Sex Og Samliv

Har du spørsmål om sex og samliv?

KK-ekspert Peder Kjøs holdt nettmøte fredag 5. april. Se svarene her!

EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no.  Foto: Astrid Waller
EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet. Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre! Peders faste spalte her på KK.noLes saker Peder har skrevet:Kvinner som lurer mennDisse har best sexHer er tabu-orgasmen Nettmøtet er nå avsluttet.

Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

7 årskrisen, innsendt av KariDato: 01.02.2013 / kl.13:0002.04.2013 / kTuesday. 14:49Kan du skrive litt om hvordan man kommer seg igjennom 6-7 årskrisen i et forhold?Sjuårskrisen handler for de fleste om at det begynner å bli mye rutine og hverdag, samtidig som man blir eldre og begynner å tenke på om dette virkelig var alt livet hadde å by på. Veldig mange har også små barn i denne perioden, og dette kan gjøre det vanskeligere, siden barn krever så mye at man har lite tid og krefter til seg selv og parforholdet. Å komme gjennom krisen er lettere hvis du har et litt lengre tidsperspektiv enn bare akkurat her og nå. Barna blir jo eldre, livet er ikke over selv om du fyller 40, etter hvert får du overtaket på boliglånet, osv. Det er også veldig viktig at parforholdet fortsetter å være et kjæresteforhold, og ikke bare et administrativt arbeidsfellesskap. Vis at dere setter pris på hverandre, gjør ting sammen, snakk med hverandre - prøv å la hverdagens utfordringer bringe dere sammen heller enn å splitte dere. Urealistiske forventninger om at sexlivet skal være like hett som da dere hadde kjent hverandre i 14 dager og at dere skal ha veldig mye "tid for dere selv" ødelegger for mange. Snakk sammen om hvordan dere har det, hva dere synes om forandringene. Og til sist: sørg for å gjøre valg heller enn å "havne i" en situasjon. Det er lettere å takle et parforhold, en jobb, et nabolag og en ungeflokk du har valgt selv, selv om det kanskje ikke var fritt valg blant bare fantastiske alternativer, enn hvis "det bare ble sånn". Ikke la deg overtale, og ikke overtal partneren din, når det gjelder viktige valg. Det er følelsen av å være fanget som virkelig får sjuårskrisen til å ta av.Hekta, innsendt av Marianne H.Dato: 01.02.2013 / kl.13:0002.04.2013 / kTuesday. 18:18Jeg har et problem. Jeg har møtt en fyr som jeg har vanskelig for å glemme. På det siste har det for det meste vært meg som har tatt initiativ til å møtes – og jeg spurte ham på et tidspunkt om han enda ville fortsette at vi ser hverandre, hvor han så svarer Ja, om jeg enda vil. Det gav jeg uttrykk for at jeg ville, og at jeg også synes det hadde vært litt stille mellom oss i det siste (mest fra hans side). Han svarer med at han har vært stresset og har hatt behov for å være litt alene, hvor jeg så ber ham ta kontakt når han føler for selskap igjen. Det svarte han med et: ‘absolutt’, og takket for forståelsen. Dette er en uke siden. Og det er totalt tre uker siden vi har vært sammen privat. Nå skal det nevnes at vi jobber sammen og sees i den sammenheng omtrent 1-3 ganger om uken. Jeg forstår at jeg bare bør drite i ham, og komme meg videre – men jeg klarer ikke glemme ham. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å stoppe med å tenke på han?! Det irriterer meg, og jeg føler meg som en idiot. Hvordan kan det være at jeg har blitt så opphengt i ham? Jeg vet jo at han mest sannsynligvis ikke vil ha noe med meg å gjøre, og at jeg fortjener bedre. Men jeg får han ikke ut av hodet. Hjelp!Hmmm, jeg vet ikke om jeg skjønner helt. Hvorfor er du nødt til å kutte ham helt ut, da? Han trenger litt tid for seg selv, og dere treffes sjeldnere, men betyr dette at alt er over? Hvis du føler at du er hekta, men at han har mistet interessen, da er jeg enig med deg: da bør du kutte ham ut. Ikke lett, men du vet, du kommer ikke til å fortsette å tenke på ham for alltid hvis dere ikke treffes. Hvis dere treffes av og til, holder du det jo gående, så hvis du vil kutte må du kutte helt. Så får du heller bare leve med at du tenker på ham av og til. Tro meg, det går over. Vi blir hekta når vi får litt, men ikke nok, og henger på for å få mer. Når vi ikke får noe som helst, blir vi "av-hekta" etter en stund, ganske enkelt. Så rådet mitt til deg er vel at du bør ta et valg, da: skal dere henge sammen av og til, møtes litt sjeldnere enn du hadde ønsket, fortsette sånn, eller vil du avslutte? Når du først har tatt et ordentlig valg, er det egentlig ikke så vanskelig.Dating med mage, innsendt av CelinDato: 01.02.2013 / kl.13:0003.04.2013 / kWednesday. 17:04Hei Peder, kan jeg date med mage? Jeg er i 6 mnd, og har aktuelle kandidater. Har du noen dating- og sextips til gravide? Bør jeg velge ekser eller nye menn? Jeg er ute etter både forhold og uforpliktende møter. Hva det blir til avhenger likevel av kjemi over tid. Hvorfor tror du menn liker gravide så godt? Det var en overraskelse for meg. CelinKlart du kan! Dine "aktuelle kandidater" vet vel da hva de går til, og de vanlige reglene om kjemi og sånt er ikke annerledes fordi du er gravid... Om du bør satse på ekser eller helt nye har jeg ingen formening om, det er viktigere at du liker dem og at de liker deg enn om du kjenner dem godt fra før, tenker nå jeg. Det er litt interessant, dette med at menn liker gravide damer, jeg har lurt på det samme selv. Ut fra evolusjon skulle man tro at menn ville foretrekke damer som de selv kunne gjøre gravide og spre genene sine med, og holdt seg langt unna å forsørge andre menns avkom. Slik er det for mange dyr. Men med mennesker er alt mer komplisert. Jeg har tro på at gravide damer på en måte utløser et slags dypt beskytterinstinkt som får oss til å ville ta vare på alle gravide damer, ikke bare de vi selv har gjort gravide. I et større perspektiv vil jo et slikt instinkt føre til at flere barn overlever enn hvis barn som mistet faren sin før fødselene var overlatt til en enslig mor. I steinalderen var det også statistisk stor sjanse for at man var litt i slekt med mange av de man møtte, så indirekte tok man kanskje vare på barn man delte i hvert fall noen gener med når man ble sammen med en gravid dame. Og selvfølgelig: damer som er tiltrekkende når de er gravide har større sjanse til å skaffe seg en ny partner hvis de skulle miste barnefaren, så også mor bidrar genetisk til at en økt sannsynlighet for en slik ordning videreføres gjennom evolusjonen. Komplisert svar, kanskje? Slike urgamle instinkter påvirker oss mer enn vi tror, vi som innbiller oss at vi er så moderne...Jente19, innsendt av supernovaDato: 01.02.2013 / kl.13:0003.04.2013 / kWednesday. 23:20Kjære Peder! Super spalte du har! Nå til spørsmålet mitt. Jeg har vært sammen med kjæresten i 7 mnd nå og vi har ikke hatt sex. Det har vært jeg som har holdt tilbake og jeg vet det er veldig rart å være med en gutt så lenge uten å gå "hele veien", men det er altså min situasjon. Kjæresten min har masse seksuell erfaring, jeg har ikke det. Og jeg er redd, nervøs, usikker og gruer meg rett og slett til å ha sex selv om jeg virkelig elsker han og er trygg på han. Hva er galt med meg? Hvorfor kan ikke jeg bare ha sex og nyte det? Har hørt at første gangen er vondt, stemmer dette? Håper du kan hjelpe meg for akkurat nå er jeg helt fortvilt. Hva som er galt med deg? Ingenting! Du er bare nervøs og usikker fordi du ikke har gjort dette før, mens han har erfaring. Tanken på at det kanskje kan gjøre vondt gjør det enda vanskeligere. Da er det ikke så greit å "bare ha sex og nyte det". Rådet mitt til deg er ikke helt enkelt: prøv å dempe prestasjonspresset. Du trenger ikke å være veldig flink eller spennende. Du trenger heller ikke å "gå hele veien" i ett jafs. Jeg vet ikke hvor langt dere allerede har gått, men det er absolutt best å gå gradvis og forsiktig fram. Du kan onanere ham og la ham onanere deg, dere kan ha oralsex, du kan la ham prøve å komme litt inn i deg, men si stopp hvis det gjør vondt - du kan altså ta kontroll, hvis du ikke er en person som liker å bare kaste deg ut i det. Dessverre har du rett i at det er vondt for mange den første gangen - desto mer er det lurt å ha kontroll og ta alt gradvis og forsiktig. Og så er det sjelden veldig vondt, det er oftest snakk om en kortvarig og ikke særlig sterk smerte.turn off, innsendt av xxxDato: 01.02.2013 / kl.13:0004.04.2013 / kThursday. 15:11Hei Peder, Hva er det som virkelig er "turn off" for menn? Hvis du feks er singel, og skal prøve å møte noen på byen, eller i sosiale lag - hva er det gutter/menn virkelig ikke liker at du gjør?? Hva bør vi kvinner bli flinkere til å slutte å gjøre?Her er det fristende å ta fram mine egne preferanser, men jeg skal holde meg til de jeg tror er ganske generelle. En ting veldig få menn setter pris på er at du virker sur, overlegen og utilnærmelig. Noen kvinner satser veldig på dette med å "spille kostbar", og det kan være ganske risikabelt. Noen menn liker det, men de fleste velger heller noen som er hyggelige, positive og sosiale. Ikke så innmari overraskende, kanskje...? På byen og i sosiale lag er det også stort sett uheldig å prate mye om problemer, konflikter og ting som er vanskelig. Verken kvinner eller menn liker at en de møter er kranglevoren og prøver å sette dem fast, stille dem til veggs eller drite dem ut. Vær heller hyggelig og imøtekommende. En ting til: ikke ha med deg en hale av venninner som henger seg på. Hvis du prater med en fyr, er det ikke hyggelig for ham at du hele tiden må avbryte eller blir avbrutt for å skravle med en venninne (eller enda verre: en venn). Å prate i telefon eller tekste konstant er også irriterende, for han vil jo helst at det skal være dere to, at dere lager en romantisk liten boble, enten den skal vare eller ei. Hvis du er vennlig, imøtekommende og oppmerksom på ham, og heller ikke er alt for full, er sjansen stor for at han vil like deg. Med andre ord: akkurat det samme som du antakelig liker at en mann gjør overfor deg.Lengden..., innsendt av Jente27Dato: 01.02.2013 / kl.13:0004.04.2013 / kThursday. 21:58Hei, jeg har fått ny type og han har litt kort penis. Det er ikke et stort problem, men det er noen stillinger som blir vanskeligere enn andre.. har du gode råd til stillinger som er bra for oss?For de fleste kvinner er det stimuleringen av klitoris, kjønnsleppene og ytre del av vagina som er viktigst, så lengden trenger ganske riktig ikke å ha noe særlig å si - men for menn er det viktig å kunne bevege penis inn og ut, siden dette gir mest stimulering av penishodet. Trikset må derfor være en stilling som gjør det lett å komme dypt inn, og da er det et stort poeng å få åpen vei til vagina. Nå blir vi veldig tekniske her, men sex har jo tross alt en praktisk-teknisk side, også, det er ikke bare romantisk og enkelt. Vanlig misjonærstilling gir oftest god stimulering for kvinnen, men kan være vanskelig for en mann med kort penis. Det blir enklere hvis du har en pute under rumpa og får hoften litt oppover, og dessuten har beina godt spredt. Trekk gjerne knærne din oppover og ut til siden. En annen mulighet er hundemåten, altså at du står på alle fire med svai rygg og knærne godt fra hverandre og lar ham komme inn i deg bakfra. Det kan også fungere bra hvis du ligger på siden og løfter det øverste beinet, og så kan han nesten sitte på det nederste låret ditt. Hvis du er veldig myk, kan du til og med legge det øverste beinet mot skulderen hans. Her hadde det vært lettere å forklare med en tegning! Gjør et googlesøk på "seated scissors", så finner du nok ut av det.Munnsex, innsendt av LiljeDato: 01.02.2013 / kl.13:0004.04.2013 / kThursday. 22:02Jeg har endelig funnet en flott gutt som jeg har mye og bra sex med! Vi har eksperimentert litt og snakker ganske åpent om sex sammen. Problemet er at han ikke liker å gi munnsex, noe som er viktig for meg for å oppnå klimaks.. Jeg gir ham munnsex, men han vil fortsatt ikke gjengjelde. Har ikke opplevd at gutten ikke vil dette tidligere.. hva er grunnen til at noen ikke liker det? Og er det noe jeg kan gjøre for å endre det, så han kan like det bedre..? Jeg kan jo ikke kreve det av ham, men savner det som en del av sexlivetDu har helt rett, du kan ikke kreve det av ham eller argumentere på noen spesiell måte, akkurat som en mann ikke kan stille slike krav til deg. Sånn må det nesten være. Det kan være mange grunner til at menn (og kvinner) ikke liker å gi oralsex. Noen liker ikke smaken, noen synes det er uhygienisk, noen synes det er slitsomt, osv. Det beste tipset jeg har å gi deg er at du kan tipse ham om andre måter å gi deg den stimuleringen du trenger, for eksempel med hånden eller kanskje en vibrator. Når dere har et åpent forhold og kan prate fritt om slike ting, er det en stor fordel, for da kan dere helt sikkert finne fram til et kompromiss som fungerer for begge to.Ulovlig kjærlighetssorg, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0005.04.2013 / kFriday. 09:00Jeg har forelsket meg i en annen enn ektemannen min. Vet veldig godt at jeg må holde meg langt unna, trenger ikke hjelp til å forstå det, men følelsene følger ikke fornuften. Livet er rett og slett grått og trist uten flammen min. Hvordan kommer jeg over dette?Å, er det ikke fælt når hjertet får et sånt innfall? Her er det nok mer komplisert enn bare en kamp mellom fornuft og følelser også, vil jeg tro, for det er det nesten alltid. Verken fornuften eller følelsene har bare en enkelt retning. Fornuften kan peke i flere retninger på en gang, og følelsene likeså. Så jeg får lyst til å foreslå at du utfordrer følelsene dine litt: er det så sikkert at du skal prøve å bare skru dem av? Selv om du holder deg langt unna i virkeligheten, har du vel lov til å føle det du føler? Dette er en litt vrien balansegang, for det kan være vanskelig å tillate seg å kjenne ordentlig etter hva du egentlig føler uten samtidig å dyrke en umulig lengsel. Men er det et godt alternativ å bare skru av...? Da blir det nok grått og trist, som du skriver. For å komme videre nå er det best at du prøver å få fornuften og følelsene til å henge litt bedre sammen, og da trenger du god kontakt med begge deler, og helst samtidig. Kjenn ordentlig etter om denne forelskelsen i bunn og grunn er så ufornuftig, eller om du bare prøver å forenkle det hele, og at det kanskje er derfor du ikke kommer videre. Høres vanskelig ut, ikke sant? Det er det, også - du får ha lykke til!Jomfu i en alder av 21, innsendt av TonjeDato: 01.02.2013 / kl.13:0005.04.2013 / kFriday. 11:03Hei!Jeg har et spørsmål som egentlig er litt flaut å stille. Jeg er 21 år og er fortsatt jomfru. Jeg har ikke hatt kjæreste på flere år.Det er på tide at jeg har sex snart, men vil siden jeg har slitt med spiseforstyrrelse og andre psykiske lidelser er det vanskelig for meg å akseptere min egen kropp, og stole på andre.Jeg synes at jeg er veldig seint ut med å ha sex, da alle på min alder har hatt det og jeg føler meg så unormal og rar.Har du noen råd om til meg om hva jeg kan gjøre med dette? (selv om jeg tenker at jeg burde ha sex så fort som mulig, vil jeg vente til jeg får en kjæreste som jeg blir trygg på)Mvh TonjeDet er ikke uvanlig å være jomfru når du er 21! Jeg har ikke tallene i hodet nå, men statistisk sett er du slett ikke unormal. Det er ikke sant at "alle på din alder" har hatt sex, selv om man får inntrykk av det i blader og TV-serier. Og uansett statistikk - det er bedre at du har sex når du er klar for det og har en partner du føler deg trygg på, enn at du gjør det bare for å være "normal". Bruk den tiden du trenger til å finne en fin og god kjæreste, og ta det hele pent og forsiktig sammen med ham eller henne.barbering, innsendt av lurerDato: 01.02.2013 / kl.13:0005.04.2013 / kFriday. 12:00Hei.Jeg har et spørsmål/lurer på en ting,men ikke lett og svare på. Men er det noe sted man kan "finne ut"/ undersøkelser ang barbering og jenter/damer? Eks. jenter/damer 25-35 år hvor mange er eks. glatt osv? noe sted man kan finne det ut? Mest intr. rundt 30-35 pga ei jeg liker der så lurer litt da:) hehe..Hilsen en som lurer veldig og føler seg dum.. Dette tviler jeg på at noen har laget god statistikk over, men inntrykket mitt er at det har blitt "veldig vanlig" å barbere seg helt eller delvis. Særlig de yngre er ivrige med høvelen, og så kommer de mer voksne etter etterhvert. Så vanlig har det blitt å barbere seg at noen danske forskere som skulle undersøke flatlus hadde problemer med å få tak i noen - de er nesten utryddet, siden de må ha hår å leve i! (Lusene, altså, ikke forskerne)Han blir så bergtatt, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0005.04.2013 / kFriday. 12:06Mannen min i midten av 40-årene kjenner mange damer, noen mer perifere enn andre. Det jeg legger merke til er at de som er svært vakre av dem, gjerne slanke med langt nydelig, mørkt hår og et klassisk vakkert utseende, er han så fryktelig bergtatt av. Han er henrivet når han forteller meg at han traff X og Y på butikken, han er nesten ikke seg selv om vi sammen treffer og prater med de vakre damene. Hva er dette for noe? Han lar seg sånn blende av skjønnhet, kanskje normalt…?`For meg er det som om han er så sulten på noe bedre enn meg, da jeg ikke ligner skjønnhetene. Registrer også at han er «hard» på like-knappen på bilder av de samme damene, altså det hele koker ned til en lett gjennomskuelig beundring av dem. Å, han er nok litt tiltrukket av dem, tenker jeg, og liker oppmerksomheten og kanskje også pirringen, fantasien om noe mer. Dette er i så fall veldig normalt og trenger slett ikke å føre til noen problemer i det praktiske liv, for å si det sånn. Men dette er selvfølgelig ikke særlig hyggelig for deg, da. Vi liker alle fantasien om at vi er "den eneste ene" for partneren vår, selv om de aller fleste av og til blir tiltrukket av en annen. Jeg synes du har lov til å si til ham at du synes dette blir litt mye, at det ikke er så morsomt for deg. Han burde holde seg på matta og holde fantasiene sine for seg selv, slik de aller fleste av oss gjør, om ikke annet så av hensyn til deg. Dette med å trykke "liker" på bilder av damer er litt fjortis, det burde han vel også strengt tatt slutte med... Dumpet for en gutt, innsendt av FridaDato: 01.02.2013 / kl.13:0005.04.2013 / kFriday. 12:17Hei,etter at vi hadde vært sammen en stund fortalte kjæresten min meg at han er bifil. Jeg tok det pent, men spurte om det var en spesiell grunn til at han fortalte meg det og om han kunne slå seg til ro med å være sammen meg (ettersom han kun hadde vært i forhold med jenter tidligere). Det sa han at han kunne, at han synes vi hadde det fint sammen og at han kun fortalte det fordi han ønsket at vi skulle være åpne og ærlige med hverandre. Seks uker senere gjorde han det slutt med meg fordi han hadde funnet ut at han måtte forsøke å date gutter. Jeg sitter igjen ganske forvirret. Hvordan kunne dette forandre seg så fort? Han sa han ikke selv har svaret, at det bare var en følelse, og at han ikke hadde møtt noen andre. Men er dette noe som kan endre seg så fort?Jeg gjetter at han slett ikke har forandret seg så fort, men at dette har vært en del av hans seksualitet lenge. Hvilket kjønn man tiltrekkes av kan forandre seg og utvikle seg uten at det trenger å være noen spesiell grunn, men det er nok ikke så ofte at det skjer på seks uker. Du skriver ikke hvor gamle dere er, men siden du skriver "gutt" regner jeg med at dere er ganske unge - og da er det slett ikke uvanlig å ha lyst til å prøve ut forskjellige sider av seksualiteten sin. Jeg tror det var klokt av ham å utforske dette nå, i stedet for å late som ingenting og så kanskje få en større krise seinere i livet, slik mange jo får.Kjæreste?, innsendt av BeateDato: 01.02.2013 / kl.13:0005.04.2013 / kFriday. 12:51Jeg er en 26 år gammel jente som har hatt ME i en fem års periode. Tørr ikke få kjæreste pga. sykdommen. Hvordan kan jeg bli litt tøffere og våge å gå inn i et forhold? Jeg regner med at problemet er at du er redd for at sykdommen skal være vanskelig for ham å takle - og da er egentlig det beste rådet mitt at du bør være så åpen som mulig om hva sykdommen gjør med deg. Det er vel ikke det beste sjekketrikset i verden å prate ivei om sykdom og problemer på første date, men det er likevel lurt å få sagt litt om hvordan livet ditt ser ut og hvilke hensyn du må ta. Det kan veldig godt hende at en du møter overrasker deg og er mer innstilt på å håndtere dette enn du tror..., innsendt av AnonymDato: 01.02.2013 / kl.13:0005.04.2013 / kFriday. 12:56Hei. Jeg er en jente på 20 år. Jeg lurer på hvordan man suger en gutt? Jeg har gjort det før, men er ikke trygg på det. Har hørt man skal slikke litt på penishodet først ovs.. er ikke det rart? eller? kan du hjelpe meg?:)Hilsen fortvilet jente. Det finnes ingen fast oppskrift - gjør det på en måte som du synes er grei for deg, og følg med på hans reaksjoner, så finner du ut av det. Han vil også helt sikkert synes det er opphissende hvis du spør ham hvordan han liker det. Det er uansett ikke så mye som kan bli galt, egentlig, bare du er litt forsiktig med tennene.deprimert mann?, innsendt av NinaDato: 01.02.2013 / kl.13:0005.04.2013 / kFriday. 12:57Jeg er ganske sikker på at mannen min er deprimert. Han er veldig sliten etter jobben, som han ikke synes er gøy lenger, men nekter for at det er noen mulighet for å gjøe noe med dette. Han er limt til smartteefonen sin, jeg synes det virker sykelig. Han har ofte hodepine, er mye sur og oppfarende, sover dårlig og er nesten umulig å få opp av sengen om morgenen. På jobben klarer han å yte, hjemme er han som regel slapp og tiltaksløs. Etter flere år med dette har jeg kommet frem til at han burde søke hjelp. Forholdet vårt lider. Vi har to små barn og jeg vil nødig utsette dem for skilsmisse, men det er heller ikke bra for dem å høre oss krangle, eller høre pappaen sin si at han heller vil dø enn å stå opp om morgenen. Hvordan kan jeg få ham til å innse at han kan få hjelp til å få det bedre? Selv mener han alt er nyttesløst.Jeg tror nok du har rett i at han er deprimert, det du beskriver er egentlig ganske klassiske symptomer. Men depresjon er bare en beskrivelse av en form for smerte - navnet sier i seg selv ingenting om grunnen til at han eventuelt er deprimert. Det finnes selvfølgelig utallige grunner til at folk blir deprimerte. Tidligere erfaringer, arvelige faktorer, belastninger i hverdagen, problemer på jobb eller i samlivet, dårlig fysisk helse, dårlig økonomi og kjedsomhet er alle vanlige grunner til at livet kan føles tungt. Jeg tror ikke at det er en så god idé at du skal prøve å få ham til å innse at han trenger hjelp. Det må han nesten finne ut selv. Det du kan gjøre er å fortelle ham hvordan alt dette er for deg, hvordan du opplever at vanskene hans påvirker deg og samlivet deres. Prøv da å unngå at dette blir en anklage eller bare enda en påkjenning han må forholde seg til. Prøve heller å være støttende og åpen, samtidig som du forteller ærlig hvordan det er for deg og resten av familien. Det er antakelig lettere for ham å gjøre ett eller annet som han selv synes kan hjelpe hvis han opplever å ha din støtte, samtidig som han skjønner alvoret, at han må gjøre noe med situasjonen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer