Sex & Kjærlighet

Har du spørsmål om sex og samliv?

KK-ekspert Peder Kjøs holder nettmøte fredag 19. oktober fra kl. 13-15.

EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no.  Foto: Astrid Waller
EKSPERTEN: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no. I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet. Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre! Peders faste spalte her på KK.noLes saker Peder har skrevet:Kvinner som lurer mennDisse har best sexHer er tabu-orgasmen Nettmøtet er nå avsluttet.

Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

Forelsket?, innsendt av JanneDato: 01.02.2013 / kl.13:0016.10.2012 / kTuesday. 15:21Hei!Jeg har begynt å henge litt ekstra med en av guttene i min omgangskrets. Vi har det så morsomt sammen, han får meg til å le og han er veldig interessant å snakke med. Han får meg til å føle meg vel og avslappet. Tror også at han syns det er kjekt å være med meg. Forrige helg var vi på en fest sammen, og gikk ikke hjem før kl 4 om natten, og da våre veier skulle skilles insisterte han på å følge meg hjem (selv om det ville bety en lengre omvei for ham). Kan selvsagt være han bare er hyggelig fyr, og at han ville fulgt hvem som helst hjem, og at vi bare kan fortsette å være venner. Men jeg klarer ikke la være å tenke om det kan bli noe mer.. Vet at det lyder som et meget barnslig spørsmål, men jeg syns det er vanskelig å finne ut av 1) om han er interessert i noe mer, og 2) om jeg er interessert i noe mer. Dvs vet ikke om jeg faktisk begynner å bli forelsket her, eller om jeg bare svever litt over å ha funnet en god venn. Jeg vet jo at det ikke er så mye å gå etter her, for har jo ikke akkurat skjedd noe veldig konkret, men har du noen tips til hva man kan "se etter" for å finne ut om det kan ligge noe mer enn bare vennskap? Høres ut som en romantisk aften - jeg tenker at han helt klart er interessert i å sjekke ut om det kan bli dere to, så det viktigste spørsmålet er vel nr. 2, altså om du er interessert. Om dette tenker jeg to ting: for det første er det ikke sikkert at du trenger å ta så klart stilling til det, i hvert fall ikke sånn med en gang. Du kan jo bruke litt tid, kjenne etter, være mer sammen med ham og se hva som skjer... Oftest vet man ikke med en gang, og hvis man tror man vet, kan det jo vise seg å være helt feil. Det finnes få klare svar i slike spørsmål. Og i dette ligger vel også det andre punktet mitt: den eneste måten du kan finne ut av det er ved å kjenne etter. Får du hjertebank når dere møtes? Tenker du på ham når dere ikke er sammen? Fantaserer du om ting dere kan gjøre sammen? Tenner du på ham? Er han en god kamerat og venn? Jeg synes du bare skal tillate deg å sveve en stund til, jeg. Bruk litt tid sammen, kjenn etter når dere er sammen og når du er alene, så blir du så sikker som det er mulig å bli. Lite seksuell?, innsendt av HannaDato: 01.02.2013 / kl.13:0016.10.2012 / kTuesday. 15:31Hei!Er en jente på 23 år, har aldri hatt sex, og er litt redd for at jeg aldri skal komme til å ha det heller. Når jeg tenker på gutter jeg liker, kan jeg godt se for meg at han holder rundt meg, kysser meg, og at vi henger sammen og har det kjekt sammen osv, men jeg klarer aldri se for meg at vi skal ha sex, den tanken virker alltid forstyrrende på meg. Tidligere har jeg ofte tenkt at det kommer når det kommer, og at jeg ikke må stresse med det. Men ikke bare har jeg ikke hatt sex, jeg føler heller ikke for å ha det, jeg har aldri vært "kåt" (tror jeg) eller hatt så sterke følelser for noen at jeg har lyst til å ligge med personen. Begynner å lure på om jeg bare er en veldig lite seksuell person (hvis det er noe som heter det?) Og er dette i såfall uvanlig? Er det håp for meg :p (PS! Er hetrofil, har vært forelsket i flere gutter, opplevd kribling og glede og forventning i møte med gutter jeg liker, og har aldri tenkt på jenter "på den måten" i det hele tatt. Bare sånn tilfelle du lurer på om det er der problemet ligger)hannaJoda, det er nok ganske uvanlig å være så lite seksuell som det du beskriver. For de fleste av oss er jo seksuell tiltrekning, fantasier og kåthet en viktig del av livet. Men variasjonen er veldig stor. Noen tenker på sex nesten konstant, mens andre er mye mindre opptatt av det. Det kan være mange grunner til disse forskjellene. Det ene er hormoner. Både kvinner og menn blir kåtere og tenker mer på sex hvis de har mer testosteron, mens følelsene avtar med et lavere nivå. Vi er tross alt biologiske vesener, og har mye felles med dyrene på dette området. En annen mulighet er at de seksuelle impulsene har blitt "stengt av" på en eller annen måte. Noen kjenner lite til seksuelle følelser (eller følelser generelt) fordi de har vokst opp med strenge og fordømmende holdninger til sex, eller