Spørsmål: Jeg har en søster som alltid har vært kjeftete, sjefete i tillegg til at hun er lystløgner og sladrer på andre. Hun forventer at alle skal gjøre som hun kommanderer, og blir forbannet dersom noen sier henne imot eller prøver å diskutere. Vi er en stor familie, men de andre bagatelliserer problemet og ignorerer oppførselen hennes. Dersom hun blir konfrontert med noe hun har gjort, later hun som om det ikke har skjedd eller som om det ikke var henne, eller så blir hun forbannet og beskylder anklageren for fæle ting. Hun har skjøvet de verste syndene sine over på meg ved å fortelle andre at jeg har gjort ting hun selv har gjort. Hun liker også å kjefte på familie og venner foran andre. Og hun kan si forferdelig sårende ting og så le det vekk etterpå, eller si «jeg bare tuller», liksom for å avvæpne meg. Jeg føler at hun terroriserer meg. Hun er ikke så ille mot de andre i familien, kanskje det er fordi de andre er gutter? Nå klarer jeg å unngå henne ganske bra, bortsett fra i familiesammenheng. Dessverre får jeg ingen støtte fra resten av familien dersom jeg prøver å forsvare meg mot angrepene hennes. Da får vi beskjed fra min far om at vi må slutte å krangle. Er det mulig for deg ut fra dette brevet å fortelle meg om hun er psykopat? Hvordan skal jeg klare å takle henne, og finnes det noen måte å få henne til å bli «snill» på? Håper desperat på svarSvar: Jeg kan ikke si om søsteren din er psykopat eller ikke uten å ha hatt direkte kontakt med henne. Psykopati er det vi på fagspråket kaller dyssosial personlighetsforstyrrelse. Den dyssosiale har problemer med å innrette seg i det sosiale fellesskapet. Han eller hun har liten forståelse for andres følelser og er likegyldig til sosiale forpliktelser. Den dyssosiale har også ofte aggresjonsproblemer og fraskriver seg ansvaret for de problemene dette lager for andre. Det er krevende å leve tett på noen som har slike problemer. Det er forvirrende og utrygt når andre ikke følger vanlige sosiale spilleregler. Da kan vi trenge bekreftelse på at vi har god grunn til å reagere. Noen ganger har diagnoser denne funksjonen. De gir en slags støtte for at vi utsettes for noe ekstremt. Men kanskje kan du hente bekreftelse på det du opplever andre steder? For det er klart at du trenger støtte når du føler deg utsatt, trakassert og maktesløs. Finnes det noen andre utenom familien som kan ha sett det samme som deg? Det er mye styrke å hente i det å dele med en annen som du kan stole på. Det er ikke ditt ansvar å gjøre søsteren din snill. Voksne mennesker forandrer seg sjelden med mindre de selv setter inn en betydelig innsats. Spørsmålet blir heller hvordan du skal beskytte deg selv mot det du opplever som trakassering. Ta et oppgjør med hvor mye hun skal få påvirke deg. For det første kan du øve deg på å ikke gå så detaljert inn i det hun beskylder deg for. Ikke let etter motargumenter, og ikke forvent at hun skal høre på deg. Slik unngår du å bli fanget i kraftfeltet hennes. Hvis du skal si noe, kan du gjøre det enkelt ved å konstatere at du ikke vil være med på det hun sier eller gjør. Tenk deg at du har et usynlig gjerde rundt deg som hun uansett ikke kan trenge gjennom. Du vet hva som er sant om deg selv. I etterkant kan du snakke med en innvidd om det du opplevde. Samle inntrykk og styrk deg selv gjennom støtte fra andre. Hanne Weie OddliPsykologhanne@kk.no