Spørsmål:Jeg er trofast leser av KK og må si at jeg som kjæresteløs og enslig ikke synes det er særlig motiverende å lese i spalten din om alle som er i parforhold, og som lurer på om de skal gå eller bli i forholdet. Jeg sliter med ensomhetsfølelse og føler meg så alene om alt jeg gjør. Selv er jeg 31 år gammel, søt, hyggelig, slank, har høyere utdanning, fast jobb som jeg trives i, trener tre ganger i uken, har egen leilighet, leser bøker og aviser og er ellers et normalt, sosialt og oppegående menneske. Er også aktiv i en frivillig organisasjon. Mitt problem er at det ikke er noen kjekke, oppegående, single, sympatiske gutter på min alder der ute, i alle fall ikke som jeg treffer på. Ser jeg en kjekk gutt et sted, kan jeg banne på at han er i et forhold allerede. Jeg har prøvd nettdate og speeddate. Mine venninner har bare venner som er i parforhold, så det er ikke mulig å treffe noen gjennom dem. Nå er det ikke slik at jeg er venninneløs, men alle er opptatt med mann og barn. De kjøper seg rekkehus i boligstrøk hvor det er små barn, prioriterer vennemiddager med andre par som har barn, og de reiser på Syden-tur med andre småbarnsfamilier. De har ikke behov for å gå på kafé eller være sosiale på samme måte som meg. Jeg synes ikke at det er et for høyt krav å ønske seg en som er singel, barnløs, holder kroppen i form og har orden på privatøkonomien. Dette har jeg ikke tenkt å fire på heller. Jeg liker ikke så godt å gå ut på byen. De som tar kontakt da, er som regel fulle og gjerne i et forhold, men er ute etter uforpliktende sex fordi de ikke får noe hjemme. De som sikkert ikke har mot til å ta kontakt, står bare og glor og venter at jentene skal ta initiativet. Selv er jeg ikke redd for å ta initiativ, men er lei av at gutter gjerne vil ha en som er kostbar og skal gjøre seg attraktiv for at gutter skal ha noe å jobbe med. Tydeligvis har ikke «den rette» reket forbi meg på sin vei. Min opplevelse av singellivet er at det er utrolig trist å våkne opp en lørdag morgen og lage frokost til seg selv, ikke ha noen å diskutere nyhetene i avisen med, ingen å stikke en tur ut på kafé eller kino med på impuls. Når regningene dumper ned i postkassen, hvor greit hadde det ikke vært å ha hatt en å dele det med? Ingen ønsker vel å sitte alene en lørdag kveld, spise taco og se på en dårlig film på TV3? Kanskje de som er i parforhold kunne bli flinkere til å inkludere de som er ufrivillig single, så ville det ikke føles så vondt ikke å ha en å dele hverdagen med? Ensomhetsfølelsen er like ille som å være i et forhold som ikke fungerer.
Lille My

Svar: Din oppfordring til at mennesker i parforhold kunne bli flinkere til å inkludere de som er single, er noe mange av oss kan legge oss på sinnet. Om en venn er frivillig eller ufrivillig singel, er ikke godt å vite. Uansett bør en singel venn inkluderes i vennekretsen, i sosiale sammenhenger og selskapelige sammenkomster. Har du tenkt over at du også kan invitere dine venninner med ektefeller til middag eller fest hjemme hos deg? Eller hva med å invitere noen få venner med barn til søndag middag etter turen? Det kan kanskje åpne dører, at du er den som tar initiativet? Jeg skjønner at det er sårt, vanskelig og kjennes ensomt å være singel når du så gjerne ønsker deg en å dele livet med. Du er svært bestemt på hva du krever av en mann, og det kan muligens hindre deg i å finne en det er verdt å satse på. Muligens virker du avvisende hvis en mann som ikke helt har det utseendet du ønsker, ser på deg med interesse. Det er ikke alltid de peneste mennene er de mest sympatiske, så vær åpen for at en alminnelig utseende mann kan være en interessant mulighet. Det er fint at du tar initiativ overfor menn. Du må bare ikke la det skinne igjennom at du er på jakt, det virker skremmende på mange. Det er dumt, men fremdeles er det mange menn som foretrekker å være jegere. Skal du virke tiltrekkende på andre, tror jeg det er veldig viktig at du gir inntrykk av å trives med deg
selv. Det er jo mye som er kjempefint i ditt liv. Tenk mye over hvor heldig du også er, selv om den rette ennå ikke har innfunnet seg. Du er fremdeles ung, og han kan dukke opp, på en fjellvandring, på et kurs, i foreningen der du jobber, eller når du aller minst venter det. Jeg ønsker deg lykke til og håper at «den rette» veldig snart krysser din vei.

Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no