fordi de har erfaringer som gjør hele dette området av livet så vanskelig at de ikke slipper til følelsene. Men det er ingen enkle sammenhenger her - noen som har en slik oppdragelse eller slike opplevelser blir tvert imot ekstremt opptatt av sex. Komplisert, som du skjønner! Det er også noen som hevder at de er "aseksuelle" som en slags seksuell legning, og som vil at dette skal anerkjennes på linje med for eksempel homofili. For min del synes jeg dette høres litt rart ut, men du kan jo sjekke det ut selv på nettet. Hvis du synes det er et problem å ha så lite lyst kan du snakke med legen og kanskje få undersøkt hormonbalansen din. Hvis denne er normal kan det være en idé å snakke med en psykolog.Komplisert og vanskelig?, innsendt av VSDato: 01.02.2013 / kl.13:0016.10.2012 / kTuesday. 17:16Hei.Typen min og meg har vært sammen i over 2.5 år, med ble slutt i to måneder i fjor sommer. Årsaken var at vi kranglet hele veien, og kranglene vår gikk over til slossing. Etter at vi ble sammem igjen, var alt fint i 4-5 måneder. I dag er det litt over 1 år siden vi ble sammen igjen, og jeg føler at det rakner. Vi krangler og sloss (og begge får blåmerker) og deretter har vi skikkelig make-up sex. Vi har blitt enige om å snakke sammen, men jeg sliter med å åpne meg opp og snakke. Mange av årsakene er at jeg føler jeg ikke alltid blir hørt eller at jeg ikke har troen på ham i det hele tatt. Og når jeg tar det opp, så stemmer det visst ikke det jeg føler, i følge han. Vi bor veldig komplisert, og har søkt om startlån i kommunen, men venter på svar. Men ingen av oss tør å kjøpe leilighet sammen når forholdet vårt er slik. Det er tross alt en stor forpliktelse. Så jeg tror hovedårsaken til krangelene er: 1. Kommunikasjon 2. Bolig. Kan du gi meg noen tips om hvordan kommunikasjonen skal gå bedre mellom oss? Og hvorfor krangler vi, så sloss og så sex? Hvis ikke vi ordner opp snart, må vi gå fra hverandre igjen.Her får jeg lyst til å være litt kategorisk, gitt: dette høres ikke ut som et godt forhold å bygge videre på. Å krangle for mye er ille, men å sloss fysisk er helt tabu. Dette er jo vold, og det kan dere ikke leve med. Vold er en form for "kommunikasjon" som ødelegger all annen kommunikasjon, så hvis dere ikke får til å slutte med dette med en eneste gang, er det umulig for dere å bli bedre til å kommunisere på andre områder. Når du heller ikke har tillit til ham, vil jeg sterkt fraråde deg å i det hele tatt tenke på å ta opp noe lån sammen. Om å ha sex etter å ha sloss tenker jeg at dette kan være en måte å fortrenge alvoret i det dere faktisk gjør, og hvor dårlig dere kommuniserer. Det blir på en måte å late som om alt er bra, likevel. Det er sjelden jeg anbefaler noen å bryte ut og satse på noe helt annet, men nå gjør jeg det!Orgasme trøbbel, innsendt av AnonymDato: 01.02.2013 / kl.13:0016.10.2012 / kTuesday. 18:14Hei Peder,Jeg har problemer med å få orgasme. Etter å ha hatt regelmessig sex i mange år, så falt jeg meg til ro med det å ikke oppnå orgasme, det var jo ikke noe jeg savnet ettersom at jeg aldri hadde hatt det. Men etter en lengre pause uten sex, så fikk jeg (endelig) orgasme ved onanering, men etterhvert dabbet dette av, og nå må jeg bruke vibrator for å oppnå det. Dette er svært frustrerende først å fremst fordi jeg ikke alltid vil ty til leketøy, også fordi nå merker jeg at jeg savner det ved sex. Så når jeg har sex så blir jeg veldig oppgitt fordi jeg vet at jeg ikke kommer oppnå samme høyder som min partner og dette er veldig kjedelig. Jeg ønsker ikke å tenke på at jeg vil at min partner fort skal bli ferdig, fordi jeg ikke orker mer. Vil nyte samleiet også, ikke bare forspill og koset etterpå. Min partner er klar over at jeg aldri har kommet med en annen i senga, så dette er også noe jeg er redd for skal ta på "egoet" hans med tid. Jeg prøver å slappe av og bare ha det gøy, men den stigende bølgen kommer aldri. Og den oppgitte følelsen går ikke bort uansett hvor mye jeg vil skyve den unna. Jeg tenker at det også at problemet kan være psykologisk. Har du noen tips for hvordan først å fremst jeg alene kan oppnå orgasmen uten leketøy? Jeg har jo klart det før. Også om du har noen tips for hvordan jeg og min nye partner kan på en naturlig og avslappende måte finne ut av dette?Spesielt med tanke på min partners selvfølelse rundt problemet.Med vennlig hilsenEn som er rimelig lei av å være lei.Dette spørsmålet får jeg i nesten hvert eneste nettmøte, og det må bety at det er viktig for mange - så takk for at du spør! For meg høres det ut som om dette med orgasme har blitt en slags "greie", noe som skal presteres og som har en litt for stor betydning. Da fungerer det ikke, akkurat som når menn blir impotente fordi de begynner å bekymre seg. Det er ikke så lett å være avslappet, naturlig og ubekymret på kommando, særlig ikke hvis du vet at hele verden går under hvis du ikke får det til! Nåja, ikke hele verden, da, men partnerens selvfølelse, i hvert fall. Når du har hatt orgasme før, er jeg helt sikker på at du kan ha orgasmer igjen, når du bare kommer over den psykologiske blokkeringen. Det er ikke noe uvanlig i at det er vanskeligere med en partner enn når du onanerer, du har jo mye bedre kontroll og færre hensyn å ta når du er alene. Tipset mitt er å ta med teknikken fra onaneringen når du har sex med partneren din. Du kan jo godt onanere med hånden eller en vibrator samtidig som han er inne i deg. For å være sikrere kan du godt onanere selv (eller la ham gjøre det) helt til du er veldig nær orgasme, og så kan han komme inn i deg like før. Å få til dette krever selvfølgelig at du og partneren din er åpne og ganske frie og lekne, og en slik holdning gjør det lettere i seg selv å få orgasme. Et tips om psykologiske blokkeringer: ikke prøv å holde tankene borte. Når du bruker krefter på å skyve bort tankene som kommer, stjeler dette krefter du trenger til viktigere ting. Prøv å bare la tankene komme, uten å irritere deg eller mene noe spesielt om dem. Bare la dem passere, akkurat som landskapet utenfor et togvindu. Å prøve å holde frustrasjoner borte er mer slitsomt enn å bare registrere dem og la dem gli forbi. Dette er litt sånn zenbuddhistisk, og ikke helt lett, men du får det til med litt trening!hvordan komme videre ette, innsendt av bedrattDato: 01.02.2013 / kl.13:0016.10.2012 / kTuesday. 18:25Min mann har vært utro to ganger, første gang med en kollega. dette forholdet varte i nesten ett år. Det har vært mange tøffe tak, med mye fortvilelse og sorg. Det er mye som skal fordøyes av løgn og bedrag etter et så langvarig forhold.Vi bestemte oss for å forsøke på nytt. Min mann var ikke lenger redd for å legge fra seg tlf, gå fra pc, og var veldig flink til å være tilgjengelig for meg i denne vanskelige perioden.Vi har etter dette hatt de to beste årene av vårt over 20 år lange samliv. Mye nærhet , sex og fortrolige samtaler. Min mann gav uttrykk for at han ikke angret på sitt valg , og at han ble hos familien. Så viser det seg at han har en annen mailkonto , som jeg kommer over ved en tilfeldighet. Der har han utvekslet mailer med et seksuelt innhold med en tidligere kollega. Dette har foregått mens vi da hadde det så godt som vi aldri før har hatt det.han innrømmer at han også har hatt sex med denne kollegaen ved ett tilfelle for fire år siden. Dette kunne ikke kommet på et værre tidspunkt. Jeg hadde akkurat begynt å "senke skuldrene" og få en normal tilværelse igjen etter forrige episode. Jeg forstår det ikke , og heller ikke han. Han sier også at han elsker meg og at han aldri har hatt det så godt som de siste to årene. Vi fikk på en måte en ny "vår" i ekteskapet vårt etter den forrige episoden. Vi gikk til et familievernkontor den gangen. Jeg er full av sorg og vantro , og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg elsker han, vi har to barn sammen og en lang historie, men lurer på om jeg kan være istand til å stole på ham mere. Jeg vet at hvis jeg ikke klarer å få tillit til ham igjen , så er det dødfødt. Han sier han kan gi meg all den tid jeg trenger for å finne ut hva jeg vil. Vi bor fremdeles sammen, har sex , og lever tilsynelatende normalt, men under overflaten ligger det jo en stor sorg og usikkerhet i forhold til fremtiden. Kan du gi meg noen tips, er jeg dum hvis jeg sier meg villig til å fortsette dette forholdet? Kan man noen gang stole på noen som har vært utro flere ganger? Hvordan kan vi gå frem for atter å få forholdet vårt på rett kjøl? Han er villig til å gjøre hva det skal være for å få meg til å fortsette. Jeg elsker ham, men trenger desperat noen råd.Ikke bra, ikke bra. Det er ille at han har brutt tilliten din ved å være utro, men dette er tross alt ikke så uvanlig, og for mange par blir en slik hendelse faktisk en slags vekker som minner begge på hvor mye forholdet deres egentlig betyr for dem. Men at han da er utro igjen, mens dere har dette oppe som et tema, det er verre. Da viser han jo at du faktisk ikke kan stole på ham, så du blir stående med et ganske krasst og utakknemlig valg du må ta: hvor mye usikkerhet er du villig til å leve med? Han er jo den han er, han sier det han sier, og en side ved ham er dessverre at du aldri kan være helt trygg på ham. Så hva velger du? Kan du leve med denne usikkerheten, som jo ligger der uansett hva han sier og lover, og hvor godt dere har det, eller er dette for vanskelig? Helt sikker på en annen kan man selvfølgelig aldri være, alle forhold har ved seg en viss usikkerhet, og jeg vil være den siste til å kalle deg eller noen annen for "dum" hvis du bestemmer deg