Sex & Kjærlighet

Har du spørsmål om sex og samliv?

KK-ekspert Peder Kjøs holdt nettmøte fredag 1. februar.

EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no.  Foto: Astrid Waller
EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet. Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre! Peders faste spalte her på KK.noLes saker Peder har skrevet:Kvinner som lurer mennDisse har best sexHer er tabu-orgasmen Nettmøtet er nå avsluttet.

Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

Onanering - ikke godt, innsendt av Ung og fortviltDato: 01.02.2013 / kl.13:0029.01.2013 / kTuesday. 14:18Hei!Jeg er en jente på 23 år som sliter med å onanere, jeg liker rett og slett ikke å ta på meg selv, samtidig som jeg heller ikke finner noe som føles spesielt godt. Har prøvd diverse vibratorer, og da kan ting til tider kjennes bedre ut enn andre ting, men følelsen går kjapt over. Det kjennes heller ikke bedre ut når kjæresten min holder på "der nede", selv om jeg stoler på han, er avslappet og opphisset. Vi er noe frustrerte begge to - når det ikke er noe som er spesielt godt, kommer jo ikke orgasmen heller! Hva er det jeg/vi gjør feil? Hvorfor føles ingenting godt? Hvordan kan jeg begynne å "like" å ta på meg selv?Håper på svar.Hilsen fortvilt jenteDet første som faller meg inn når jeg leser dette er at du jo egentlig ikke trenger å onanere, hvis du ikke synes det er noe godt...? Hvis dette med å onanere blir enda en ting man skal "få til", er ikke det et så godt utgangspunkt. Det fine med onani er at man ikke trenger å prestere noe, og heller ikke å ta noe som helst hensyn til hva andre ville synes, hva som er "normalt", hvordan det ser ut, eller noen av de andre bekymringene som ofte kommer i veien for god sex. Du står helt fritt til å eksperimentere deg fram til det du selv liker. Noen liker "dingser", for andre blir disse for invaderende, usexy eller bare teite. Noen liker å gni hardt på klitoris, for andre blir dette alt for direkte, de foretrekker å ta forsiktig på områdene rundt, gjerne med olje, salve, glidemiddel eller såpe. Noen liker å gjøre det kjapt og greit, andre tar seg god tid, hører på musikk, har det godt og varmt. Noen går rett på sak på det fysiske, mens andre bruker mye indre bilder, fantasier eller porno. Det er ikke alltid så lett å finne akkurat det som passer perfekt for akkurat deg, men det første skrittet er, som du skjønner, å legge bort alle tanker om hvordan det "burde være", hva som er normalt, akseptabelt og pent. Sår penis, innsendt av AnonyminusDato: 01.02.2013 / kl.13:0029.01.2013 / kTuesday. 19:12Hei Kjæresten min sliter med tørr hud og får gjerne sår på penis etter sex. Hva bør han gjøre for å få bukt på problemet? Jeg vet ikke stort om hudproblemer, men hvis vanlige salver og kremer ikke hjelper, vil jeg anbefale en tur til legen...Ekskjæreste, innsendt av FortviletDato: 01.02.2013 / kl.13:0029.01.2013 / kTuesday. 20:57Hei Peder.Jeg har truffet en fantastisk fyr og vi har det veldig fint sammen. Følelsene er gjensidige og vi snakker om fremtiden og at vi en dag kommer til å bo sammen. Problemet er eksen. Eller det vil si hans forhold til henne. De har en datter sammen og jeg har full forståelse for at de må ha et godt forhold, og samarbeide om mye nå, og i mange år framover. Men hvor mye og tett kontakt må man ha for at dette skal fungere best mulig for barnet og evt nye forhold? Min kjæreste snakker daglig med eksen, de spiser middager sammen de tre, og drar på kino sammen. De hadde også lunsj sammen i jula uten meg. Jeg får også beskjed om å dra før hun kommer ved f eks overlevering av barnet. Han henviser hele tiden til familieterapeuten de gikk til for å forsvare aktivitetene de gjør sammen. Nå har akkurat kjæresten min og jeg vært på en ukes ferie og vi hadde det utrolig deilig sammen. Men da vi kom hjem oppdaget jeg at hans eks hadde vært mye i huset hans (hun har nøkkel), hun hadde vært i mine saker på badet og ikke minst hengt opp nye liftgardiner på kjøkkenet. I det som for to år siden var deres hjem. Jeg synes ikke dette er greit. Det er jo vi to som skal bygge hjem sammen nå. Da jeg prøvde å fortelle han dette tok han hennes side og sier hun bare gjør det for å være snill. Men som jente tenker jeg at hun må jo vite at dette ikke er greit for meg? Hun er fortsatt single og min kjære har ved et tidspunkt sagt at hun nok håper det vil ordne seg mellom dem igjen. Jeg vil ikke miste han, og ønsker sterkt å unngå disse kranglene deres forhold skaper for oss. Har jo ingen intensjoner om å gjøre livet vanskeligere for han! Hva kan JEG gjøre for å godta og takle dette tette forholdet og ikke la det ødelegge vårt forhold? På forhånd takk og ha en fin dag :)Auda. Jeg tenker i utgangspunktet at man må tåle ganske mye kontakt med en eks når man får seg en kjæreste som har barn, selv om dette er slitsomt og går ut over følelsen av at forholdet er eksklusivt. Men her virker det som om kjæresten din og eksen har et så nært forhold at det nesten ikke er plass til deg. De går veldig langt når hun har nøkkel og begynner å henge opp gardiner! For meg virker det som om de har kontakt ut over det som er saklig sett nødvendig ut fra barnets behov.Jeg synes du har god grunn til å ta opp diskusjonen med ham om hva som virkelig er for barnet, og hva som handler om de voksnes ønske om fortsatt kontakt. Er det for eksempel virkelig et saklig behov for at hun skal ha nøkkel til deres hjem? Prøv å forklare for ham hvordan det er for deg, hva du synes om den plassen du får i denne ganske kompliserte familien, og ikke minst: kjenn ordentlig etter hva som er dine behov, og hvilke kompromisser du kan være med på av hensyn til datteren hans og det behovet han har for å være sammen med henne.Mannens orgasme, innsendt av KatrinDato: 01.02.2013 / kl.13:0031.01.2013 / kThursday. 09:18Min nye kjæreste får orgasme uten sædavgang, dvs. han stønner, sier han kommer og virker "utmattet" etterpå, men det kommer ingen utløsning. Dette er vel ikke vanlig? Faker han? Ved enkelte anledninger kommer det også sæd, så jeg tror vel egntlig at han fungerer som normalt, men jeg synes det er vanskelig å spørre ham om dette..."Tørr" orgasme hos menn er ikke så vanlig. Enkelte sier at de kan få til dette gjennom meditasjon, uten at jeg egentlig skjønner helt vitsen med det, og så hender det nok at også menn faker orgasme - men da er det jo lurest å gjøre det på en mindre synlig måte, som for eksempel når man bruker kondom. Jeg mener å ha lest at tørr orgasme noen ganger kan skyldes en feil som gjør at sæden går opp i urinblæra i stedet for ut gjennom penis, men den mer finurlige anatomien her er det legene som kan. Sexstilling, innsendt av Minni89Dato: 01.02.2013 / kl.13:0029.01.2013 / kTuesday. 22:43Hei på deg! Jeg trenger noen tips hos om du har!Når det gjelder sexstillinger, så har jeg litt problemer med å ta ridestillingen på min samaboer, som jeg har vært sammen med i 2 år. Har problemer fordi jeg har litt prestasjonsangst. Det hadde jeg ikke før jeg møtte han.. Samboeren vet godt jeg har det, og han respekterer det. Men her om dagen midt under sexen ba han meg om å ta den stillingen og jeg ville ikke. Da ville han plutselig ikke mer, og jeg følte meg veldig liten da. Har du noen tips til hvordan jeg kan bli bedre på stillingen? er det bare å "øve" seg?Takk på forhånd:)Oi, det var ikke så hyggelig av ham, må jeg nesten si. Det er selvfølgelig helt greit å ha lyst til noe spesielt og foreslå at man prøver ut noe, men det er ikke ålreit å bli sur og på den måten legge press på kjæresten sin. Denslags er ikke bra for forholdet. Jeg tror ikke det er noen god idé å prøve å løse dette ved å øve på en eller annen akrobatisk sex-stilling, for dette går jo egentlig på den respekten og tryggheten som må til for at det skal være spennende å prøve ut nye ting. Når det gjelder selve det å "ri" vet jeg at mange kvinner ikke liker dette så godt, fordi det er fysisk ganske tungt, og gir lite stimulering av klitoris. Hvis man likevel synes det er godt, eller i hvert fall verdt å prøve, er det lettere å få det til hvis man lener seg framover, støtter seg på hendene og heller beveger seg fram og tilbake enn opp og ned, og hvis man ikke holder på så lenge. Melkesyre i lårene er liksom ikke så opphissende...vanskelig kjærlighet, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0031.01.2013 / kThursday. 