Jeg har lenge næret en dyp, ektefølt forakt for realitysuksessen Big Brother. Ikke fordi jeg synes det er umoralsk eller fordi jeg bekymrer meg for deltakernes eksponering og mentale helse. Det kunne ikke brydd meg mindre. Nei, det er den enorme kjedsomheten ved programmet som har plaget meg, til en slik grad at jeg så godt som aldri ser på. Nå er det på tide med forandring. Jeg har nemlig fått øynene opp for den flotte innsatsen programskaperne gjør for samfunnet. Nylig ble det nemlig kjent at Big Brother tar inn sin tredje kriminelle deltaker, norske Sami. Fra før huser Big Brother-bygget narkodømte Jessica og voldsdømte Samuel, begge fra Sverige.Her har vi en herlig kombo: farlige menn, og glamourmodellene som elsker dem. En fersk undersøkelse viser at 7 av 10 norske kvinner faller for såkalt «feil» menn, noe seksuell praksis i realityhuset da også har illustrert.Vi applauderer TVNorge og de øvrige Big Brother-produsentene. Dette er storartet på alle måter, og vi ser for oss at konseptet kan videreutvikles og beholdes året rundt. Dytt alle kriminelle inn i Big Brother-huset! Samfunnet vil spare penger på fengsler, folket underholdes og kan gå trygt hjem etter tv-kvelden og de kriminelle kan ikke finne på sprell all den tid de er overvåket døgnet rundt. Har man de kriminelle stua sammen til allmenn forlystelse, vil den preventive effekten bli stor. Jeg tviler på at tv-seerne opplever Big Brother-deltakerne som personer hvis oppførsel frister til etterfølgelse, så dette blir topp. Jeg ser også for meg at folket kan ha avstemminger om hvem som skal inn og ut av huset, og forventer mye baluba og leven når David Toska og hans kumpaner skal inn. Nokas-gjengen har dessuten allerede tilpasset seg Big Brothers laidbacke klesstil, så overgangen blir nok smertefri. Alle hjerter gleder seg.Hvem trenger vel Bjørnøya når vi har Big Brother?