for at du elsker ham så mye at du er villig til å tåle uvissheten. Det er i så fall heller et uttrykk for en veldig dyp kjærlighet, og vel også for en innsikt i hvor sammensatt livet kan være, enn "dumhet". Noen velger til og med å leve videre med en de vet er utro. Dette synes jeg er vanskeligere å forstå, men det er jo et valg man må respektere. Jeg vet ikke om jeg har så mye å anbefale deg, det måtte være å snakke skikkelig med ham om hva forholdet deres betyr og hvordan dere skal ha det, men det gjør dere vel allerede. Et forhold på rett kjøl er vel et forhold der begge føler seg respektert, sett, elsket og verdsatt, men ikke noe forhold er helt perfekt, så det blir jo å kjenne etter hva man kan leve med, da. Vanskelig, men lettere hvis man har en god dialog om det. Forhold/ sex, innsendt av Jente, 19 årDato: 01.02.2013 / kl.13:0017.10.2012 / kWednesday. 23:12Hei, jeg vil på forhånd takke for svar :) Jeg lurer på hvis man har vært venner med en gutt i flere mnd og begge anser hverandre som venner, vil han kunne se meg som noe mer eller er det slik at hvis man er i vennebåsen , kan man ikke komme seg ut av denne ? (gir alltid komplimenter og forteller hvor godt han liker meg). Har også et spørsmål om når det er mest normalt å ha samleie for første gang, altså er det noen bestemt alder som man passerer der man bør bli bekymret ? Man kan komme ut av vennebåsen, men det er ikke så lett - det krever jo at man redefinerer forholdet, og det er vanskelig å få til uten å ta det opp direkte. Ekstra vanskelig blir det fordi man risikerer å miste en venn hvis man bringer inn disse dypere følelsene. En mulighet (som ikke er særlig enkel!) er å ta opp temaet "dere to", for eksempel ved å spørre ham om hva han egentlig synes om deg og forholdet deres. Du kan godt si at grunnen til at du spør er at han gir komplimenter og at du blir glad for dette. Han vil jo da skjønne hva du er ute etter, men det er jo også meningen, er det ikke?Når det gjelder tidspunkt for sex første gang finnes bare en regel, og den er definert gjennom loven: ikke før 16. Ellers er det vel vanligst å debutere en gang mellom 16 og 18, men variasjonen er stor, det er ganske mange som ikke har hatt sex før de er nærmere 25. Etter dette begynner det å bli uvanlig å ikke ha debutert, men ikke så uvanlig som man får inntrykk av når man prater med venner. Det rette tidspunktet er altså når det passer for deg, når du har lyst og du har en partner (varig eller mer forbigående) som du har lyst til å ha sex med, ikke fordi du "må få det gjort", men fordi du er kåt.Rart?, innsendt av NatalieDato: 01.02.2013 / kl.13:0017.10.2012 / kWednesday. 23:51Hei Peder! Elsker spalten din og ser ofte inne her for å se om du skal ha nettmøte, gleder meg alltid :) Lurer på Kansje noe litt rart, men samboeren min spiller pc spill mye i det siste. Ikke noe problem ettersom vi har forskjellig agenda med studiene. Men han kan ofte være avvisende fordi han er opptatt. Men nå er en kamerat av han, som også spiller, på besøk fra militæret, og samboeren min er mer "pus" når han er her. Giret mer oppmerksomhet og kyss. Hva skyldes dette egentlig? Trodde de fleste menn ikke ville vise den "pusete" siden av seg selv forann kameratene sine. Jeg er kjempe fornøyd med dette, men igjen, litt rart.Tusen takk for svar :) Tusen takk :) Jeg setter stor pris på nettmøtene selv, det er så mange gode spørsmål, så mye interessant å tenke over!Hmmm, så kjæresten din bli mer "pusete" når kompisen er der - - dette har ikke aldri så lite med en slags sjalusi å gjøre, vel? Kanskje han vil markere tydelig overfor deg (og kameraten) at det er dere to som hører sammen? Det er nok heller ikke så uvanlig at menn viser sine varme følelser overfor kona foran kameratene sine, det er vel mest de litt umodne mennene som liksom skal tøffe seg og ikke vise at de bryr seg. Det kan vel også være så banalt som at han ikke kan sitte med pc-spill eller studier når kameraten er på besøk, så da blir han mer oppmerksom på deg - og det er jo bra. Jeg tror jeg ville valgt å se det som en slags kjærlighetserklæring, at han gjerne vil vise tydelig at han elsker deg!nettdateing, innsendt av NinaDato: 01.02.2013 / kl.13:0018.10.2012 / kThursday. 14:38Hei PederEr i begynnelsen av 30 årene og vært singel en stund. Merker at ønske om en trygg havn og barn er økende. Lurer veldig på å dette med nettdateing. Har til nå vært veldig skeptisk til dette, man vet jo ikke hvem som egentlig er på andre siden. Har også noen venninner som har hatt litt dårlig erfaring.Vet jo at mange finner den "rette" på nette, men hva er sjansen for det? og hvor sikkert er det?Håper veldig på svarNettdating har ganske riktig blitt stort, og fungerer også bra for mange - men det er selvfølgelig også en fare for at man kan trå feil, akkurat som på et utested eller i ens egen vennekrets. Jeg synes egentlig likhetene med andre måter å møtes på er større enn forskjellene. Å møte noen innebærer uansett at man får noe info, men ikke alt, at man sjanser litt, og kan være heldig eller uheldig, og samtidig finnes det noen greie måter å sikre seg litt på. For det første synes jeg det er lurt å treffes ganske raskt, i stedet for å kommunisere lenge på nettet først. Hvis man skravler mye på nett får man et inntrykk som egentlig er basert på veldig lite info, og da er det fritt fram for fantasien til å fylle ut det som mangler. Man lager seg et bilde, og blir forelsket i dette, og så tar man bare inn det som passer med dette bildet. Resultatet er gjerne en idealisering som kan være ekstremt overdreven, særlig hvis den andre personen faktisk er bevisst ute etter å lure deg. Det hender jo av og til, det. Ved et tidlig møte får du mye mer å gå på når du danner deg et inntrykk, selv om selvfølgelig kan bli lurt i virkeligheten, også. Hvis du vil møte en person er det lurt å gjøre det på et offentlig sted, på dagtid, og med en begrenset tidsramme. Ha en avtale etter møtet, og bli for all del ikke med hverandre hjem uten at noen vet om det. Her er det lurt å være litt realistisk paranoid, for det finnes faktisk farlige folk. Det kan også være lurt å ha som innstilling at du skal date flere enn en. Hvis du møter flere folk er sjansen større for at du møter "den rette". Dette er jo det fine med nettdating, at du får mulighet til å prøve ut mye flere enn ellers. Å ha en ny date planlagt gjør også at du blir mindre "desperat" når du er på date. Det føles ikke som den eneste sjansen i verden, liksom. Siden dette med nettdating er litt nytt er det lurt å snakke med venninner om de erfaringene de har, og få tips og råd fra de som faktisk har prøvd. Mine råd er for eksempel basert på ting jeg har hørt av klienter og sånt, selv har jeg vært gift med den samme siden før dette ble en så stor greie... Lykke til!I villrede, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0018.10.2012 / kThursday. 15:57Kjæresten gjennom 1 år er en flørter og fiksert på sex. Jeg har følt meg utrygg i forholdet fra dag en, dette er en kombinasjon av hans flørtende vesen samt hans usikre følelser overfor meg. På bakgrunn av min utrygghet har jeg da snoket mye. Vi har gjort det slutt 3 ganger fordi jeg har blitt sprø av sjalusi overfor hans venninner, der han har en seksuell historie med noen av dem. Han backer veldig ut hver gang sjalusi-temaet dukker opp, og mener jeg er syk og må bli frisk fra dette. Det er spesielt hun ene venninnen jeg er sjalu på, og som et ledd i ”å hjelpe” meg med dette har han sagt at han ikke skal treffe hun alene (jeg har aldri truffet hun). Men dette hjelper så lite. Grunnen er at jeg har sett, via snoking, at han hadde sex med hun ene gangen det var slutt mellom oss i 14 dager. Kort tid etter det ble slutt (og dette gjør han alltid når vi gjør det slutt), så kaster han seg rundt og legger inn aksjer hos både bekjente og også da venninnene. I tillegg til å ha sex med henne, er han svært kontaktsøkende overfor henne når han er single.Så på tross av denne informasjonen som jeg ikke har delt med han, gikk jeg nå tilbake sist gang etter at han ba på sine knær. Det har nå gått 1 mnd. Jeg hadde vel tenkt at jeg skulle klare å tenke at dette bare var avsporinger i en single periode, men jeg klarer ikke å fri meg fra at hans vennskap til denne venninnen er langt over grensen for hva et vanlig vennskap er. Kunne jeg ha løst noe ved å ta det opp med han, alt det jeg vet via snoking? Eller er ikke jeg bedre enn han, siden jeg har snoket og han har gjort alt han har gjort i single perioder…? Mest av alt irriterer det meg når jeg spør han direkte om han har hatt sex med venninnen i nyere tid, og han svarer nei. Da vet jeg at han lyger meg rett i fjeset, men det er vel klart at han ikke innrømmer dette. Sånn ellers sletter han mye meldinger fortløpende for tiden. Dette skaper selvsagt mye uro hos meg, og jeg lurer fælt på hvem som får hemmelige meldinger. I tillegg uttalte han seg negativt om min kropp til en venninne. Her har jeg tenkt at han prøvde å innynde seg hos henne som er langt mer stram i fisken enn meg. Hm…Slutt tre ganger på ett år, konstant utrygg på ham, snoking, løgn og sjalusi - dette høres ikke ut som et godt forhold! Jeg tror tiden er inne for å tenke ganske grundig over hva dette forholdet egentlig er for noe, om det er bra for deg å ha det sånn, og hvordan du eventuelt vil ha det. Det ligger vel i denne anbefalingen at jeg ikke har så stor tro på forholdet deres, men det er jo du som må bestemme om det finnes kvaliteter her som ikke kommer så godt fram i brevet ditt. Der står det jo faktisk ikke en eneste positiv side ved ham eller forholdet... ett problem, innsendt av hilde22årDato: 01.02.2013 / kl.13:0018.10.2012 / kThursday. 18:03Hei Peder.Jeg har vært sammen med kjæresten min i litt over 3 år, og vi har det veldig bra sammen på alle måter. Han er min aller bestevenn, og jeg har faktisk aldri vært forelsket i noen andre enn ham. Men det er en ting som gjør det vanskelig for oss, og det er hans problemer med sjalusi. Han er en enormt sjalu person. Han tåler lite at jeg prater med andre gutter eller menn, og vil ofte vite hvem jeg har pratet med og om hva - han må generelt ha en del kontroll for å føle at han kan stole på meg. Disse tillitsproblemene tror jeg kommer fra tidlig begynnelse av forholdet vårt, fordi da var jeg interessert i en annen, og så ikke at min nåværende kjæreste var gal etter meg og hadde vondt av å se meg være ute etter en annen. Dessuten, og dette er nok en stor årsak til sjalusien, så er jeg hans første, mens jeg selv har lagt med fire andre før, (noe jeg dessverre angrer mye på). Han har enorme problemer med min fortid, og kan bli stille i flere timer og dager hvis han tenker for mye på det. Han føler jeg er hans, og ser bokstaveligtalt rødt av tanken på at flere andre var der først. Dette har jeg ubeskrivelig vondt av.Mitt spørsmål til deg er hva kan vi gjøre med dette? Hvordan kan vi jobbe sammen for at han skal kunne ha det bedre i forhold til usikkerhet og sjalusi? Verken han eller jeg har noen gang vært utro, allikevel vet jeg at han til stadighet er redd for at jeg skal være det. Vi har pratet mye om sjalusien, og han er fullt og sårt klar over at dette sliter veldig på oss, og jeg kan se at det sliter enormt på ham. Jeg vet at han ikke har lyst å være slik eller ha det på den måten, og at han kunne gjort mye for å slippe disse følelsene. Ellers er han nemlig den beste og mest kjærlige personen noen kunne bedt om. Jeg kan se at han høres farlig kontrollerende ut, men alt dette er på en veldig vond og sår måte, aldri en sint eller truende måte.Håper virkelig du har noen gode ord til dette, for jeg vil ingenting annet enn at han skal ha det bra og at dette skal fungere. Takk på forhåndHer er det veldig viktig å ha klart for seg at det er han som har et problem, ikke du. Du kan ikke ha ansvaret for å gjøre ham trygg. Han må håndtere sjalusien sin selv, uten at du skal begrense deg eller la deg kontrollere av ham. Vær nøye med å sette disse grensene, for det kommer ikke til å hjelpe at du prøver å tilpasse deg, og så prøver du kanskje enda mer, og til slutt har du gitt avkall på alt for mye av ditt eget liv. Du er ikke "hans", det er en tankegang fra en annen tid! Så rådet mitt til deg er at du ikke gjør noe som helst med din egen hverdag, men legger hele ansvaret tilbake til ham. Nå høres jeg nok streng ut, og det er jeg også, for jeg har sett dette gå så veldig galt så mange ganger. Du skal selvfølgelig behandle ham bra, selv om du er tydelig. Du kan si at du skjønner at han har det fælt og at han blir sår og trist, men at du må ha lov til å leve normalt, slappe av og møte folk. Hvis dette blir helt umulig for ham, er det bedre at han får hjelp hos en psykolog enn at du skal "ofre deg", for det kommer uansett ikke til å hjelpe. Han får ikke tillit av å ha kontroll. Tillit er å stole på deg uten å ha kontroll, det. Det er dette han må lære seg å våge.Frustrert, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0019.10.2012 / kFriday. 09:55Hei Peder :) fantastisk side!Jeg har et lite problem. Kjæresten min og jeg har vært sammen i 5 mnd nå. Vi har et avstandsforhold, noe jeg synes funker greit. Det som jeg irriterer meg over og synes er veldig stress, er at kjæresten og jeg sender sms hver morgen og holder på utover hele dagen. På kvelden skyper vi som regel. Jeg synes dette blir bare en stressfaktor med disse sms da jeg er i forelesningstimer og slikt. Jeg har tatt det opp med han at jeg blir stressa av alle disse, men det har ikke bedret seg. Jeg skjønner nå at han har behov for mer kontakt, noe jeg ikke har. Jeg kunne tenke meg å bare snakka til kvelden. Han spør hva jeg gjør, hvilke timer jeg har osv. Jeg prøver å drøye med å svsre, men da sender han enda fler. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Det virker som han er mer "avhengig" av meg. Jeg er selvfølgelig glad i han og alt det der, men jeg føler jeg skyver meg mer unna pga dette. Jeg føler han skal ha "kontroll" over meg! Han har ikke god kontakt med foreldrene som jeg har, kanskje det er derfor han oppfører seg slik? Han sier jeg er alt for han og at hjertet slår for meg. Det begymrer meg veldig at han sier det. Jeg har supre venninner, men merker han blir litt rar når jeg vil prioritere de. Har du noen råd og forslag om hva som kan gjøres? Er det bare jeg som overreagerer?MVH jente 19 årDet kan veldig godt hende at du har rett i at dette er et slags forsøk på å holde kontroll over deg. Det er generelt ikke et så godt tegn at du er "alt for ham" - det blir garantert slitsomt hvis han ikke har noe annet liv enn det du kan tilby ham, og særlig hvis han blir bekymret og prøver å "sikre seg" at han har deg. Skummelt spor å begi seg inn på, så det er bra at du ser tegnene og tar dem på alvor! Jeg har et veldig konkret og enkelt råd. Skriv eller si til ham at du ikke kan svare på sms'er hele dagen, og bestem deg for hvor ofte og når du kan svare. En eller to meldinger om dagen, for eksempel en tidlig på kvelden og en seint, kan jo være et forslag...? Det er opp til deg. Hovedpoenget er at du så må holde deg strengt til dette. Ikke svar utenom det du har bestemt, uansett hvor mange meldinger han sender. Nå er det jo sånn at hvis du ikke svarer, maser han, og da svarer du. Bryt dette mønsteret. Svar til samme tid uansett hvor mye eller lite han maser. Han kommer til å slutte å mase når dette ikke lenger fører til at han får belønning fra deg. Dette er ikke så enkelt som det høres ut å få til, men motivasjonen din kan være at du er nødt til å sette denne grensen nå, ellers blir det enda vanskeligere seinere.porno?, innsendt av jente 21Dato: 01.02.2013 / kl.13:0019.10.2012 / kFriday. 10:17Hei!Jeg er en jente på 21 år, og har et problem ang kjæresten og porno. Vi har nylig flyttet inn sammen, og jeg har, med uhell, funnet ut at han ser på porno regelmessig (ofte flere ganger i uken), og har oppdaget at han av og til søker etter heite kjendiser på disse stedene. Så mitt spørsmål er egentlig om dette er et problem, eller er jeg bare prippen om jeg ikke tåler at han ser på det? Han viser hele tiden at han bryr seg om meg og vi har det bra sammen, og han har på ingen måte uttrykt at det er noe gale i forholdet. Jeg ble usikker og samtidig sjalu da jeg fant det ut. Ser han på porno fordi han ønsker å ha sex med de jentene der, eller bare fordi det er befriende å av å til kunne kose med seg selv uten noe ansvar for den andre parten? (Det siste forslaget har jeg forøvrig full forståelse for) Jeg kan ikke spørre han rett ut heller for han vet ikke at jeg vet at han ser på det. Har også lest mange steder at folk mener porno er mye bedre enn utroskap! Men kan dette da sammenlignes? Og ser de fleste menn som har samboer på porno? Beklager for en kronglete beskrivelse og mange spørsmål på en gang. Men ønsker bare å høre om du tror dette bør sees på som et problem, for jeg har det ellers helt fantastisk med han!Hååper på svar, da jeg går å grubler mye på dette om dagene! På forhånd tusen takk:) Du er vel ikke prippen, du har jo lov til å mislike porno og at kjæresten din ser på det, men samtidig er det veldig normalt, det han gjør. De fleste menn (og etter hvert ganske mange damer) ser på porno av og til, uten at de legger så mye i det. Det er bare en form for underholdning der og da. Det er altså sjelden noen saklig grunn til å være sjalu, i den forstand at du trenger å bekymre deg for at han egentlig vil ha en annen eller noe annet. Når du grubler såpass som du gjør på dette tror jeg det beste hadde vært om du kan snakke med ham om dette, og få litt bedre greie på hva porno egentlig betyr for ham. Prøv å ikke gjøre det til en konfrontasjon. Si til ham at du vet at han ser på porno og at dette gjør deg usikker, rett og slett, så får han prøve å gi deg et slags svar.sex-effects, innsendt av jente21Dato: 01.02.2013 / kl.13:0019.10.2012 / kFriday. 12:09Hei Peder!Kan man ejakulere uten å få orgasme? Jeg tenker da på damer, hihi!Jeg blir ofte veldig våt under sex og han får magen klissvåt, spesielt hvis jeg sitter oppå. Når jeg kjenner det kommer ut, får jeg en god følelse gjennom kroppen, men det er liksom ikke en orgasme.. Derfor lurer jeg ;)Jeg har aldri hørt om at kvinner ejakulerer uten å ha orgasme, men jeg antar at dette kan være fysisk mulig...? I utgangspunktet vil jeg vel tenke at det du har er en form for orgasme, men det blir jo litt rart å skulle definere fra sidelinjen hva som egentlig skjer med deg. Gitt opp menn, innsendt av MegDato: 01.02.2013 / kl.13:0019.10.2012 / kFriday. 12:11Jeg har ikke noe forhold til menn jeg.Det var en mann som jeg ble lurt av, han sa at vi kunne ha sex og bare det. Jeg ble selvfølgelig forelsket i ham.Han sa at hvis vi hadde mer sex da ville han sikkert bli forelsket i meg etterhvert, etter en stund gikk jeg videre og traff en som var så totalt ulik meg som det går an. Da hadde jeg prøvd en stund med disse forholdstingene og fant ut at jeg var lei.Jeg vet at jeg har mine utfordringer her i livet men.jeg ser bare på venner som får familie, og jeg står utenfor alt det.Før har jeg slitt mye med meg selv, det gjør jeg forsåvidt nå også. Men det gjør vondt å stå utenfor dette hele veien.Det må vel kunne være mulig å gjøre noe?Jeg går til psykolog, men der er fokuset bare på behandlingen som ikke kan romme så veldig mye mer i løpet av den korte tiden behandlingen er.Selv om det er sårt for meg, så er jeg veldig flink til å finne på ting med meg selv og sitter ikke å depper. Men dette er noe jeg gjerne vil prøve å endre. Jeg har masse venner og mange interresser, men jeg føler meg ikke helt hel.En ting er å ikke få til dt med kjærester, men det er ikke så moro å stå utenfor familie og sånn.Jeg har forsåvidt gjort det hele livet, men hvis jeg gir opp bare fordi at det har vært trøblete så er det leit.Hilsen megUt fra det du skriver tenker jeg at problemene du har i parforhold henger sammen med problemer du har hatt før. Så urettferdig er dessverre verden. Å "få det til" i et forhold handler mye om å kjenne selv hva som er godt for deg, hva du vil ha og hva som ikke er greit, mens det blir vanskelig hvis du ikke har så godt tak i deg selv. Da er det lett at man tilpasser seg for mye og godtar ting som ikke er greit, sånn det høres ut som at du gjorde med han fyren som lovet mer enn han kunne holde. Jeg synes det er synd at det ikke er plass til dette temaet i behandlingen du går i, det burde det absolutt ha vært, men jeg håper at det dere jobber med også kan ha en virkning på forholdet ditt til menn. Hvis du får bedre grep om dine egne følelser, behov og ønsker, blir det også greiere å få til et forhold. Og stikk motsatt: hvis du jobber med å få det bedre i parforhold, vil dette også hjelpe på andre problemer du måtte ha. Som psykolog er jeg alltid opptatt av å snakke om det klienten min er opptatt av, at klienten selv bestemmer hva som er viktig - sånn håper jeg at psykologen din tenker, også!Uten tittel, innsendt av AneDato: 01.02.2013 / kl.13:0019.10.2012 / kFriday. 13:12Hva liker gutter best i sengen? Og hvordan eventuelt gjør en det godt?Det er forskjellig hva menn liker, akkurat som kvinner - men alle liker oppmerksomhet og at den andre viser at hun eller han har lyst. Det beste rådet mitt er at du spør ham hva han liker, eller, hvis du synes det er vanskelig å spørre direkte, prøver deg fram og sjekker responsen hans. Han vil garantert like at du er interessert og gjerne vil gjøre det godt for ham. Lysten og viljen er viktigere enn teknikk og fancy stillinger og sånt.underlivstrøbbel, innsendt av j20Dato: 01.02.2013 / kl.13:0019.10.2012 / kFriday. 13:28Hei!Etter sex kan jeg hovne opp i kjønnsleppene og rundt skjedeinngangen, samt at jeg får små rifter i mellomkjøttet. Hva kan dette skyldes? Jeg blir forresten våt nok før vi starter.Etter sex kan jeg også ha vondt inni meg i flere dager, en slags vond stikkende følelse. Kan det være pga livmorhalstappen eller?Takk for svar, og god helg :)Dette vil jeg anbefale deg å ta med fastlegen eller gynekologen. En enkel regel: hvis det kjennes rart, ser rart ut eller lukter rart, gå til legen!Ta sjansen? , innsendt av EvaDato: 01.02.2013 / kl.13:0019.10.2012 / kFriday. 13:49Hei ! Jeg har holdt på med en gutt en stund nå, så har det vist seg at han har følelser for sin ekskjæreste. Men begynner og komme over henne, og vil prøve med meg- Jeg liker han veldig godt, men hva bør jeg gjøre ? Vanskelig å si, det kommer jo helt an på hva slags følelser han har, og hva han velger å gjøre med dem. Det er selvfølgelig lett for meg å si, men kan du ikke bare prøve, da? Gå på en date eller noe og se hva som skjer?Tung i baken, innsendt av LubbenDato: 01.02.2013 / kl.13:0019.10.2012 / kFriday. 13:55Jeg og kjæresten min har en ganske svakt sexliv for tiden. Dette er mest trolig pga svikt fra min side. Jeg er veldig dårlig når det kommer til sex. Jeg er treg og klarer ikke å tilfredsstille han. Hvordan trening kan jeg ta for å bli bedre? Jeg er ikke helt sikker på hva du mener, jeg. Er problemet at du er overvektig? Det er litt tabu å snakke seriøst om det (men det er veldig lov å tulle med det, liksom!), men overvekt kan være et stort problem for sexlivet. Det kan være fysisk vanskelig å få det til, man beveger seg gjerne dårligere, og mange føler seg ikke særlig attraktive. Ved svær overvekt kan man også få hormonforstyrrelser og diabetes, som forstyrrer sexdriften. I så fall er det en god idé å trene, men jeg har ikke særlig greie på trening - spør min kollega Ina! http://www.kk.no/903778/har-du-sporsmaal-om-trening-og-kosthold Hvis du med "treg" mener "kjedelig" eller "lite kreativ" eller noe sånt, handler det vel mest om å slippe seg litt fri, og ikke minst om å kommunisere med partneren din. Spør ham hva han liker, prøv deg fram, få tips av ham - han burde jo ha all verdens motivasjon for å svare og hjelpe til!

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer