1. Adjø, strømpebukser
Jeg hater strømpebukser. Haterhaterhater! De passer aldri. Enten er de for små, så man får strømpebukseskrittet halvveis nede på låret, eller så er de for store, slik at linningen kan trekkes opp over puppene. De gnager og irriterer og vrir seg og ryker på de mest upassende tidspunkter, og skulle jeg være så heldig å finne et merke som funker, så kan du ta gift på at de koster 200 kroner paret og ryker etter to gangers bruk. Argh! Men nå er det vår, og etter en liten omgang med selvbruner og barberhøvel, kan jeg gå med skjørt uten tvangstrøye under. Nydelig!
2. Menn som blotter armene
Ååå. Finnes det noe bedre enn sterke, fine mannearmer? Når menn plutselig kaster vinterjakka og tar frem t-skjortene, blir jeg helt matt av lykke. Fine mennene. Fine armene. Nam!
3. Ekstrem hudfargeforvandling
Det er mulig at det er både in og fint og alt sammen å være blek, men jeg foretrekker i sannhet å være brun, i alle fall i ansiktet. Så ligner jeg ikke så mistenkelig på en torskefilét med øyne. Det er nesten så man kan mistenke meg for å ha et bittelite friskus-gen når jeg er brun. Med frisk hud begrenser også smikeprosessen om morgenen seg til et vift med mascarabørsten, noe som betyr at jeg kan sove mer. Å, elsker å sove. Hurra!
4. Det late liv på utekafé
Å sitte på utekafé kombinerer flere av mine favoritt-ting: jeg kan bli brun, drikke kaffe og se på menn med nakne underarmer. Og jeg trenger ikke ha på strømpebukser mens jeg gjør det. Det er faktisk bedre enn et Kinder-egg.
Leve våren! Nå gjelder det bare å finne en vårmann med fine underarmer som det går an å flørte litt med. For det hører ihvertfall våren til.
Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no