10:31Jeg har vært singel i 7 år. Er ikke blitt sær, men ser vel at det er vanskelig å tilpasse seg en mann innenfor husets fire vegger. Dette med å ta hensyn etc. Men så skal vel kjærlighet og dens goder veie opp for dette men her sliter jeg. Jeg synes, for ofte, at det koster mer enn det smaker å være i et forhold (i alle fall med han her). Jeg grubler fælt, er sjalu, mistroisk og stoler ikke på han. Det er veldig energikrevende å holde på slik, og nesten all min tankekraft dreier seg om dette forholdet. Vi har hatt problem med at jeg har vært sjalu på hans venninner. Synes tonen med dem bærer alt for mye preg av sex, flørt, skjuling av sms`er samt besøk uten å si noe til meg. Nå nylig har han lovet meg å kutte ut venninner, for han vil absolutt beholde meg og sier at jeg er mye viktigere enn dem. Men det gir meg en dårlig smak i munnen det hele; at jeg er hun slemme heksen som nekter han å ha kontakt med sine venninner. Innerst inne stoler jeg heller ikke på at han holder seg borte fra dem og ikke ringer dem. Vi har forskjellige grenser han og jeg, og føler i grunn han er av den oppfatning av at ”det min kjæreste ikke vet, skader hun ikke”. Denne oppfatningen har han jo hatt, iom skjuling/sletting/luring bak ryggen min (uten å være utro), og hvorfor skulle han plutselig ha evnen til å omstille seg til mine grenser? Han mener litt at så lenge man ikke har sex med andre så er det greit liksom..jeg tenker på så mye mer enn sex som utroskap/elementer som får det til å føles utrygt.Kjenner på meg at det har ikke blitt mindre slitsomt å være i dette forholdet, selv om venninner ”ligger på is”. Jeg elsker han og han elsker meg, det tviler jeg ikke et sekund på, men skal det være så slitsomt med forhold? Er så vanskelig for meg å tenke rasjonelt, da jeg alltid i forhold er sjalu i større eller mindre grad. Er en grubler av dimensjoner, og det må vel skje et mirakel for at jeg skal slutte med det. Best å være alene? Krever jeg for mye av kjærligheten? Hmmm, kompliserte greier. Her mangler jo faktisk den grunnleggende tilliten mellom dere. Hvis grensene og ønskene deres i tillegg er for forskjellige, skal det ikke store spåmannskunsten til for å forutse at det blir mye trøbbel framover. Jeg er ikke sikker på at problemet virkelig bunner i at du ikke tenker rasjonelt nok. Her er det reelle problemer med det følelsesmessige, særlig knyttet til tillit og grenser, og da er det ikke sikkert at det verken er mulig eller lurt å overstyre med intellektuelle abstraksjoner. Hvis dere skal komme videre sammen, tror jeg dere bør prøve å få til en sterkere følelsesmessig knytning, en slags åpen, tillitsfull forbindelse der man ikke hele tiden lurer på hva som "egentlig foregår". Da kan det hende at du blir nødt til å tåle å være "heksa" en stund. Jeg mener ikke at han skal føye seg etter urimelige krav som uansett ikke ville ha gjort deg grunnleggende trygg, men at du må orke å vise fram dine ønsker og behov også når disse ikke er så pene eller rasjonelle. Hvis du grubler mye er det nok på samme måte bedre at du grubler høyt sammen med ham enn at du gjør det alene, for når man grubler alene blir det så lett til at man går i de samme sirklene igjen og igjen. Jeg vet ikke om du krever for mye av kjærligheten. Hvis du håper på kontakt, fellesskap, at det må være lov å være seg selv både i sin litenhet og sin storhet, er dette gode ønsker, men hvis du håper at han skal gjette hva du føler og så tilpasse seg, og helst også av egen fri vilje, ja, da venter du alt for mye!Ingen lyst, innsendt av Jente 25Dato: 01.02.2013 / kl.13:0031.01.2013 / kThursday. 11:37Hei!Jeg har vært sammen med kjæresten min i litt over ett år nå. I begynnelsen hadde vi mye sex, men det har gradvist minket, og nå har vi sex sånn ca. en gang i uka. Det er jeg som ikke orker, og som ikke har lyst, og det er frustrerende for oss begge. Jeg er sammen med en veldig attraktiv mann som i tillegg er svært omtenksom i senga, men jeg klarer ikke å tenne gnisten for fem flate ører. Jeg frykter at forholdet rakner hvis jeg ikke får mer lyst, og det hadde vært en tragedie siden vi har det veldig fint sammen ellers. Har du noen tips til hva som kan hjelpe meg på vei? Jeg er jo ellers frisk, trener og spiser sunt, så jeg tror det må være noe mentalt framfor fysisk. Takk for at du spør, for dette er så vanlig! Det er veldig, veldig mange kvinner som sliter med lite sexlyst, og det blir ikke bedre av at "alle andre" er så innmari kåte hele tiden, hvis man skal tro på filmene og TV-seriene. Det har selvfølgelig vært forsket mye på hvorfor så mange har liten sexlyst. De vanligste grunnene er så banale: kvinner sover for lite og for dårlig, og de er stresset og slitne. Å trene og spise sunt hjelper for mange, men slett ikke for alle, for stress og for lite søvn kan spise opp effekten. For veldig mange kvinner og menn er det slik at det moderne sosiale livet går hardt ut over søvnen. I gjennomsnitt sover vi nesten to timer mindre nå enn det som vanlig på 60-tallet, hvis jeg ikke husker tallene alldeles feil. I stedet for å legge oss ser vi på TV eller er på nettet. Å drikke alkohol, selv om det er lite, ødelegger også søvnkvaliteten, og dette har også blitt mer vanlig de siste 20 årene. Nå har jo ikke du nevnt noe om søvn, men på et generelt plan vil jeg nok råde deg til å kartlegge dette aller først. Den neste store sexdreperen er problematiske parforhold. Dårlig kommunikasjon, utrygghet og en følelse av å ikke bli verdsatt ødelegger sexlysten. Hvis forholdet er vanskelig på en eller annen måte, er det ikke lurt å prøve å løse sexproblemer uten å løse parproblemet først.Tabu?, innsendt av ElisabethDato: 01.02.2013 / kl.13:0031.01.2013 / kThursday. 14:19Hei. Jeg lurer vel egentlig på: hvorfor er det en så "tabu" å snakke om sex? Jeg mener, det er mange som kommenterer "50 shades of grey" at det er ren porno osv. Men hvorfor skal folk være hyklere ved å si at det er feil? Interessant spørsmål! Alle kulturer har tabuer, altså noen definerte ting, handlinger, steder osv. som er "unevnelige", og mange av disse er de samme i alle kulturer. Tabuer er gjerne knyttet til menneskelig aktivitet som må reguleres hvis samfunnet skal fungere, og dermed lager alle kulturer tabuer om avføring, mat, forplantning og vold. Et samfunn som ikke har regler om disse tingene går i oppløsning. Disse tingene kan defineres på mange måter, som fine eller stygge, lovlige eller forbudte, gode eller dårlige, men de er aldri nøytrale. Og alle må forholde seg til dem, og helst vise at de respekterer reglene. En av måtene å respektere dem på er (for til slutt å komme til det du spurte om!) å følge regler for når, hvordan og med hvem man snakker om det. Man snakker gjerne med legen om avføring, men ikke med kollegaene i lunsjen. På samme måte med sex: man viser at man er sivilisert, det vil altså si at man tilhører sivilisasjonen og er pålitelig, ordentlig, til å stole på, ved å følge reglene. Å snakke i vei om sexlivet sitt (eller andres) i hytt og vær viser at du ikke er en ordentlig samfunnsborger, på en måte. Å lese en bok om sex offentlig er å utfordre dette tabuet, for da bringer man det tause ut i det offentlige - og slike grenseutfordringer blir det alltid mye diskusjon om. Hva skal være greit, og hva ikke? For eksempel ville mye av det dere og jeg skriver i dette nettmøtet vært helt uakseptabelt å diskutere offentlig for ikke så mange år siden, men dette tabuet har blitt utfordret mange ganger, og har til slutt flyttet på seg. Og nå leser folk altså "50 shades" på toget, men de sitter ikke med YouPorn på nettbrettet sitt, og det tror jeg heller aldri blir vanlig å gjøre. Langt svar, men sånt er jo litt interessant, er det ikke...?Forhold, innsendt av ..Dato: 01.02.2013 / kl.13:0031.01.2013 / kThursday. 19:41Jeg er 21 år og aldri vært i et forhold. Jeg begynner å bli lei. Jeg blir ofte sjekket opp på byen, men det blir aldri noe mer. Jeg blir heller ikke selv så ofte interessert i menn. Men når jeg først blir det, dabber opplegget som regel av etter hvert. Hva er det jeg gjør feil?Tja, her har jeg lite å gjette ut fra, men det kan virke som om forsøkene dine kanskje ikke er så veldig alvorlige? Hvis det skal bli noe mer enn bare sjekking må man gi mye av seg selv, åpne seg og forplikte seg, med alt det innebærer av risiko for skuffelser. Så kanskje feilen er at du ikke er interessert nok til å virkelig gå for det og satse skikkelig? Ikke så rart når du bare er 21 år gammel, tenker nå jeg, men samtidig er vel dette en alder hvor mange begynner å bli mer seriøse enn før i sine romantiske involveringer. Hvis jeg skal gi deg noe råd må det være å vente til du finner en du virkelig er interessert i, og så satse ordentlig. Dette er lettere å få til hvis du ikke så ofte blir avledet og tilfredsstilt på kort sikt i sjekkeopplegg og halvseriøse utprøvinger.Bifil kjæreste, innsendt av VictoriaDato: 01.02.2013 / kl.13:0001.02.2013 / kFriday. 08:42Hei, har nylig fått vite at kjæresten min er bifil. I utgangspunktet er dette helt uproblematisk for meg. Hvem han har vært sammen med før og hvem han evn skulle bli sammen etter er ikke min sak. Han fortalte også at han ikke føler noe behov for å leve ut sin andre side når han er i et forhold, det er personligheter han faller for og ikke kjønn. Likevel har det å få vite dette skapt en utrygghet i meg. Vi har bare vært sammen et halvt års tid, så jeg føler ikke at han har holdt noe skjult for meg, men bare ønsket å kjenne meg tilstrekkelig før han fortalte det. Det er ikke noe han har fortalt til så mange. Han er åpen med meg og svarer velvillig på spørsmål, men jeg klarer ikke helt å finne ut hva som gjør meg utrygg og hva jeg har behov for å vite. Men hvordan forholder man seg til en slik situasjon? Selv om han sier det er personligheter han faller for, har det vel skapt en uro for at han på et eller annet tidspunkt skulle kunne tenke seg en mannelig partner i stedet. Samtidig risikerer man jo alltid at kjæresten finner en annen, uavhengig av kjønn..Du har helt rett - det er alltid en mulighet for at ens partner vil kunne finne seg en annen. Det eneste som er litt annerledes i din situasjon er at han vil kunne ønske seg noe du uansett ikke vil kunne konkurrere med, på en måte. Men selv dette er vel egentlig ikke så spesielt - slik er det jo alltid, men litt tydeligere hos deg. Jeg vil nok påstå at tryggheten i et forhold uansett ikke har så mye med slike muligheter og åpninger å gjøre. Tryggheten vil alltid være relativ. Du kan aldri bli helt trygg, bare til en viss grad, og denne risikoen må man egentlig bare leve med, hvis man skal ha et parforhold. Grunnlaget for den tryggheten dere kan ha ligger i kommunikasjonen og nærheten dere har. Hvis dere kjenner hverandre godt, vet rimelig godt hvor dere har hverandre, og er åpne overfor hverandre, kan dere kjenne dere så trygge som det er mulig å være. Sex, innsendt av MonaDato: 01.02.2013 / kl.13:0001.02.2013 / kFriday. 10:36Hei, Vi planlegger barn, jeg lurer på om hvilket stilling er best for dyp penetrasjon?Så vidt jeg vet finnes det ikke godt vitenskapelig belegg for at stillingen har noen betydning for sannsynligheten for befruktning. Derimot finnes masser av kjerringråd om å ligge med beina (eller hele bekkenet) høyt så-og-så lenge etter samleie, men også disse er nok tvilsomme. Uavhengig av dette vil mange synes det er lettere å få til dyp penetrering bakfra. For noen er dette ubehagelig, siden penis kan støte mot livmormunnen. Helt vanlig misjonær vil normalt også gi dyp penetrering. Min anbefaling vil være å ha sex på en måte som føles godt, så ikke dette med forplantning blir en teknisk av-seksualisert prosess. En del menn får problemer med ereksjonssvikt hvis det tekniske aspektet blir alt for framtredende... Lykke til!gode ord, innsendt av dame 30åraDato: 01.02.2013 / kl.13:0001.02.2013 / kFriday. 11:12Vi sier jeg elsker deg flere ganger om dagen synes det er godt:)er dette vanlig blant par?Ja, men ikke vanlig nok, mener jeg! Alle burde si det til kjæresten sin (og barna sine) minst en gang eller to hver dag :)Penisutfordring, innsendt av heikiannaDato: 01.02.2013 / kl.13:0001.02.2013 / kFriday. 11:45Hei Peder!Jeg er en jente på 22 år og er sammen med en gutt på 25. Vi har vært sammen i et lite år nå og har det egentlig veldig bra sammen. min eneste bekymring er at noen ganger når vi skal ha sex ender han opp med å ikke få ereksjon eller mister den underveis i akten. jeg har forsøkt alt fra å ikke legge opp til stress, forventning, ta det rolig i forspillet, samt gi han en massasje eller la han tilfredstille meg til han innhenter seg igjen. funker som regel greit, men jeg merker at han blir stresset hver gang det skjer og også at han har en tendens til å bli slapp dersom jeg blir for våt, noe som ikke gir meg veldig selvtillitt. prøver å skifte stilling eller please han hvis jeg kjenner at det blir lite friksjon. Vi er ganske trygge på hverandre og ler eller snakker det bort dersom det skjer og jeg prøver å forsikre han om at det ikke er et problem og at jeg er fornøyd med sexen når det går.mitt spørsmål er egentlig bare om det er noe mer jeg kan gjøre for å forhindre at dette skjer eller noen sextips underveis som er ekstra pirrende. Må nevne at han var overvektig en stund og nå har slanket seg, men trener ikke så mye og spiser sånn passe sunt, så tenkte kanskje det kunne ha noe med det å gjøre?håper du klarer å få noe ut av dette innlegget, takk for svar på forhånd! :)Jeg synes det dere allerede gjør virker veldig fornuftig. Det er fint at dere kan snakke om dette, og at dere prøver å unngå stress og prestasjonsangst, selv om dette sikkert ikke alltid går. Veldig mange menn har jo litt prestasjonsangst i sengen, nesten uansett hva partneren sier og gjør. Ereksjonsproblemer sitter veldig ofte i hodet, så selvtillit og trygghet på partneren er selvfølgelig veldig viktig, og god kommunikasjon bygger opp begge deler - så fortsett å prate! Det er ikke helt godt å vite hva som gjør at det fortsatt er vanskelig for dere noen ganger, men det kan jo være at han har noen tanker og følelser om kroppen sin som ikke er så konstruktive? Mange som har vært overvektige har et dårlig kroppsbilde, og dette kan henge i lenge, selv om de går ned i vekt. Og siden du nevner det: både trening og et sunt kosthold øker sexlysten.dusjsex, innsendt av siriDato: 01.02.2013 / kl.13:0001.02.2013 / kFriday. 12:09Hei. Har nettopp fått meg kjæreste og vi prøver ut mye nytt seksuelt hele tiden. Jeg har lyst å ha sex i dusjen. Har aldri gjort dette før og lurer på hvordan dette fungerer. Føler det blir for liten plass til at han ta meg bakfra? Hva slags stillinger er greie å ta i dusjen? Takker for svar:-)Vel, er det ikke bare å prøve, da? Å ha sex stående er i utgangspunktet ikke det enkleste, så dette kan nok bli mer et artig eksperiment enn noe som er så innmari godt, men det er jo bare å prøve.Jeg angrer..., innsendt av IDato: 01.02.2013 / kl.13:0001.02.2013 / kFriday. 12:29Jeg angrer på at jeg gikk fra mannen min, og nå føles det meste ganske håpløst.Det er ti år siden jeg gikk fra ham, og da hadde det vært taust og dødt mellom oss lenge. Han arbeidet hele tiden, også på kvelder og i helger, jeg var alene om det meste på hjemmebane og jeg traff en annen. Vi hadde de første årene et godt samarbeid om barna (som var 7 og 10 da vi ble skilt) og feiret for eksempel alltid jul og fødselsdager sammen. Min nye kjæreste var også med. Forholdet til ham ble imidlertid ganske vanskelig etter hvert, i og med at barna ikke kom overens med ham i det hele tatt.For seks år siden traff mannen min en ny dame. Det var et sjokk for meg, og ikke så rent lite kvalmende heller, å se ham så forelsket og så lykkelig. Barna likte henne godt og kunne fortelle at hun lagde pizza og bakte brød og sto i – og at far var i mye bedre humør enn før. Jeg forsto også på dem at han brukte mye mer tid sammen med henne enn han noen gang gjorde sammen med meg.Jeg tok det opp med ham og spurte om han hadde avskrevet meg helt. Han svarte bare at for ham så var jeg mor til hans barn, ikke mer. Jeg prøvde å snakke med den nye kjæresten hans også. Hun viste ikke særlig forståelse for meg og sa ikke egentlig så mye. Jeg avsluttet forholdet jeg hadde til mannen jeg traff før vi ble skilt og krøp til korset og snakket med mannen min på nytt. Når han plutselig kan bruke så mye tid sammen med en ny dame, burde han vel også kunne gjøre et nytt forsøk med meg? Det var tross alt meg han giftet seg med en gang i tiden? Men han var helt uvillig til i det hele tatt å diskutere saken. Han var svært direkte mot meg, og jeg skal innrømme at det sved å høre at denne nye damen er hans store kjærlighet i livet og at han har det så mye bedre med henne. Han var svært konkret og jeg så at jeg hadde noe å jobbe med (særlig i forhold til å avfinne meg med at han jobber mye. Denne nye damen later ikke til å mistrives med det slik jeg gjorde) I fjor sommer ble jeg helt satt ut. Han fortalte meg helt kort at de skulle gifte seg, bare noen dager før, og han ville overhodet ikke høre på meg da jeg argumenterte i mot. Burde han ikke ha diskutert det med meg på forhånd? Jeg er bekymret for barna også. Hun har innført nye regler som jeg synes er temmelig håpløse. De må nå smøre matpakker selv, rydde rommene sine og gjøre andre oppgaver i huset. Jeg synes det er helt meningsløst at hun skal komme å bestemme slik over andres barn, men ingen av dem vil høre på det heller.Nå føler jeg at jeg helt har sluppet opp for argumenter. Hvordan skal jeg få ham til å forstå at jeg angrer på bruddet, at jeg har forandret meg og at alt vil bli mye bedre om vi bare gjør et forsøk til? Hvordan skal jeg få henne til å forstå at hun skyver meg, som er barnas mor, ut på sidelinjen?Dette er en trist historie, og dessverre har jeg bare ett råd til deg, og du vil kanskje ikke like det så godt: jeg vil anbefale deg å slippe taket i det som var før, for det kommer aldri tilbake. Slipp taket i ham og det familielivet dere hadde, for det er over. Han vet at du angrer og vil ha ham tilbake, det er ikke det som er problemet. Han har gått videre og lever sitt nye liv, og der er du bare moren til barna hans, sett fra hans og hennes ståsted. Jeg skjønner godt at dette er fælt, helt grusomt, men det vil virkelig ikke hjelpe deg å argumentere overfor ham eller prøve å klamre deg til ham. Han er jo ikke interessert. Så lenge du henger ved dette umulige håpet kommer du ikke til å komme videre i ditt eget liv. Sjansen for at du skal finne en ny og lykkes i å skape et nytt, fint forhold blir mye, mye større hvis du legger bort håpet om å få til noe med eksen, for dette håpet kommer til å hindre deg i å gå inn i det nye med hele deg. Jeg vet at det er fælt, det jeg skriver, men jeg har sett akkurat dette skje så mange ganger, at folk henger fast i en drøm og et håp, heller enn å slippe taket og gi seg i kast med å leve ordentlig i det livet de faktisk lever i. Ikke fall i den fella, kjære deg!

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer