Spørsmål: Jeg ble skilt for fem år siden på en traumatisk måte etter å ha vært lykkelig gift, trodde jeg, i mange år. Jeg brukte lang tid på å komme over skilsmissen, følte meg lurt og vraket. Heldigvis fikk jeg god hjelp av familierådgiver og lege, venner og familie. Jeg har også et nært og godt forhold til min voksne datter, mens faren har liten kontakt med henne. Så kommer problemet. To år etter skilsmissen møtte jeg en mann som viste meg interesse. Han begynte å be meg ut. Jeg sa klart fra at jeg ikke var klar for et nytt forhold, men at vi kunne treffes som venner. Vi holdt det på et vennskapsnivå i et halvt år, så ble vi kjærester. Vi er sammen i helgene, i ukedagene bor vihver for oss. Det første året var veldig bra. Han er tålmodig og snill og vil meg godt. Etter det første året begynte han plutselig å drikke mye mer alkohol enn han gjorde i starten. Jeg drikker lite og forventer ikke at han skal holde det samme nivået, men jeg blir urolignår jeg ser den mengden han konsumerer hver helg. Fra fredag ettermiddag til søndag kveld har han drukket en hel flaske konjakk og tre liter vin. Jeg tror han drikker i ukedagene også. Hvor mye vet jeg ikke, men jeg hører det på stemmen når vi snakker i telefonen. Jeg har tatt det opp med ham flere ganger. Når han drikker såpass mye, blir han veldig trøtt. Fredagskvelden og lørdagskvelden sovner han som regel mellom klokken 21 og 22. Dette synes jeg er kjedelig. Han har lovet å drikke mindre, men er ikke innstilt på å redusere inntaket i vesentlig grad. Han vil forbeholde seg retten til å kose seg, sier han. Han hevder også at inntil nå har alt skjedd på mine premisser. Jeg skjønner at han føler det slik, men i starten av forholdet vårt måtte jeg ha tid på meg. Jeg var veldig redd for å innlede et nytt forhold, og jeg forklarte ham grunnen til det. Han ønsker at vi skalflytte sammen og være mer sammen i uken, men jeg har sagt at så lenge han drikker så mye, ønsker jeg ikke det. Jeg er jo blitt veldig glad i denne mannen. Vi har det så utrolig fint når han er edru. Vi har fine samtaler, og vi har det godt på alle mulige måter. Men alkoholen ødelegger mye for meg. Jeg er lei meg på hans vegne også. Jeg unner ham alt godt, men jeg klarer ikke å forholde meg til alkoholforbruket hans. Han synes jeg er veldig vanskelig. Jeg tror ikke dette forholdet er noe å satse videre på, men jeg er redd for å bli alene igjen også. Innerst inne vet jeg at dette bør ta slutt, men jeg henvender meg til deg for å få noen gode råd.UsikkerSvar: Jeg råder deg til å stole på din egen vurdering i denne saken. I og med at alkohol ikke er noen livsnødvendighet for noen av oss, viser hans holdningi bunn og grunn at alkoholen betyr mer for ham enn du gjør. Hans alkoholkonsum er langt forbi det stadiet man kan kalle å kose seg. Han kan godt være på vei inn i et alvorlig misbruk hvis han drikker så mye i ukedagene at du kan høre på ham at han er påvirket. Tar han ikke rev i seilene nå, er det en risiko for at forbruket hans bare vil øke og øke.Med ditt syn på alkoholbruk, som jeg støtter fullt ut, vil du ikke få det godt ved å leve sammen med en mann som daglig drikker mer enn du kan godta. Hva kan han gi deg i lengden når flasken betyr så mye og han attpåtil sovner klokken 21? Når mannen brukerdin grensesetting i starten av forholdet som et argument for at nå må han også få gjøre som han vil, synes jeg han blander kortene. Det er rett og slett en lite voksen måte å argumentere på. Du har vært ærlig og ryddig overfor ham, og han må selv ta ansvar for at han valgte å holde på deg. Skadelig alkoholbruk, som påvirker forholdet deres på en svært negativ måte, er noe helt annet enn å la et forhold få utvikle seg i en takt som passer.Det finnes eksempler på alkoholmisbrukere som først er blitt motivert til å stoppe denoverdrevne drikkingen når partneren deres har satt stopp, nå vil jeg ikke mer. Så lengepartneren finner seg i misbruket ved å bli i forholdet, er ikke motivasjonen hos drankeren sterk nok til å gjøre noe med situasjonen. Når han får kniven på strupen, forstår han i noen tilfeller alvoret og starter arbeidet med å bli kvitt misbruket. Det kan hende du hjelper både ham og deg selv ved nå å avslutte forholdet midlertidig, men samtidig holde døren åpen for en fortsettelse hvis han kan bevise at du betyr mer for ham enn flasken.Jeg synes du skal si til ham at du er glad i ham, og at dere har det fint sammen når han er edru. Men du kan ikke se for deg en framtid med en mann som drikker mye mer enn du liker, og derfor avslutter du nå. Hvis han vil ha et forhold til deg, må han bevise at han kan drikke med måte. Dersom du velger å følge mitt råd, bør du gi ham en tidsfrist. Det kan jo tenkes at du kan bli interessert i en annen mann og ikke vil føle deg bundet av noenavtale med ham.Åsa Rytter Evensensamlivsrådgiverasa@kk.no