Sex Og Samliv

Har du spørsmål om sex og samliv?

KK-ekspert Peder Kjøs holdt nettmøte fredag 1. mars.

EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no.  Foto: Astrid Waller
EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet. Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre! Peders faste spalte her på KK.noLes saker Peder har skrevet:Kvinner som lurer mennDisse har best sexHer er tabu-orgasmen Nettmøtet er nå avsluttet.

Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

Hjelp? , innsendt av TinaDato: 01.02.2013 / kl.13:0027.02.2013 / kWednesday. 11:56Heihei. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal skrive det men, jeg prøver. Jeg og kjæresten min har mye sex, vi har sex gjerne 2\3 ganger når vi er i gang. Opptill flere ganger i uken. Det virker kanskje rart men vi gjør nå det. "Problemet" er at han kommer så utrolig mye hver gang. Er dette normalt? Det er mye mer enn en spiseskje som alle skriver er normalt. Han kommer stortsett ganske raskt, og hver gang. Det jeg er redd for er om det er farlig eller om det er noe som gjør at han ikke kan få barn osv... Bortsett fra at jeg er litt bekymret for dette kan jeg ikke si det plager meg. Tja, det er stor forskjell på hvor mye væske som kommer, og det finnes også sykelige tilstander som bidrar til dette. Hvis det er snakk om ekstremt mye, og særlig hvis det lukter rart eller ser rart ut, kan det være greit å ta en prat med legen. Hun vil også kunne gi svar på om dette har noe å si for fruktbarheten hans.Ikke mer sex fra nå av?, innsendt av AnnaDato: 01.02.2013 / kl.13:0027.02.2013 / kWednesday. 15:23Hei Peder, Jeg skriver til deg fordi jeg setter pris på svarene du gir, så kanskje kan du også hjelpe meg ett skritt videre. Jeg fikk mitt første barn for ikke så lenge siden. Vi hadde ikke sex i siste halvdel av svangerskapet, og har heller ikke har tatt opp igjen den delen av samlivet etter fødselen. Det skyldes ikke manglende interesse fra min side, snarere tvert imot. Jeg savner følelsen av å ha en kjæreste, og å få bekreftelse på at jeg er attraktiv. Alle mine forsøk på å lese om dette i bøker og på nettet er jo også ganske håpløse, for jeg kjenner meg ikke igjen i noen av beskrivelsene. Om mulig står det bare om menn som blir MER tiltrukket av partnerne sine når de er gravide, ikke om det motsatte. Dessuten kjøper jeg ikke at det var graviditeten i seg selv som gjorde utslaget i vår situasjon. Jeg prøvde å lufte det for fastlegen, men også der ble jeg misforstått. Det er liksom opplest og vedtatt at det er kvinner som mister sexlysten i forbindelse med svangerskap og småbarnsliv. Greia er at ingen kan tvinges til å gjøre noe de ikke har lyst til, og det er jo dette som kjennes så fælt når jeg tar initiativ til å snakke om det også, at det er egentlig ingen ting jeg kan gjøre med det. Å være lei seg og føle seg avvist er ikke attraktivt (selv om ikke alt man gjør i et forhold kan være det), og å mase er det siste jeg ønsker. Jeg har respekt for at det i bunn og grunn er en magisk ting jeg savner, som man verken kan gråte eller krangle seg til. (Altså, ikke magisk som i at det alltid er fantastisk, men som i en kjemisk ting, tiltrekning er der, eller så er den det ikke). Men hva er lurt å gjøre nå? Det er nok mange som føler som deg, at det ikke er helt sant, dette med at det blir så fantastisk under og etter graviditeten. Noen menn blir veldig fokusert på partneren sin, det er sant, men for andre er det mer komplisert. Noen er kanskje mer ambivalente enn de visste selv til det å bli far. Noen er ganske skremt og overveldet av det hele. Og noen føler plutselig at alt ble så alvorlig, at de er fanget i noe de ikke vet om de klarer å håndtere. Noen trekker seg da tilbake, de blir ambivalente eller til og med avvisende overfor partneren, og de mister lysten på sex. Hvis det var problemer i forholdet fra før, blir disse oftere verre enn bedre når man får barn, det har nok mange erfart. Så hva nå? Du skriver ikke hvor lang tid det har gått, men jeg håper likevel at det kan være en slags trøst at det blir mye bedre for de fleste en gang rundt ett år etter fødselen. Generelt er de først to eller tre årene slitsomme, men det første året er ganske ekstremt. Det er naturlig og vanlig at det er vanskelig, så jeg synes det er veldig dumt at det så ofte framstilles som om alt er så idyllisk. Det er jo det for noen, men altså ikke for alle. Ting går seg ikke til helt automatisk. Den beste måten å gjøre det på er å snakke åpent og ærlig om hvordan dere faktisk har det, hva dere faktisk føler, hva dere savner og trenger, men også for all del om hva som er bra, hva dere setter pris på. Man kan ganske riktig ikke mase seg til intimitet, men intimitet kan vokse fram at at dere gjør noe veldig viktig sammen og setter pris på hverandres bidrag. Hvis han er en god far, synes jeg du skal kommentere det, for eksempel. Hvis han føler seg satt pris på, at du ser hva han får til, kommer dere inn i en bedre sirkel, og kanskje blir det også mer intimt mellom dere igjen. Ny sjans?, innsendt av HåpefullDato: 01.02.2013 / kl.13:0027.02.2013 / kWednesday. 18:17Etter å ha vært I et forhold i nesten et år har jeg blitt dumpet. Han sier jeg ikke har gjort noe feil, men at han aldri klarte å bli forelsket i meg. Vi synes begge at vi har pratet veldig bra sammen, også om vanskelige ting, og vi har hatt det veldig hyggelig sammen og vi har samme humor. Dette er en gutt jeg har blitt veldig glad i. Jeg er trygg på meg selv og på at jeg både har vært meg selv og gitt av meg selv i dette forholdet. Så samtidig med sorgen over at forholdet er over har jeg en undring på hvor vanlig eller sannsynlig er det at noen ombestemmer seg når de først har avsluttet et forhold? Han sier selv at han er bestemt når han først har bestemt seg, og beg tror heller ikke at dette er en korttenkt beslutning fra hans side. Hvor lett er det å få noen til å bli forelsket i seg, og hvor lenge bør jeg holde meg unna for å gi han fred etter bruddet som han har valgt før jeg tar opp kontakten, og da på hvilken måte? Ja, jeg vet at jeg ikke skal bruke livet på å håpe på å bli sammen med en gutt som har gjort det slutt, men tenker likevel at hvis det finnes en måte å forsøke på nytt om noen måneder, så hadde det vært spennende å få noen faglige råd!Jeg tror nok at du gjør klokest i å innstille deg på at han mener det han sier, og at dette er over, selv om det er trist. Hvis han ikke er forelsket, er det nok ikke så mye du kan gjøre med det. Det er bedre for deg at du orienterer deg i andre retninger enn at du lurer på hvordan du skal få ham på kroken, for han er jo ikke interessert... Så rådet mitt, som kanskje stammer like mye fra erfaring som fra fag, er at du bør legge dette bak deg, la det som er over være over og gå videre. Lykke til!Venn?, innsendt av IngridDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.02.2013 / kThursday. 14:17Hei, og takk for super spalte i Kk :-)Jeg sendte inn forrige gang og fikk ikke svar så hååper du kan svare meg nå!Skal prøve å gjøre en lang historie litt kortere: Jeg har det siste halve året blitt bedre kjent med en av guttene på studiet mitt. Han er kjempehyggelig, morsom, intelligent og god å snakke med. Vi deler også felles interesser, og etter vi startet en fjellturgruppe med 2 andre har vi hatt en del mer med hverandre å gjøre sosialt (turer, middager, fester) men alltid med andre folk og da. Jeg merker jeg trives mer enn veldig godt med ham, og tror han syns jeg er ganske alright og.Det verste er at nå har han dratt på utveksling til Australia (!) og blir borte i 7 mnd. Jeg merket at jeg ble litt småulykkelig da jeg fikk vite det, noe knuste liksom litt inni meg (vet det høres pompøst ut, men det var faktisk fysisk ubehagelig!) I januar var vi på en siste fest sammen før han skulle reise, og da vi skilte lag ga vi hverandre en klem og jeg sa noe à la "Oj, blir rart at du skal være vekke så lenge, jaja blir jo kjempespennende da. God tur" og han sa noe lignede "kjedelig" tilbake. Da jeg kom hjem hadde jeg en veldig utilfredsstillende følelse inni meg. Jeg hadde så lyst til å si noe mer til ham, for han har betydd mye for meg, og jeg syns det er ufattelig trist at han forsvinner så lenge! Men jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, og i tillegg var det andre folk rundt oss, så hadde blitt litt rart. Så jeg ønsket inderlig at han skulle ringe eller sende mld, og plutselig tikket det inn en sms fra ham! Det stod at han syns jeg er er superbra jente og at han kommer til å savne meg. Jeg ble kjempeglad for å høre det, det er det mest konkrete hyggelige han har sagt til meg. Jeg skrev noe lignende tilbake og siden har vi kommunisert litt via fb uten at det har blitt sagt noe særlig mer.Spørsmålet er jo da hvor grensen går mellom venner og noe mer. Utrolig frustrerende og vanskelig å finne ut av.. Han har fulgt meg hjem fra flere av festene vi har vært på enda jeg forsikret ham om at han ikke behøvde det, og han har vist tydelig begeistring og glede dersom jeg skal på arrangementer han og skal på, han har vært litt fysisk noen ganger (type legge en arm rundt meg, strøk meg over håret en gang ol.) Then again - det er jo noen som bare er mer fysiske enn andre, så vet jo at det ikke behøver å bety noe mer.. At han i tillegg er en type som har jentevenner så vel som guttevenner gjør jo også at jeg blir usikker på hva han egentlig tenker.. Jeg ønsker ikke å overtolke signaler jeg mener jeg kanskje har fått, men kan han tenke noe mer enn at vi bare skal være venner?Og nå er han vekk, og for en ganske lang stund og. Føler nesten jeg sitter her igjen med litt sånn kjærlighetssorgaktig følelse. Håper du kan forsøke å gi meg noen ord om dette! Du er jo forelsket, du, det er vel ganske tydelig. Skulle ikke forundre meg om det er gjensidig, så her er det vel mest snakk om å få brutt en barriere, tenker jeg, og få temaet ut i rommet mellom dere. Dette er alltid skummelt, for man kan jo ha tatt feil, man kan jo bli avvist, det kan bli bare dumt, men sånn er kjærligheten, det finnes ingen risikofri vei inn. Grensen mellom venner og noe mer er vanskelig å definere, for den går så forskjellige steder for forskjellige folk. Du slipper nok ikke unna: dette må dere definere selv, og da må dere ta sjansen på å kommunisere om akkurat det. Lett for meg å si, så klart, men rådet mitt er: ikke tolk, ikke lur, ikke gruble, men spør. Tør du å ta mot til deg og skrive til ham at du setter pris på ham og savner ham og at du lurer på om dere kan være noe mer for hverandre enn bare venner? Du kommer til å få grusom hjertebank når du trykker på "Send", men tenk så spennende, da! Tvi, tvi! Porno, innsendt av NysgjerrigDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.02.2013 / kThursday. 14:59Jeg har et spørsmål som jeg egentlig alltid har lurt på. Er det slik at ALLE menn ser på porno av og til? Jeg har vært sammen med en mann i over 2 år, og han sier at han aldri har sett på porno ELLER runket etter at han ble sammen med meg. Høres ikke dette veldig rart ut? Han er en helt vanlig mann i slutten av 20 årene, men føler at han ikke liker å snakke om sex og slikt egentlig. Kan det ha noe med det å gjøre? Det er ikke noe problem for meg om han har gjort disse tingene såklart (bortsatt fra at jeg er litt imot porno i et forhold), men jeg forstår liksom ikke hvorfor han ikke bare kan si det? er det virkelig sånn at han ikke har gjort det? det er vel ganske usannsynlig? ihvertfall med tanke på at vi det siste året har hatt sex 1 gang i måneden. Han virker så lukket når det kommer til dette og jeg klarer ikke helt å lese han...Nesten alle menn ser på porno av og til. Men ikke samtlige. Noen synes ikke det er noe spennende, noen synes bare det er trist og deprimerende, noen har ideologiske og religiøse overbevisninger som gjør at de holder seg unna. Det kan altså godt være sant at kjæresten din aldri har sett porno. I så fall kan det jo være interessant å høre med ham hvorfor. Kanskje det bare gjør ham brydd og sjenert, at han ikke synes dette hører til i det offentlige rom, akkurat som de fleste av oss setter pris på at det er dører på toaletter. Eller kanskje han ikke er så veldig opptatt av sex, helt generelt. At dere har sex så sjelden kan jo tyde på det. Spør ham, og prøv å spørre ærlig, uten å skulle sette ham fast, gjennomskue ham eller tvile, så kan det godt hende at han har interessante tanker om dette.Jomfru, innsendt av HelleDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.02.2013 / kThursday. 15:59Hei!Jeg er en jente på 24 år som aldri har hatt hverken kjæreste eller sex.. Har vært initim med noen gutter før, men det har aldri kommet så langt at jeg faktisk har hatt samleie. Har en gutt som jeg har holdt litt på med de siste månedene og jeg begynner å tenke at han kanskje kan bli min første. Problemet er bare at jeg blir veldig nervøs med tanken på hvordan det vil bli, for jeg er helt sikker på at han ikke er jomfru (han er et par år eldre og jeg vet at han har hatt 2 kjærester før...). Så hvis vi nå kommer dit, vil han merke at jeg ikke har gjort det før? Det føles på en måte flaut, selv om jeg vet at jeg ikke bør føle det og at det er flere i min situasjon, er det jo også ganske mange som har debutert før de er 24, så kan jo ikke unngå å føle meg litt unormal. Vil ikke at han skal syns det er rart at jeg aldri har hatt sex før, så skulle ønske det gikk an å late som jeg ikke var jomfru, men ser på en måte ikke at det vil gå heller.. Bør jeg egentlig bare si det?Et spørsmål tilbake: gjør det så mye om han får vite at du ikke har gjort det før? Er ikke det like mye en ålreit ting som en ulempe? Jeg tror de aller færreste menn vil synes det er noe dumt med at du er jomfru. For noen er jo det noe de synes er ekstra spennende. Jeg vil absolutt anbefale deg å bare si det. Du kan også gjerne si til ham at du føler dette som flaut og rart, og at du er redd for hva han vil tenke om deg. Jeg er helt sikker på at han kommer til å svare på en måte som gjør deg glad. (Hvis ikke er han en skikkelig dust)God lukt, innsendt av AnnikenDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.02.2013 / kThursday. 16:29Jeg lurte på hvordan man kan få en "god" lukt i underlivet. Jeg har hørt at ananas kan gjøre at guttens sperm smaker bedre. Jeg lurte på om det var noen form for mat som kan gi en bedre lukt eller smak i underlivet til jenter også? Ikke fjerne dårlig lukt, for det er ikke noe problem, men hadde vært greit om det er noe som er mulig for god smak eller lukt :)Dette er et typisk område hvor det florerer utallige tips og triks på nettet. Jeg har også hørt det om ananas og annen frukt, og at løk, hvitløk og andre luktsterke matvarer er mindre heldige. Det er også uheldig å være dehydrert, for da blir alle kroppsvæsker mer konsentrert. Ellers har jeg ikke noe bedre råd enn at du får prøve deg fram!Sex etter fødsel, innsendt av MammaDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.02.2013 / kThursday. 19:34Hei.For 8 måneder siden fikk vi en sønn. Fødselen var vanskelig, og selv om jeg ikke fikk noen store rifter etc. (ble kun klippet litt) har vi fortsatt ikke hatt sex. For min del er det fordi jeg rett og slett er redd det skal være fryktelig vondt + at jeg føler meg så annerledes "der nede" etter fødselen. Alt føles så slapt og stort, selv om jordmor sa på etterkontollen noen måneder senere at alt så ut til å være i sin skjønneste orden.Har jeg noe å frykte så lenge etter fødsel? Kan det være en slags angst for sex? Som sitter dypere i hodet? Jeg vil, men får liksom ikke til!At det føles slapt og stort kan ha med nedsatt følsomhet i nerver å gjøre, og altså ikke nødvendigvis at noe har blitt annerledes i det ytre. Men jeg skjønner bekymringen din godt. Det er umulig for meg å spekulere noe rundt mulige dypere årsaker til at sex er vanskelig for deg nå, men hvis sex var ålreit for deg før, er det uansett ikke noe rart i at du er redd for at det skal være annerledes eller til og med vondt nå. Det beste rådet jeg kan gi deg er at du prøver deg fram veldig trinnvis og forsiktig. Hvis du ikke allerede gjør det vil jeg anbefale deg å onanere alene før du prøver å ha sex. Du trenger kanskje å bli kjent med og trygg på kroppen din igjen, venne deg til hvordan den fungerer nå, og dette kan det være best å sjekke ut alene. Hvis du er redd for selve penetreringen kan du prøve med fingrene eller en dildo, hvis dette er noe som føles naturlig for deg å gjøre. Og for all del: ikke forhast deg. Det har bare gått 8 måneder. Mange har ingen eller minimalt med sex hele det første året, uten at dette betyr at det er noe alvorlig galt. Hormoner, ansvar, småbarnsstell, fokus på barnet, søvnløshet, kroppens tilheling - alt konspirerer mot at sexlivet skal være så innmari fantastisk akkurat nå. Ta den tiden du trenger, og hvis du likevel føler at det å føde har berørt noe dypere i seksualiteten din, noe som jo hender for noen, kan du prate med en psykolog om det.usikker på forholdet, innsendt av millaDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.02.2013 / kThursday. 20:41Hei Peder!jeg har vært sammen med kjæresten min i ca.2 mnd nå, og vi har har det fint på mange måter.Vi har vært omgangsvenner lenge og haner 10 år eldre enn meg.Han har mange gode kvaliteter, så som at han er svært sosial, har mange venner og nære kompiser, også single.han er snill, god, og oppmerksom på detaljer ved meg. Problemet er bare at jeg stadig vekk går rundt med en vond magefølelse jeg ikke helt klarer å sette ord på hva er..det jeg vet er at denne magefølelsen har blitt forsterket etter situasjoner jeg har hatt sammen med ham den siste tiden.Forholdet startet med sexen, han mente jeg var nymfoman fordi jeg "hele tiden" ville ha sex, og sa at dette kunne jeg ikke regne med så mye etterhvert..sexen har blitt bedre nå, fordi jeg har uttrykt hvor viktig dette er og at det er dette som skiller kjærester fra venner..også at sex er nærhet...jeg opplevde også at han ikke fikk den opp når vi var sammen, noe han innrømte var prestasjonsangst og at det er vanlig for menn på hans alder..han ser mye på tv når vi er sammen, røyker svært mye og kommer mange ganger 15 min for sent til avtaler; akkurat som han setter seg i en slags maktposisjon og jeg kan forutse at dette skjer. men det som uroer meg mest er at jeg har opplevd mer eller mindre flere ganger at han avlyser avtaler vi har gjort i siste liten og at jeg føler han setter kompisgjengen høyere enn meg; jeg føler meg til bry og akkurat som jeg mange ganger ikke er i et forhold! så topper han dette med å være med på 40 års laget til en kompis den dagen han først sa ja til å være med meg på bryllupsfest til mine venner han aldri har møtt. jeg ble satt ut da han spurte, og sa ja...men innser i etterkant at jeg kanskje burde ha satt ned foten her..han kommer fra en liten bygd på østlandet og har alltid bodd der..før vi ble sammen kjøpte han huset til moren og faren sin, men om han tenker at jeg etterhvert skal bo der vil jeg ikke det..i tillegg bor den single bestekompisen hans rett over veien-neeei,jeg tenker at dette er ikke bra for vår utvikling av forholdet og at han blir farget av å være for mye sammen med disse flere ganger i uken..det er akkurat som han ikke innser at han er i et forhold..det er fært å innrømme det, men jeg føler mange ganger at jeg ikke er riktig ønsket som jenta hans...det er verdt å nevne at han har vært singel i 14 år og så vidt jeg vet har han aldri snakket om en dame han har vært sammen med..tror faktisk han aldri har hatt et forhold..vi ville jo begge ha hverandre, men nå vet jeg ikke lenger..stemmer min uro eller bare overdriver jeg? og hvordan skal jeg gripe an problemstillingen?hva skal jeg gjøre?Dette er litt komplisert, ja. Jeg tror nok at han kjenner veldig på den aldersforskjellen deres. At han er redd for at han ikke skal klare å holde deg fornøyd, og så blir det til at kommer med ulike "markeringer", kanskje for å forsvare seg selv mot den følelsen, men også for at du ikke skal forvente noe han ikke kan levere. Da tenker jeg ikke bare seksuelt, men også hva du ønsker deg i livet, i forhold til de planene han selv har, for eksempel med det huset. Men så var det dette med hvordan du skal gripe det an, da. Jeg tror at et viktig skritt er å begynne å kommunisere mer åpent, med klare og tydelige ord, heller enn gjennom markeringer og symboler. Jeg synes du skal si det som det er, at du er usikker på om du egentlig er den jenta han vil ha, og hva han tenker om hvordan dere skal få livene deres til å henge sammen på lang sikt. Dette kan bli vondt, men det er jo bedre at dere tar stilling til dette nå, enn at du venter og venter, for så å sette ned foten og for eksempel nekte å flytte inn i det huset han har tenkt at dere skal bo i. Da kaster dere bort mange år av livet på noe som ikke kan vare. Jeg synes ikke at du overdriver, jeg tenker det er bra at du tar denne fornemmelsen skikkelig på alvor, og så tror jeg den må formuleres åpent og tydelig mellom dere, så dere kan ta stilling på et skikkelig grunnlag.Beholde gløden, innsendt av JadaDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.02.2013 / kThursday. 21:36Jeg synes det er vanskelig å beholde gnisten. Jeg er 38 og har hatt 4 lange forhold. Det går som regel grei i et år og så ebber lysten ut. Min kjæreste er fantastisk og jeg synes han er deilig og sexy, men likevel sliter jeg med å ha lyst. Jeg har lyst til å ha lyst men hvordan opprettholde glød og spenning , hodet vil, men kroppen er så treg at det er en lyst dreper i seg selv.Velkommen i klubben! Nesten alle er mindre glødende når forholdet har vart en stund, og særlig når man også (unnskyld meg!) begynner å bli eldre. Seksuell lyst henger sammen med mange ting - helse, hormoner, trening, kosthold, søvn (søvn er en undervurdert faktor!) - men også med selve forholdet, som at det er nytt og spennende, at det er opphissende å utforske noe nytt, en ny person. Før eller siden er ikke personen lenger ny, det ligger liksom i sakens natur, og da er det ikke noe uvanlig i at også gløden blir mer et vedlikeholdsbluss enn en voldsom flamme. Vi orker jo ikke å brenne så fælt så lang tid om gangen. Nedslående tilbakemelding, kanskje, men det handler nok litt om å avfinne seg med at det nye blir en vane, samtidig som man kan holde lysten ved like en god del ved å passe på helsa si og selve parforholdet som en stabil, god kilde til gode følelser.kompliserte greier, innsendt av forelsketDato: 01.02.2013 / kl.13:0028.02.2013 / kThursday. 21:43Hei Peder,mener du at å spille "hard to get" er lettere å få seg en kjæreste enn å gå til sengs for fort. Hva er det med menn at de trekker seg og så er de interesserte igjen, jeg mener av og på. Det gjelder min opplevelse av menn i førtiårene. Jeg blir ikke klok på det spillet". Datet en mann i to og en halv måned, det var av og på. Når det var på da var det veldig intenst. Han trekker seg etter samleie spesielt. Og sier at forhold er vanskelig for ham, takler ikke det. (han skilte seg for to år siden). Når det begynte å bli litt serøst mellom oss, avsluttet vi det. Jeg ble litt forelsket men han sier at han ikke er det. Mens når vi treffes da ser han så på meg, gir meg komplimenter og klarer ikke å la være å ta på meg. Men så trekker han seg etter at vi var intimet. det gjør litt vondt. Hvorfor gjør han slik? Er det fordi vi hadde samleie for tidlig?Vi var så like meg og han. Karriere, barn, selvstendige, venner og passet så godt sammen intimt. Hvorfor følte jeg at jeg presset ham, selv om jeg prøvde å ikke hjøre det. Har jeg jaget ham vekk?Enig i at dette er komplisert - men jeg tviler på at problemet er at dere hadde sex for tidlig. Det er vel kanskje heller slik at han er veldig fokusert på deg og ivrig når han har lyst på sex, men etterpå, når det blir snakk om noe mer forpliktende, er han ikke så interessert... Hvis du hadde vært mindre villig til å ha sex, tror jeg det er mer sannsynlig at han hadde kuttet ut hele forholdet, enn at han hadde blitt mer seriøs. Du har ikke jaget ham vekk, det er han som ikke egentlig er så interessert, så vidt jeg kan forstå. Det er ikke så rart at han tviler og er av og på, det gjelder vel de fleste, i hvert fall når det kommer til å ha et seriøst forhold. Å ha sex, derimot, det er nok ganske ofte et enkelt og entydig ønske. Hvis han sier at han ikke er forelsket, og ikke vil ha et forhold, er han jo ganske klar og tydelig: han vil ha sex, ikke noe mer. Så da synes jeg du skal vurdere om du synes dette er greit, om det er nok for deg, heller enn å prøve å forstå hva han "egentlig vil", for det vet du jo faktisk. Han har jo både sagt og vist det tydelig.Sjalusi, innsendt av Jente 21Dato: 01.02.2013 / kl.13:0028.02.2013 / kThursday. 22:29Hei!Jeg er en jente på 21 år som har vært samboer med min kjæreste i et halvt år snart. Alt går veldig fint stort sett, men jeg har et problem ang. sjalusi. Blir sjalu på det meste, jeg sier ikke ifra til han om det, med fare for å virke sykelig sjalu eller helt teit. Problemet er at jeg bare reagerer med å bli stille eller kanskje virke litt småsur.Dette tærer litt på forholdet vårt. Han gir meg ikke noen særlig grunn til å være sjalu, men dette er da fantasier jeg lager i mitt eget hode, som igjen gjør det så vanskelig å forklare til han. Mitt spørsmål er vel kanskje hvordan jeg skal få bukt med dette, eller hvordan jeg skal takle dette bedre, uten at han blir skremt vekk av min sjalusi? Tusen takk på forhånd. Mvh Jente 21. Sjalusi kan ødelegge mye i et forhold, så det er bra at du tar tak i dette. Ikke minst er det bra at du tar ansvar for din egen følelse og er innstilt på å gjøre noe selv, heller enn at han skal gjøre deg trygg, for det vil han nok uansett ikke klare. Sjalusi handler jo oftest om den som er sjalu og hans eller hennes forestillinger og fantasier. Det store spørsmålet er kanskje hva det er som gjør deg sjalu. Og da tenker jeg ikke på hva han eventuelt gjør, men hva som er din grunn til at du føler som du gjør. Handler dette om dårlige erfaringer fra tidligere? Om dårlig selvtillit og en følelse av at du vil bli forlatt fordi du ikke er bra nok? Eller har du overdrevne ønsker og forventninger om sikkerhet og kontroll? Slike følelser er veldig sjelden "sykelige" eller "helt teite". Jeg tror det er bedre at du virkelig tar disse følelsene på alvor, tenker nøye over dem og analyserer dem, enn at du bare tenker på dem som sykelige og teite, for da skyver du dem bare fra deg og får aldri noe overtak på dem. Det første og viktigste skrittet er altså å fortsette det du allerede har begynt på, nemlig å vedstå deg disse følelsene, innrømme dem for deg selv og prøve å forstå dem. Hvis du også klarer å innrømme dem overfor kjæresten din, kan det veldig godt hende at det hjelper å snakke med ham om det, i stedet for at du prøver å late som ingenting. Han skjønner jo at det er noe galt, uansett, så du har mer å vinne enn å tape på å ta det opp!typen min tenner meg ikke, innsendt av jente25Dato: 01.02.2013 / kl.13:0001.03.2013 / kFriday. 01:04Jeg har prøvd i flere år å lære kjæresten min hva som tenner meg. Vi har vært sammen i 6 år og alt ender opp med at hans kåthet er i fokus fordi han klarer virkelig ikke å tenne meg, uansett om han gjør de tingene jeg vanligvis liker, jeg blir bare ikke kåt. Også må jeg fortelle han gang på gang hva jeg liker, noe som er avtennene i seg selv. Jeg vet at jeg ikke har disse problemene med andre av tidligere erfaringer. Selve sexen er bra og jeg har evne til å få orgasme, men jeg savner virkelig å være tent på forhånd. Han har en veldig pornografisk oppfatning av hva som er deilig, men jeg har prøvd å lære han at sånn fungerer ikke jeg. På alle andre områder har vi det utrolig bra, men "foreplay" fungerer overhodet ikke. Hva kan jeg gjøre?Ikke så lett, dette, for du har jo gjort det som er lurt å gjøre: å forklare hva du liker, hva som tenner deg. Hvis han virkelig ikke skjønner, men holder seg til det han har lært av porno, da har du litt av et problem. Det eneste jeg lurer på er hvordan du har fortalt hva du liker. Har du vært nøyaktig, klar og tydelig? Har du sagt direkte at den formen for forspill dere har ikke fungerer, og at du trenger sånn-og-sånn i stedet? De fleste tar jo hint og skjønner hva man antyder, mens andre har noen forestillinger som de ikke gir slipp på før de får det hele veldig nøyaktig forklart. Jeg er redd jeg ikke har noe bedre tips!sjenert, innsendt av just meDato: 01.02.2013 / kl.13:0001.03.2013 / kFriday. 03:07heisann Peder!Jeg og samboeren min har hvert sammen i snart 2 år, og sexlivet vårt er helt fantastisk. Problemet er det at jeg klarer ikke å ta kontrollen sjøl. Klarer ikke å "starte" eller snakke om sex. Jeg er ganske sjenert på det området, men har blitt sånn etter at jeg slo opp med min ex, etter 7 års forhold. Jeg må drikke for å kunne oppnå selvtillit til å ta initiativ til sex, men det blir da helt feil, siden jeg må drikke en del.har du noen tips eller noe gøyale forspill tips? Her ser det ikke ut til at problemet er at du ikke er kreativ og mangler ideer, men at du holder deg tilbake. Det er noe av det deilige med alkohol, det, at den skrur av den strenge kontrollen vi holder til vanlig, men det er jo en ganske farlig vane å drikke for å kunne slippe seg løs i det hele tatt. Jeg lurer på hva som gjør deg så forsiktig. Har du noen følelser eller forestillinger om hva som er "lov" eller "pent" eller noe sånt? Har du for eksempel noen tanker om at det er "galt" at kvinner har lyst, viser at de er kåte, er aktive? Slike forestillinger er veldig vanlige, selv i vårt likestilte samfunn, og det er god grunn til å kjenne ordentlig etter hva man egentlig synes om slike regler. Eller er du redd for å bli avvist? Ville du synes det var pinlig hvis du har lyst, og ikke han? I så fall er det vanlige trikset å bruke hint og en gradvis tilnærming, så å si sjekke ut landskapet litt før du kaster deg over ham. Bare ta på ham, smil og se ham inn i øynene og se hva slags respons han gir - så kan du jo bare stoppe der, hvis du føler at han ikke gir respons. Det må jo være lov å vise interesse...?Kjedelig, innsendt av JettDato: 01.02.2013 / kl.13:0001.03.2013 / kFriday. 08:16Hva gjør man når sex blir kjedelig? Jeg har aldri vært spesielt interessert i sex, det har vært noe man bare får unnagjort og man får prøve å virke så interessert som mulig mens det foregår. Vi har vært gift i flere år og har barn, og utviklingen har blitt til at vi bare ikke har sex lenger, og om det skjer noe, så er det fem minutter og ferdig. I en periode var det befriende å "slippe" sexen, ettersom jeg følte det bare ble et skuespill. Men den siste tiden merker jeg at jeg savner nærheten og følelsen av å ha noe spesielt sammen. Men klarer bare ikke å tenne gnisten. Hvordan i all verden skal man få den tilbake, når den aldri har vært der i utgangspunktet?Har snakket med flere andre om hvordan de føler det, og har blitt veldig overrasket over at det finnes mennesker som faktisk har LYST på sex, ettersom jeg selv aldri har opplevd dette.Du savner nærheten og følelsen av å ha noe spesielt sammen, og det tror jeg er et veldig godt utgangspunkt - særlig hvis dere nå får til å ha nærhet uten at det absolutt må være sex. Sex er jo bare en form for nærhet, det finnes mange andre former som kanskje passer bedre for dere nå. Gjør noe hyggelig sammen, ta opp igjen en eller annen felles interesse dere har glemt litt, ta på hverandre på ikke-seksuelle måter, snakk sammen om stort og smått fra hverdagen, åpne dere for hverandre, alt sånt som er godt å gjøre sammen med en du er glad i. Det er veldig synd hvis ulysten rundt sex skal gjøre at du må unnvære alt dette andre. Og så kan det også hende at nærheten likevel fører til sex, men da fordi du får lyst, ikke fordi du "må". Lysten på sex er veldig forskjellig fra person til person, noen har lyst hele tiden, andre nesten aldri, men alle trenger og ønsker seg nærhet, så begynn med det!Hvordan takle et brudd, innsendt av Jente 25Dato: 01.02.2013 / kl.13:0001.03.2013 / kFriday. 08:48Hei!Etter å ha vært sammen med kjæresten min i et år, innså jeg til slutt at det ikke fungerte. Han er ekstremt sjalu, paranoid og tror alltid det verste. Han reagerer alltid med sinne i disse situasjonene (ikke fysisk). Til slutt orket jeg ikke mer. Utrolig lei av å måtte forklare meg selv hele tiden, selv om jeg vet jeg ikke har gjort noe som helst galt. Føler vi allerede har prøvd alt for å få forholdet til å fungere, men uten hell.Han ble fryktelig lei seg, og prøver å overbevise meg om at han kan endre seg, at han nå innser at han har vært en urimelig idiot. Han sier han savner meg ekstremt mye og elsker meg av hele sitt hjerte. Jeg tror ikke på at det kommer til å endre seg, for han har sagt nøyaktig det samme før. Alt er allerede ødelagt av krangler og beskjyldninger, og jeg ønsker ikke å prøve på nytt.Men jeg er glad i han og syns fryktelig synd på han, fordi han har det så vondt. Jeg har vil ikke gi han falske forhåpninger, men har heller ikke lyst til å være stygg eller såre han mer enn nødvendig for å få han til å forstå at jeg ikke vil mer. Får så utrolig dårlig samvittighet når jeg ser han har det så vondt, men vil ikke bli sammen med han igjen. Jeg syns dette er en så utrolig vanskelig balansegang, og lurer på om du har noen råd for å takle dette på best måte for både han og meg? Jeg vil ikke at han skal ha det vondt, men jeg vil ikke ha så mye kontakt nå og vil at vi begge skal ha mulighet til å komme oss videre, men virker ikke som han klarer å godta og innse det.Det høres ut som en riktig avgjørelse å avslutte dette, hvis det kan være noen trøst. Og så kan du jo ikke være sammen med en kar fordi du synes synd på ham, det blir et merkelig forhold. Jeg synes det er snilt tenkt av deg at du ikke vil at han skal ha det vondt, men jeg tror ikke det er noen løsning at det blir du som tar vare på følelsene hans. Det er ikke godt for deg, og egentlig ikke for ham heller, for når du er tilgjengelig, stiller opp og er søt og grei, kommer han helt, helt sikkert til å tro at det fortsatt er håp - og så blir du nødt til å skuffe ham enda en gang. Det beste du kan gjøre nå er å holde avstand, snakk med andre om den dårlige samvittigheten (som du ikke har noen grunn til å ha, det er lov å avslutte et forhold!), og la ham snakke med noen andre enn deg om det som er vanskelig for ham. Dette blir ikke lett, men du gjør det beste for dere begge to hvis du er tydelig avkoblet, heller enn å gi ham inntrykk av at du er litt påkoblet, likevel.Om barn og ekser..., innsendt av OppgittDato: 01.02.2013 / kl.13:0001.03.2013 / kFriday. 13:19Hei Peder,Det hadde vært fint å få en utenforståendes fornuftige innspill...Mannen min og jeg har begge barn fra før, noe som selvsagt kan være kilde til utfordringer. For oss er eksen hans den aller største. Deres datter skal - i følge samarbeidsavtalen - bo hos oss annenhver uke. De første årene var dette problemfritt, men etterhvert føler jeg at det er blitt ganske tid- og energikrevende. Jeg tenker at barn og unge ganske problemfritt greier å forholde seg til ulike regelsett. Det er de likevel vant til fra skole og fritid og ikke minst hos besteforeldre. Det vil jo også være slik at de gjerne opponerer mot slike regler og mot foresatte generelt. Når datteren til mannen min ikke vil forholde seg til våre regler eller annet vi bestemmer, opplever vi til stadighet at moren saboterer oss ved å gi datteren medhold. Hun lar henne komme dit og være der noen dager om hun ikke vil rydde rommet sitt hos oss, f.eks. Det samme skjer hvis hun ikke får lov til det hun vil. Selvsagt vil datteren heller bo hos mor og få det slik hun vil. Vi har åpnet for at hun kan bestemme dette selv (hun er i slutten av tenårene), men min manns eks ønsker ikke det. Selvsagt må jenta få bestemme en god del selv, det er ikke det. Men vi mener at det er viktig å lære seg å innordne seg livet i en familie, å ta hensyn til hverandre, å lære seg å holde avtaler. Slik det er nå kommer og går hun som hun vil og det er umulig for oss å planlegge noe særlig pga det. Min manns eks pulveriserer alt vi prøver å bygge ved at hun alltid tar datterens parti mot oss, og vi føler oss ganske maktesløse mot denne formen for allianse.Jeg tenker at mor på denne måten prøver å "straffe" oss ved å sette datteren opp mot far. På et vis lykkes hun jo også med det, men vi er mer bekymret for hva jenta lærer på sikt. Og ja, vi har prøvd å snakke med henne om det. Hun ser det ikke som sabotasje, men at hun tenker på jenta sitt beste - og hvis det er slik at hun ikke vil forholde seg til våre regler så er det best hun er hos mor noen dager.Har du noen forslag til hva vi kan gjøre?Når jenta er i slutten av tenårene, tenker jeg det er ganske begrenset hvor mye man skal (og kan) styre og bestemme som voksne. Det er litt seint å begynne å lære å innordne seg i en familie nå, det er vel heller sånn at hun nå viser hva hun faktisk har lært gjennom de årene som har gått. Selvfølgelig må hun følge noen regler så lenge hun bor hjemme, men man må også regne med at hun har meninger som dere andre må ta hensyn til. Fordelen med at hun er så gammel er at dere nå også kan snakke fornuftig med henne om det som foregår. Hvis dere opplever at hun søker (og får) støtte fra mor på en måte som gjør det vanskelig for dere, kan dere si det til henne. Det er også helt rimelig at dere sier fra til henne hvilke planer dere har, og at dere gjennomfører disse, uten at dere skal være avhengige av hva hun til en hver tid har lyst til. Snakk med jenta om hele situasjonen, om hvordan dere er nødt til å ha det hvis det skal fungere. Ikke tenk på moren hennes som en sabotør og en motkraft, det er ikke så konstruktivt, selv om det kan være aldri så sant. Det er ikke moren hennes dere bør snakke med nå. Det viktige nå er forholdet mellom dere som voksne og datteren som en ganske snart voksen med et selvstendig ansvar for å få hele familien til å fungere.ADHD og eks-kjærester, innsendt av PaulineDato: 01.02.2013 / kl.13:0001.03.2013 / kFriday. 14:04Hei. Jeg har møtt en fyr som man kan kalle litt komplisert. Han har nettopp blitt diagnosert med ADHD i en alder av 24, som vil si at han kan tenke veldig negativt, være opptatt av mye planlegging (dårlig til å være spontan), og kan oppleve at han blir aggressiv om han ikke får ting til, eller hvis ting går i mot ham - han har aldri vært spesielt aggressiv mot mennesker.I tillegg opplevde han et ganske stygt brudd med sin langvarige kjæreste helt tilbake i 2010/2011, hvor han brukte flere måneder og timer i terapi for å takle bruddet. Kombinert har dette gjort at han er meget varsom når det kommer til å knytte seg til jenter, og har i løpet av de siste årene vært med jenter som han aldri har ingått et kjæresteforhold med, og heller avsluttet ´friends with benefits´-forholdet etter et stykk tid, eller når jenta begynte å kreve mer.Mitt spørsmål er egentlig mer om å forstå frykten hans? Jeg har ikke noe imot at vi ikke blir kjærester (jeg har min egen bagasje), men han kan jo ikke fortsette med å holde seg tilbake for alltid? For min egen del gjør det meg ikke om han skulle ´slippe seg løs´ med meg, eller om det er med en annen jente - det eneste er at jeg bryr meg om hans velvære, og vil bare at han skal ha det godt med seg selv og andre. Hmmm, her høres det litt ut som om du har lyst til å være miljøterapeuten hans og redde ham fra seg selv, og det synes jeg du skal vurdere veldig nøye om du egentlig synes er noen god idé. Hvis du vil stille opp for ham og være der som en venn, er jo det flott, det kan han sikkert trenge, og det kan være en veldig god følelse å gi noe til en som trenger det, men prøv å ta et overblikk over hva slags situasjon dette blir også for deg. Jeg tenker vel at frykten hans ikke er så vanskelig å forstå, han har jo erfart at ting kan gå dårlig og at dette har med hans egne vansker å gjøre. En slik erfaring kan gjøre hvem som helst fortvilet og tilbakeholden. For å være ærlig så vet jeg uansett ikke om din forståelse nødvendigvis kommer til å bety så mye for hans velvære i det lange løp. Jeg har ikke noe bedre råd til deg enn at du gjerne kan stille opp for ham som en venn, men ikke vent deg så veldig mye tilbake, prøv heller å få dine egne behov dekket i en mer jevnbyrdig relasjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer