. Vi har ikke hatt sex enda og jeg vegrer meg litt for å gjøre det fordi jeg er nervøs for å være dårlig i senga. Hos min forrige partner tok han mest initiativ og styringa, som gjorde at jeg følte meg trygg og kunne slippe meg mer løs etter hvert. Likevel føler jeg meg særlig utilpass hvis jeg skal være på toppen, suge eller runke han. Jeg skjønner at "øvelse gjør mester", men har litt prestasjonsangst. Lurer på om du kan gi meg noen tips og triks for å hjelpe meg på vei. Jeg liker denne gutten veldig godt og vil ikke være en "skuffelse". Hilsen SaraSiden du har hatt faste sexpartnere, og nå ønsker deg et mer "ordentlig" forhold, lurer jeg på om denne prestasjonsangsten kanskje stikker litt dypere...? Hvis du har følt deg avslappet og har sluppet deg løs tidligere, hva er det da som holder deg igjen nå? Det skulle ikke forundre meg om det du egentlig er redd for er å ikke være god nok som kjæreste, ikke bare i senga. Altså at du skal være en skuffelse som menneske, ikke bare seksuelt. Hvis det er sånn, tror jeg det beste tipset er å vente litt med å ha sex med ham. Vent til du er litt tryggere på at han liker deg og vil ha deg som person, som den du er - da kommer du også til å føle deg tryggere som sexpartner, det er jeg ganske sikker på. Hvis du vil være skikkelig modig, og kanskje legge et grunnlag for en veldig god og åpen kommunikasjon, kan du si det til ham direkte. Si rett ut at du er redd for å skuffe ham seksuelt fordi forholdet deres betyr så mye for deg!Liker ikke mannen min, innsendt av ulykkeligDato: 01.02.2013 / kl.13:0010.07.2013 / kWednesday. 12:09Jeg er nylig blitt samboer med en mann jeg ikke liker.(!) Han er arrogant, flørten, lat, spilleavhengig, snakker nedlatende om mangt og mange, sexfiksert, utseendefiksert, har intime (ikke fysisk) relasjoner til andre damer, har dårlig humor, tar mye plass i sosiale settinger og har en egen evne til å krangle på seg folk. Allikevel sier jeg at jeg elsker han hver kveld før vi sovner. Han gir meg dårlig selvtillit og jeg stoler ikke på han. Vennene mine liker han ikke, og skjønner ikke hvorfor jeg er sammen med han. Min sønn på 12 år liker han heller ikke. Jeg er dog meget tiltrekket av han, og jeg mistenker at det å få han ble en kamp jeg måtte kjempe for å bevise at jeg kunne få en pen mann..?Det var en nemlig en kamp å bli kjæresten hans, og jeg har gjort det slutt flere ganger pga manglende følelser fra hans side. Så har egoet mitt fått et boost ved at han har kommet tilbake hver gang..og nå er jeg da her, som hans samboer. Hvordan løsrive seg fra noe så destruktivt som jeg holder på med? Skulle tro det var enkelt når jeg synes så lite godt om han, men det viser seg å være svært vanskelig. Hva i all verden...? Du må da ikke finne på å bo sammen med en mann du ikke liker! Jeg lurer veldig på hva du mener med at du elsker denne fyren, og tror egentlig at du holder på med et slags selvbedrag, kanskje fordi du på en måte tror at det er enda verre å være uten ham. Å skulle "vinne ham" høres ut som et svært dårlig prosjekt, må jeg si. Nå er jeg fæl, men siden du også skriver at du har en ganske stor sønn lurer jeg på om du tviholder på denne karen fordi du tror du er for gammel til å få deg en mer skikkelig kjæreste, og at du må ta det du får, siden du har barn. Du aner ikke hvor mange som tenker akkurat sånn, og som finner seg helt håpløse fyrer som gir dem ett eller annet på et ego-boost-plan, men ingenting annet. Å få seg en "pen mann" blir liksom et bevis på at man ikke er ute av dansen ennå, men det beviset hjelper deg ikke: du er så gammel som du er, og det må du forholde deg til, i stedet for å skulle kompensere på en sånn måte. Ikke er det nødvendig heller, for jeg lover deg at det finnes mer ålreite fyrer der ute!Elsker, elsker ikke?, innsendt av Jente22Dato: 01.02.2013 / kl.13:0010.07.2013 / kWednesday. 15:34Hei. Etter at jeg og kjæresten min haddde vært sammen i 6mnd fortalte jeg ham at jeg elsket ham. Responsen og svaret var ikke akkurat slik jeg håpet. Han reagerte med at han sa at han ble litt satt ut og ikke visste helt hva han skulle si. Han forsikret meg om at han hadde like sterke følelser for meg som jeg har for ham. Men dette er noe som har preget meg i forholdet vårt. 2 mnd til har gått og jeg føler meg usikker. Jeg vil jo ikke ha et forhold der kjæresten min ikke elsker meg, jeg vet jo at slike ting kan ta tid, men skal jeg bare vente på at "kanskje en dag" vil han elske meg? Hvordan skal jeg takle dette og forholde meg til kjæresten min når jeg har blitt såret så dypt? Jeg tenker på dette stadig vekk og han sier jo han er glad i meg, men det er bare ikke nok.. Håper du har noen tanker rundt dette :)Etter et halvt år synes jeg han burde klart å gi et mer skikkelig svar enn som så. Når han ikke klarer det, tror jeg dessverre at sannheten er at han ikke er klar for et slikt forhold som du vil ha, altså et forhold basert på dype og ekte følelser som man vedstår seg og forplikter seg ut fra. Jeg synes du fortjener bedre, men det er jo ikke så enkelt som at du bare kan dumpe ham heller, når du faktisk elsker ham. Jeg synes du skal prate med ham om hva slags forhold du vil ha og hvilke følelser du vil at det skal bygge på, og så gi ham rimelig tid til å kjenne etter hvor han egentlig står. Siden du er 22 antar jeg at også han er ganske ung, så det er ikke sikkert at det er så tydelig for ham hva han føler. Gi ham for eksempel 2 - 3 uker til å gi deg et ordentlig svar, ellers er det stor sjanse for at dagene bare går uten at han egentlig tar ordentlig stilling. Og så må du ta deg selv såpass på alvor at du tar konsekvensen av hva han føler og hva du trenger, heller enn å bare tro og håpe. Jeg tenker vel at du kanskje bør tilgi ham at han ble litt overveldet, men et veldig godt tegn er det vel ikke... Jeg beklager at jeg kanskje ikke virker så optimistisk, men gi ham en sjanse, kanskje han viser deg en kjærlighet som overbeviser deg!Forhold som skranter, innsendt av SolveigDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.07.2013 / kThursday. 10:27Hei Peder,Kjæresten min og jeg har vært sammen i 5 og et halvt år. Vi bor sammen i en leilighet. Forholdet vårt har gått litt opp og ned i det siste, og jeg føler han ikke er like interessert i verken meg eller sex som han var før.Hva kan jeg gjøre for å få forholdet og sex-livet på rett vei igjen? Hvordan får jeg kjæresten min til å bli forelsket og interessert i meg igjen? (Skjønner at dette ikke kan skje over natta da, men du har kanskje noen tips!? :) ).Hilsen Solveig (25 år).Dere har vært sammen siden dere var veldig unge, så jeg er litt usikker på hva slags råd jeg skal gi: det kan jo godt hende at dere har utviklet dere i en slik retning at dere ikke passer så godt sammen lenger...? Kanskje dere har blitt litt for etablert litt for tidlig? Jeg vil foreslå at dere tar dere en ordentlig prat om hva dere egentlig vil med livene deres, og hvor dere føler at dere står, ikke minst i forhold til hverandre. En slik prat vil bringe dere nærmere hverandre, og dermed vekke forelskelsen igjen, eller den vil gjøre det klart for dere at det må gjøres dypere forandringer. En skummel prat, som du skjønner, men dere er bare 25, ikke gå i fella og kjør som normalt i 5 eller 10 år for så å få panikk fordi grunnlaget var galt!Kroppshår og fjerning, innsendt av NaturbarnetDato: 01.02.2013 / kl.13:0012.07.2013 / kFriday. 07:46Hei. Jeg reagerte på artikkelen din om hår i underlivet som mente at de som barberte seg ofte hadde bedre sexliv enn de som ikke gjorde det. Det jeg reagerer på er hvordan du vinkler det til at det er mindre vanlig å barbere seg er mer greit enn å la være, noe jeg mener er motsatt. Fra alle kanter er det forventet at kvinner barberer seg, og om hun ikke gjør det blir hun ofte ansett som ekkel og uhygenisk, noe hun egentlig ikke er. Jeg er veldig ung, men hele livet mitt har kvinnen vært forventet hårfri, altså det er mest vanlig å barbere seg - og da gjerne det meste en finner av kroppsshår. Har du en statistikk som viser at det er omvendt? Jeg hadde ønsket en artikkel med positivt syn på det å ha hår, ikke enda en som presser flere til å barbere seg. Det hjelper bare til med å opprettholde kvinnens negative syn på seg selv, kroppen sin, underlivet sitt og i visse tilfeller også hennes tro på sine egne seksuelle ferdigheter - alle disse tingene som allerede er svekket av den enorme pornokulturen vi er en del av. Du er også med på å støtte en industri som tjener penger på kvinners usikkerhet og skam for noe som er helt naturlig - nemlig hår...Oppsann, da har jeg ikke nådd fram helt slik jeg ville. Jeg er selvfølgelig helt enig med deg: det er merkelig, dumt og ganske hysterisk at kvinner skal føle et slags krav om hårfrihet, og at dette knyttes til hygiene. Kroppens naturlige hår er naturlig, renslig og (etter min mening) vakkert akkurat som det er. Likevel er det altså forskning som tyder på at en del kvinner som barberer seg har et friere og mer avslappet forhold til kropp og sex enn en del andre kvinner. Det er altså ikke bare slik at barbering er et uttrykk for at man er undertrykt og en slave av pornoindustrien. Å barbere seg har blitt en måte å uttrykke seksualitet på som mange liker, uansett hvilke kulturelle og politiske føringer barberingen ellers kan knyttes til. Men statistikk er skummelt. At "mange" gjør noe eller liker noe leses veldig fort som at "du bør", selv om dette overhodet ikke ligger i tallene i seg selv. I min virksomhet er jeg alltid opptatt av at folk skal ha lov til å gjøre det som er godt for dem selv (når dette ikke skader andre) og føle seg fri, bra nok som de er, avslappet osv osv. Jeg håper å bidra til at kvinner føler at de kan være akkurat som de er, enten de har lyst til å barbere seg eller ei. Både kvinner og menn lider under merkelige krav og et normalitetspress som jeg gjerne vil stille spørsmål ved, og da synes jeg det er galt å stemple folk som undertrykket eller noe sånt hvis de har lyst til å gjøre noe som andre synes at de "ikke burde", enten kravet er begrunnet med statistikk, mote, religion, "naturlighet" eller kjønnsroller. Takk for at du tar opp et viktig spørsmål!Tillittsproblemer, innsendt av GudrunnDato: 01.02.2013 / kl.13:0012.07.2013 / kFriday. 09:26Hei,Jeg sliter med å stole på min partner etter en episode der jeg fant gamle bilder og filmer av han med x-kjæresene sine. Jeg konfronterte han med det med en gang og han reagerte med å bli sur og mente at jeg hadde brutt en grense og gått inn på hans private ting men det var ikke ment som "snoking" fra min side. Han sa han ikke vist at han hadde de der og at han skulle slette de. Men jeg var ikke overbevist og sjekket derfor opp innimellom og jeg fant de igjen. Jeg ble kjempe skuffet og konfronterte han igjen og da ble han sur igjen og sa at det var en test av meg for å se om jeg "snoket" og at han hadde tenkt til å slette dem. Fordi jeg var redd for å miste han tok jeg på meg all skyllen og sa at jeg ikke skulle "snoke" mer. Han lovte meg aldri direkte at han hadde slettet alt av det så jeg klarte fortsatt ikke å gi slipp. Jeg fant det ved forskjellige anledninger og noen ganger slettet jeg det bare selv. Men siste gangen jeg fant de lå de inn i en annen mappe sammen med andre bilder (vanlige bilder)akkurat som om han prøvde å skjule de. Jeg sa aldri at jeg hadde funnet dem jeg bare fortalte han at jeg ikke klarte å gi slipp på det og spurte om han kunne gå gjennom alt han hadde på pcen og da love meg at alt var borte. Det gjorde han men når jeg spurte han om det var noe der sa han Nei! det vil si at han løy meg rett i tryne. Han har alltid med seg mobilen og trykker på den konstant. Samme med Pcen og han låser alltid alt etter seg. Jeg er ikke redd for at han skal være utro eller noe. Det som bekymrer meg er at han lyver og at han er så "hemmelighetsfull" Jeg blir veldig usikker og føler ikke han er interessert i å gjøre en innsats liksom. Det ender som regel opp med at det er jeg som er den "slemme" og han "tilgir" meg. Når det er sakt sa har vi det kjempe fint når vi har det fint. Det er bare ting som dette som ligger å murrer i bakhode mitt. Setter stor pris på ditt synspunkt i saken :) På forhånd takk!Ikke helt lett å svare på dette, for det er klart at også kjærester må ha lov til å ha et privatliv, sin egen atskilte sone, samtidig som vi er nødt til å ha en viss oversikt... Snoking er sånn sett ikke helt bra, men ofte snoker man jo fordi man har en følelse av at det er noe muffens. Hvis man da har rett, er det ganske klart at den som har noe ugreit på maskinen sin er en verre "synder" enn den som snoker, selv om begge deler i utgangspunktet er galt. Jeg vet ikke helt hva slags bilder av eksen hans du har sett, men siden du skriver at han også har "vanlige bilder" gjetter jeg at du har sett sexbilder. Jeg vil mene at det er over grensen å ha sexbilder av eksen, og at han bør slette disse. Å beholde dem er en måte å holde fast på det sexlivet han hadde med henne, mens han jo nå bør holde seg kun til deg. Mulig at andre vil føle annerledes, det går nok ikke an å definere noen standard her, men uansett er det viktig at dere to er enige om hvor grensen skal gå. Vil han for eksempel synes det er greit at også du har sexbilder av eksen din...? Å ha slike bilder, og for den saks skyld å ha en litt-på-kanten kontakt med noen på sms, trenger slett ikke å bety at han er utro. Kanskje spenningen med kontakten er nok. Men det er jo ikke greit at han holder på sånn uansett, i hvert fall ikke når du synes det er utrygt og ubehagelig. kleint på topp, innsendt av lisaDato: 01.02.2013 / kl.13:0012.07.2013 / kFriday. 09:30hei! jeg synes det er så kleint å sitte på topp under samleie, føler meg ikke komfortabel når han sitter å ser på meg. i tillegg får jeg ikke til å sitte på toppen, det er på en måte noe i rytmen jeg ikke klarer følge. vet ikke hvor jeg skal sitte, hvordan jeg skal trekke meg frem og tilbake eller hvor fort jeg skal gå. så det ender alltid opp med han han gjør hele jobben. og dette er kjempe flaut, jeg og har jo lyst til å være god i senga. vær så snill å hjelp!!Et ekstremt enkelt råd: ikke sitt på topp, da vel! En slik stilling er fysisk tung og slitsom og gir lite klitorisstimulering, og når du også synes det er ubehagelig og vanskelig kan jeg ikke se noen god grunn til at du skal gjøre det. Eller: jeg skjønner selvfølgelig at du vil være "god i senga", og da vil du gjerne kunne by på litt forskjellig, men det blir likevel ganske meningsløst å ha ubehagelig sex for å oppfylle et slikt ideal. Hvis du har lyst til å gjøre et siste forsøk på toppen foreslår jeg at han kan sitte på en stol, og så kan du halvveis stå skrevs over ham med beina på gulvet - da har du i det minste mulighet til å bevege deg, og kan bruke musklene i beina skikkelig. Men ikke tenk at du skal holde på sånn særlig lenge, for da blir det mer melkesyre enn nytelse.Hår og luft, innsendt av SiljeDato: 01.02.2013 / kl.13:0012.07.2013 / kFriday. 11:16Heisann. Flott innlegg.Mitt spørsmål er: er menn klar over at mange kvinner har litt hår i rumpa også ? Det er jo tross alt derfor man har brasiliansk voksing. Og disse ubehagelige lydene som oppstår under samleie fra skjeden, håper gutta forstår at det er på grunn av det trykket/vakuumet med luft som kommer inn ved penetrering og ikke promp ? Takk for svar :)Hehe, jeg tror du berører et område med mye uvitenhet her, Silje. En del menn er ikke helt inneforstått med at kvinnekroppen har naturlig hårvekst, og luft i vagina er også noe det kan ta litt tid før man skjønner effekten av. Men en ekte gentleman later selvfølgelig som om det aldri har skjedd, og skjønner at de fleste kvinner ser annerledes ut enn siste nytt fra pornobransjen.lite sex, innsendt av unormalDato: 01.02.2013 / kl.13:0012.07.2013 / kFriday. 11:31Vil du si at det er skikkelig unormalt for en jente/kvinne/dame å ikke ha hatt ordentlig sex på mange (4-5) år?.. har kanskje hatt det 3-4 ganger...fordelt på hele periodenTja, det kommer jo an på hvorfor. Mindre enn en gang i året er veldig uvanlig for sunne og friske mennesker i et parforhold, men hvis du er singel er det nok ikke så uvanlig. Generelt mener jeg at det er bedre at du har sex når du har lyst og føler at det ligger til rette for det, enn at du går inn for å fylle en slags kvote som er basert på andres sexliv.ikke lyst, innsendt av toriDato: 01.02.2013 / kl.13:0012.07.2013 / kFriday. 12:07Hei!jeg er en kvinne på 27 år, som sliter med lav sexlyst. jeg er sammen med en herlig mann, og vi har god sex når vi først har det, men jeg har generelt veldig lite lyst på sex. jeg blir aldri plutselig kåt, jeg må "varmes opp" en del først. antageligvis er det nok bare psykisk, jeg bekymrer meg ofte over alt som er og er lett stresset, så jeg må nok jobbe med meg selv mentalt. men hvordan skal jeg gjøre det? jeg har aldri hatt noe sterk sexlyst, så jeg er nok bare sånn, men vil gjerne ha mer lyst enn jeg har nå! for meg er sex mer et ork. har også gått på p-pilla siden før jeg ble seksuelt aktiv, kan den ha noe av skylda også?P-piller kan ironisk nok ha en stor del av skylden - jeg synes det første du bør gjøre er å bytte merke, for det hjelper raskt og greit for mange. Men siden det nå først er en psykolog du spør, må jeg nesten kommentere det psykiske, også. Hvis du er en type som bekymrer deg mye og lett blir stresset, er det ikke så rart at du ikke så lett blir kåt. Kåthet henger jo veldig ofte sammen med bekymringsløshet og å være avslappet og behagelig til stede i sin egen kropp, og ikke minst i partnerens nærhet. Intimitet handler om å slippe kontrollen litt og la seg ta av det som er deilig her-og-nå, uten grubling og bekymring. Om det vil hjelpe å jobbe med deg selv mentalt vil selvfølgelig avhenge av om du har reelle grunner til å være bekymret, eller om du stresser unødvendig. Avstressing hjelper liksom ikke mot en bunke inkassovarsler, en vanskelig jobbsituasjon eller en kjæreste som ikke er snill mot deg. Det kan være lurt å rydde litt opp i hva som er hva, hva du bør gjøre noe med, og hva du kan tenke og føle annerledes om.Bedre i senga, innsendt av PiaDato: 01.02.2013 / kl.13:0012.07.2013 / kFriday. 12:29Hei Peder,jeg får ofte litt prestasjonsangst i senga. Jeg har snakket med kjæresten min om det, men han mener at jeg ikke må fokusere på det negative. Jeg syns jeg har for lite "reportoar", jeg tyr liksom til det samme hver gang. Har prøvd å finne tips og råd på nett og ved å spørre andre. Har blant annet lest om hvordan jeg gir munnsex, men kjæresten min reagerer ikke på det sånn som det står at han "skal". Han er lite følsom (nå snakker jeg fysisk), og reagerer ikke på at jeg stryker, slikker, kiler. Og da blir jeg helt satt ut og veldig usikker. Kanskje vanskelig å svare på dette konkret, men jeg lurer rett og slett på hvordan jeg skal lære meg noe mer, noe som funker.Med hilsenPia Sex er i utgangspunktet ikke en sport, så prestasjonsfokuset kan fort bli ganske malplassert - men det er også for enkelt å bare tenke at alt bare fungerer naturlig og greit helt av seg selv. Å utvikle repertoaret sitt kan være bra, bare du ikke går i fella og blir overdrevent "flink". Jeg synes det ligger en viktig lærdom i den erfaringen du har gjort med oralsex. Du har fått et godt eksempel på at tips og triks slett ikke alltid fungerer i henhold til manualen. Det er (minst) to grunner til dette: manualene overdriver, og folk er forskjellige. Jeg har lest utrolig mange sextips som jeg ser med en gang at ville fungert svært dårlig på meg selv, men som presenteres som et slags universalmirakel. Hvis du har lett litt rundt på nettet har du sikkert sett mye rart, du også. Det er absolutt lurt å skaffe seg tips og forslag, men ikke tro at de skal fikse alt. Test dem ut, sjekk responsen, og spør kjæresten din åpent og rett fram om hva han liker, så er du allerede godt på vei. Jeg er også ganske sikker på at han vil synes at det er veldig sexy at du spør og viser at du er lysten på å prøve noe nytt.Deprimert singel, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0012.07.2013 / kFriday. 12:39Hei!Jeg er 24 år og begynner for alvor å bli litt smådeprimert over singeltilværelsen min.. Jeg har drevet litt på med noen gutter opp gjennom, men har aldri gått så langt som til at det har blit alvor ut av noe. Frem til nå har jeg tatt det med ro og bare alltid tenkt "jaja, jeg er jo enda ung, og det er ikke noe stress", men nå som jeg nærmer meg 25 begynner jeg å bli litt stressa likevel faktisk. Blir litt sint på meg selv for det, men klarer ikke helt la være å tenke "ånei, jeg kommmer aldri til å få kjæreste/mann, kommer til å være ensom resten av livet". Og tanken på det gjør meg litt deppa.. Alle søstrene mine har nå mann og noen til og med barn. Greit nok at jeg er minstemann, men alle de andre hadde kjærester fra fylte 25.. Vanskelig å formulere et skikkelig spørsmål her, men.. har du noen oppmuntrende ord til meg og min situasjon? Hvordan kan jeg klare å legge vekk et slikt deprimerende tankesett? har ikke lyst å være "hun bitre single", og skulle forsåvidt gjerne omfavnet singeltilværelsen min, og vært lykkelig slik det er nå, men sannheten er at jeg faktisk ikke er helt fornøyd med situasjonen, og føler ikke at jeg kommer til å bli helt fornøyd før jeg finner en å dele livet med. (og når tanken på at det kanskje ikke vil skje også dukker opp = deprimerende!)Æææ kvartlivskrise! (er det et ord?)Hmmm, noen oppmuntrende ord, du... Jeg vet jo ikke så mye om hvorfor akkurat du er singel, så jeg gjør det litt enkelt og tar utgangspunkt i at problemet kanskje er det samme som for utallige andre: at de på en måte har forestilt seg litt at dette med kjæreste skal komme litt sånn av seg selv. Veldig mange unge kvinner og menn jeg har snakket med har egentlig ikke gjort så mye for å få seg kjæreste, og har innerst inne en følelse av at det er noe skamfullt eller nedverdigende i å skulle gjøre noe aktivt. En kjæreste skal jo komme av seg selv, bare fordi man selv er så attraktiv! Sånn er det jo ikke. De fleste som finner eller blir funnet er ganske aktive og målrettet, selv om de kanskje ikke er så bevisst at de er det. Så her kommer den oppmuntrende biten: du kan gjøre noe med dette, men da må du gjøre det selv. Ikke sitt hjemme og håp, eller tro at det bare "skjer". Gå på dater. Inviter noen på jobben på kaffe eller et glass vin. Og først og fremst: vis at du er interessert. For du har helt rett i det du skriver: du kommer ikke til å "få" en kjæreste. Du må skaffe deg en selv. Dette er en mental omstilling som kanskje koster litt, men som er helt nødvendig. Kvartlivskrise er et veldig godt ord, synes jeg, og jeg er sikker på at du kommer ut av den hvis du tar den på alvor, og ikke bare skyver den bort og håper at det skal ordne seg av seg selv. Lykke til!typen har aldri lyst på s, innsendt av ccDato: 01.02.2013 / kl.13:0012.07.2013 / kFriday. 12:40Hei.Jeg å typen har ikke vert sammen lenge, men helt i fra starten har han hatt lite sex lyst. jeg er veldig sexuelt lysten men føler ikke han strekker til til mine behov. vi har kansje sexuell omgang 1 eller gang i uken, kansje mindre. vi har snakket om dette men vi finner ikke et svar på dette sammen. jeg har kansje trodd at han ikke har vert sexuelt tiltrekkt til meg, men det har han avfeid ganske kjapt. han har også veldig lyst til å ha mer sex lyst for å tilfretstille mine behov, men han har ingen lyst. vi har også vert hos lege, men der får vi ikke noe svar. han har mye stress fortiden med flytting å han har et barn han har full omsorg for. så kansje det kan vere derfor det er lite lyst, siden han er litt omringet av stress.? det jeg lurer på da er om han kan finne fram til sexlysten sin i senere tid. jeg hvet ikke om jeg kan være i et sexløst forhold, men håper jo at det vil skje noe etter hvert.?Ulik sexlyst er veldig vanlig - og veldig frustrerende! For mange blir det dessverre slik at de blir nødt til å leve med at partneren ikke tilfredsstiller behovet helt, men jeg tror absolutt at det er håp for dere to. Stress er en av de store sexdreperne. Når kjæresten din både har en krevende omsorgsoppgave og holder på med flytting, synes jeg ikke at det er så rart om han har lite overskudd til sex. På den annen side skriver du at det har vært sånn lenge, så det er ikke sikkert at det holder helt å bare "vente og se". Hvis stress har vært en årsak til problemet hele tiden, bør han nok se nærmere på hvilke stresskilder han eventuelt har mulighet til å gjøre noe med. For de fleste er det heldigvis slik at omsorgen for barn blir mindre krevende etter hvert, men det er lurt om dere prater sammen om hvordan hverdagen ser ut, om det går an å gjøre noen prioriteringer. Til slutt: det er bra at du ikke automatisk tenker at det er noe galt med deg, slik mange gjør når partneren ikke har like sterk sexdrift som en selv!smerter under sex, innsendt av jeDato: 01.02.2013 / kl.13:0012.07.2013 / kFriday. 13:27Hei.Jeg har vært gift i 2.5 år, men vi har aldri klart å gjennomføre sex ved penetrering pga smerter i underlivet. Fra tidligere har jeg minimal sexuell erfaring, og da var det også smertefult. Jeg får fryktelig vondt i skjeden og det føles som alt veldig en pressende smerte eller stikkende følelse når han prøver å komme inn i meg. Jeg har vært hos gynekolog, men hun kunne ikke se at noe var galt, annet enn at jeg kanskje hadde litt stram bekkenmuskel. Jeg har lest endel på internett om ulike sykdommer (vaginisme, endometriose og vestibulitt) men hun nevnte ikke noen av disse. Er det håp for oss? Vi har jo lyst på barn etter hvert, men det ser veldig mørkt ut. Hvordan skal man gå frem for å få behandling? Det er en utrolig stressende situasjon for meg, fordi jeg føler jeg ikke får gitt ham alt jeg ønsker. Samtidig har vi det veldig godt sammen, og gjør andre ting i senga. Jeg har likevel ikke lyst til å godta at det "bare ikke er for oss..."For meg høres dette ut som en variant av vaginisme, men jeg er ikke lege, så jeg skal ligge langt unna noen fjerndiagnostikk her - se bare på det som et innspill. Vaginisme er ofte psykisk betinget og ganske lett å behandle, selv om det kan virke helt umulig i utgangspunktet. Jeg foreslår at dere går til en sexolog og får forslag til konkrete øvelser du kan gjøre, og kanskje det også kan være nyttig å snakke om eventuelle psykologiske årsaksforhold. Det er et godt tegn at dere har god sex utenom akkurat vaginalt samleie. Hvis du har lest litt om vaginisme har du sikkert sett at de fleste ganske lett kan bli helt kvitt denne plagen, så fatt mot, ikke gi opp!

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer