Det gikk ikke mer en to måneder fra han fikk kreftdiagnosen til vi gravla ham. Men på en måte er det bra at jeg er alene. Jeg tror jeg trenger tid til å tenke over ekteskapet mitt, gråte og savne, men også kjenne på den friheten som nå ligger foran meg.
Jeg vet det høres merkelig ut å snakke om frihet når man nettopp er blitt enke, og jeg har litt dårlig samvittighet for å tenke slik. Grunnen er vel at jeg hadde en mann som til tider var ganske vanskelig, og som utvilsomt var krevende.
Han hadde en ledende stilling med mye representasjon, og det var forventet at jeg skulle stille opp blid, velstelt og imøtekommende. Jeg har måttet fire på mange egne ønsker for å unngå krangel og bråk i hjemmet. Seksuallivet vårt var aldri til særlig glede for meg. Han var klossete på det feltet. Nå kan jeg gjøre som jeg vil.
Jeg hadde i ungdomstiden en kjæreste, den første jeg elsket og som jeg elsket med, og han var en følsom og vidunderlig elsker, men han skulle studere flere år i utlandet, så vi gled bort fra hverandre. Jeg giftet meg med min mann, han fant en kvinne i landet han studerte.
Helt tilfeldig fikk jeg nylig vite at han ble skilt fra sin kone for et par år siden. Det var hun som gikk. Jeg fikk også tilfeldigvis vite at han har kjøpt hytte ikke så langt herfra, og at han foreløpig lever alene.
Jeg har så lyst til å ta kontakt med ham! Jeg har aldri glemt det vi hadde sammen, har tenkt på ham med jevne mellomrom i alle disse årene, selv om vi ikke har snakket sammen siden våre veier skiltes. Jeg må innrømme at jeg dagdrømmer om at vi kan bli kjærester igjen.
Jeg skammer meg over slike fantasier, og jeg er helt klar over at jeg ikke bør ta opp forbindelse med en ny mann så kort tid etter at min egen døde. Men jeg er fremdeles en ganske ung og varmblodig kvinne.
Jeg lengter etter å være nær en mann igjen, både kroppslig og mentalt. Jeg har nettopp gått en kveldstur forbi hytta til min ungdomskjæreste. Hvordan skal jeg la ham få vite at jeg er like i nærheten? Jeg vil nødig virke som en påtrengende, enslig kvinne.
Kan du gi meg noen råd om hvordan jeg kan legge ut mine garn på en klok måte, uten å virke altfor ivrig og uten å støte mine nærmeste.
Enke
Svar: Det er bra du vet hva du ønsker deg, og at du planlegger hvordan drømmer kan bli realiteter. Jeg tror ikke du er den eneste som kort tid i enkestanden begynner å tenke på en ny mann og en ny framtid.
Når det gjelder fantasiene om gamlekjæresten, er det klokt av deg å overveie en fornuftig strategi. For menn med en viss erfaring er det enkelt å gjennomskue kvinner som er ute etter en mann.
Du bør vokte deg for å virke for ivrig, både av hensyn til deg selv og til ham. Du vet jo ikke hvem han nå er etter så mange år, han kan ha forandret seg betydelig. Overfor ham bør du utvise alminnelig takt og høflighet.
Jeg har følgende forslag: Du ringer ham, eller oppsøker ham, forteller ham at dere nå er hyttenaboer, at du har hørt at han er alene og at du gjerne vil invitere ham over på et glass vin en kveld fordi du også er alene nå og gjerne vil ha litt selskap.
Hans svar på din invitasjon vil fortelle deg mye. Sier han ja takk, er det greit. Du serverer en passe mengde vin, du oppfører deg vennlig og interessert, men passer på å holde det hele på et plan som passer seg for venner som ikke har sett hverandre på noen år.
La ham slå an tonen, lytt til ham og følg gjerne opp trådene hans, men pass på å ikke legge opp til mer sentimentale minner enn han inviterer til. Drikk ikke mer enn at du har full kontroll. Overlat neste trekk til ham.
Hvis han går uten å antyde nytt møte, er det selvsagt svært skuffende, men la det bli med det. Han kan jo komme igjen. Sannsynligvis vil han ønske tid til å tenke over hva dette kan brygge opp til.
Avslår han invitasjonen din med en eller annen forklaring, bør du bare akseptere og trekke deg tilbake. Da vet han at du er der, du har fortalt ham hvor du bor, resten er eventuelt opp til ham. Lykke til!
Åsa Rytter Evensen
Samlivsrådgiver
asa@kk.no
